View Full Version : Langt, langt vekk med lang, tung ting
God dag fra SAS-loungen på OSL, hvor jeg sitter og venter på boarding for LH861 til Frankfurt. Streiken uteble, og selv om jeg aldri var noe bekymret for fuelstreiken erdet godt å vite at cateringen er oppe og går manfor en gangs skyld flyr C.
Har om lag seks timer i Senator-loungen i Frankfurt før neste flight, oppdatering kommer da.
Da var man på plass i Senator-loungen i terminal B på Frankfurt. Her skal jeg tilbringe ca. fire timer til før en lang tung ting skal ta meg langt, langt vekk.
Men la meg starte fra begynnelsen; etter å ha lest mange herlige trip reports fra flypratere som hadde benyttet seg av 100% tilbudene til US Dividend Miles begynte en stemme i hodet mitt å jamre "meg også, meg også, jeg viiil også". Vel, som tenkt, så gjort. 50 0000 peong ble kjøpt, og vips så sto det 100 000 på kontoen. Senere fikk jeg også et targeted tilbud om å kjøpe ytterligere, og fyllte da opp til 110 000. Dette var vel i 2011 en gang...
Det passet seg liksom aldri med tur, så poengene ble stående på kontoen. Jeg følte imidlertid etterhver at de burde brukes, blant annet forsvant jo muligheten til å fly LH First fullstendig, og jeg var red flere selskap ville følge på. Etter X antall øl rett over nyttår nevnte jeg DM-dealen for en kompis, som tente på ideen. (Det er det forsåvidt flere som har gjort, de har bare ikke gjort noe mere...) Han meldte seg inn i DM, men bare noen dager senere fikk jeg et nytt targeted tilbudt om 100% bonus, noe han ikke fikk. Vi ble derfor enige om at jeg skulle kjøpe poeng og booke for oss begge.
Det ble ganske tidlig klart at de mest fristende tilbudene var ANA til/fra NRT med 777-300, TG til/fra BKK med A380 og OZ til/fra SEL med 747-400.
Etter mye om og men fant vi noen datoer med tigjengelige bonusseter som passet oss begge (slettes ingen lett oppgave).
Vi håpte i utgangspunktet på å kunne fly til Tokyo med ANA First Square, deretter UA 777 i GlobalFirst til SEL, OZ 330 i Business til HGK, og deretter TG A380 til BKK og videre til CDG eller FRA.
Har lest mange historier om folk som har havnet hos bookingagenter som har vært fullstendig clueless både med tanke på geografi og bookingregler, men så heldige var ikke vi. Ringte boookingtelefonen i USA, mulig det var en tabbe.
Etter å ha blitt brutt en gang, og dessuten fått klare "No Sir, that's not a valid routing" to ganger (først gang riktignok etter en nervepirrende tur vi rate desken) ga jeg opp, og tok til takke med en routing agenten forslo. Kan for øvrig legge til at US har TIDENES mest idiotiske bookingtelefon. Stemmegjenkjenningen fungerer greit, men etter å ha bekreftet at man vil fly fra Oslo, Norway til Tokyo Narita, Japan spør den om reisen begynner og slutter i USA... Når man i tillegg blir brutt og må ringe opp igjen blir det helt håpløst.
Del 1:
Strekning: Oslo-Frankfurt
Flightnummer: LH 861
Flytype: A320
Sete: 2F
Klasse: Business
Vel, første del av reisen gikk strengt tatt med Flybussekspressens rute F1 fra Vestre Aker kirke til Oslo lufthavn. Ankom på rute, og gikk rett til *A Gold/First innsjekkingen. Hadde tidligere fått mail om at jeg var sjekket inn på flygningen videre fra FRA, men det sto ingenting om hvorvidt dette også gjaldt OSL-FRA. LH klarte heller ikke å finne billeten min på mobilinnsjekken. Ved skranken leverte jeg "Mein Little Tank" (kofferten) og fikk jeg vite at jeg overhodet ikke var sjekket inn, men billetten lå nå der, det var det viktigste. Setevalgene mine lå også inne. Damen hadde trøbbel med printeren, men fikk boardingpasset skrevet ut av en annen noen skranker bortenfor. Kun ett pass for hele turen, og ingen fancy billettmappe. ;)
Var kjapt gjennom Fast Tracken, og meldte min ankomst i kantina. Vet ikke om jeg normalt skal ha tilgang til gullstua med *A First-billett, det står kun Gold på døra, men dette var uansett ikke noen aktuell problemstilling i dag, ettersom gullstua er under oppussing.
Etter en liten blings og et lite glass Chateau-de-Fnat 2013 var det klart for boarding.
Fant naturlig nok raskt frem til 2F. Knyttnevetesten ble bestått, men faktisk bare så vidt, de smale setene til tross. Kabinpersonalet kom rundt og tilbød oss lesestoff og puter. Takket nei til begge deler først, men angret meg og ba om en pute, da jeg hadde sovet dårlig i natt. Har ikke helt oversikt over belegget i C, men det kunne se ut som om vi satt en person per treseter, det vil si ca. 50%.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/F9B6A338-B32A-4547-A898-CA2F5E017D16-404-0000001CECE5E644.jpg
Vi var noe forsinket ut fra gate fordi vi ventet på noen passasjerer som kom med andre fly. Avgang var fra 01R, og vel oppe i marsjhøyde kom maten. Den var en slags tapas, og besto av en tallerken med to illeluktende osteterninger, en kalvekjøttbolle, og en uidentifiserbar gulgrønn gugge de kalte kyllingsalat med estragon. I tilegg var det en sjokolademousse- og bringebærkakae, og ikke mindre enn to små poser med fire-fem sjokaoladebiter i hver.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/2027EEEA-7110-4CBC-A0C7-4B2CF5E36FFF-404-0000001CF13CA55D.jpg
Jeg har fortsatt ikke lært meg å like "fine" oster, så jeg hoppet glatt over dem. Kalvekjøttbollen med paprikasaus var nyelig, bare synd det var bare en av dem. Jeg var svært skepisk til kyllingsalaten, men smakte forsiktig på den og fant ut at den fatisk var god. Kaken var saftig og god, men med all sjokoladen ble det nesten for mye søtt. Hadde gladelig byttet ut begge sjokoladeposene mot enda en kjøttbolle. Vurderte en Warsteiner som seg hør og bør på LH, men fant ut at det ville bli nok alkohol utover kvelden, så jeg nøyde meg med nok en utmerket Chateau-de-Fnat 2013. Pluss to kopper kaffe selvsagt.
Omtrent ved Hannover, rett før vi started nedstigning, kom crewet rundt med enda mer søtsaker; en liten hvit eske merket "Miles and More 20 years", inneholdene en hvit og en mørk sjokoladekule med ulikt pralinerfyll.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/FD0E0832-83C0-45E3-8090-1A1C61C695CF-404-0000001CF5241680.jpg
Purseren gikk også rundt og spurte alle passasjerene om de hadde videreforbindelser. Jeg svarte at ja, det hadde jeg, men først om seks timer. Vi var begge enige om at dette var mer enn god nok tid. Hun spurte hvor jeg skulle, og da jeg svarte Tokyo spurte hun om jeg snakket Japanske. Hun tiltalte meg med etternavn når hun tok kontakt, men var ellers ganske uformell, noe jeg likte. Har lest at mange mener servicen hos LH er veldig korrekt" upersonlig og "typisk tysk", men dette gjaldt i hvert fall ikke henne.
Vi landet i FRA på rute og parkerte ved A28. Noe av det første jeg så var denne nokså lange, veldig tunge tingen som også skulle langt, langt vekk. Men det var ikke den jeg skulle reise med...i hvert fall ikke i dag... ;)
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/2146CEA7-2E42-4765-A602-26E763A26CCE-404-0000001CF8B5F281.jpg
Deretter var det bare å labbe bort til den nye Senator-loungen på pir B. Flyet mitt videre går fra B48, så det virket som et naturlig sted å tilbringe ventetiden. ;) Hittil har jeg fått i meg vingummi, pottis og nok et glass Chateau-de-Fnat 2013, men jeg får se om jeg ikke finner meg en øl og noe med litt mer mat i snart. På den annen side vil jeg jo ikke være for mett foran neste tur...
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/B461F366-1B29-43A7-8965-9292FEBAA58A-404-0000001CFC254CDF.jpg
Og der landet den lange, tunge tingen jeg skal fly med:
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/9A449339-08AC-40E2-B1C8-AD082ECA1DCD-404-0000001CFFBE3B30.jpg
skullis85
08-04-2013, 17:45
Da var man på plass i Senator-loungen i terminal B på Frankfurt. Her skal jeg tilbringe ca. fire timer til før en lang tung ting skal ta meg langt, langt vekk.
Men la meg starte fra begynnelsen; etter å ha lest mange herlige trip reports fra flypratere som hadde benyttet seg av 100% tilbudene til US Dividend Miles begynte en stemme i hodet mitt og jamre "meg også, meg også, jeg viiil også". Vel, som tenkt, så gjort. 50 0000 peong ble kjøpt, og vips så sto det 100 000 på kontoen. Senere fikk jeg også et targeted tilbud om å kjøpe ytterligere, og fyllte da opp til 110 000. Dette var vel i 2011 en gang...
Det passet seg liksom aldri med tur, så poengene ble stående på kontoen. Jeg følte imidlertid etterhver at de burde brukes, blant annet forsvant jo muligheten til å fly LH First fullstendig, og jeg var red flere selskap ville følge på. Etter X antall øl rett over nyttår nevnte jeg DM-dealen for en kompis, som tente på ideen. (Det er det forsåvidt flere som har gjort, de har bare ikke gjort noe mere...) Han meldte seg inn i DM, men bare noen dager senere fikk jeg et nytt targeted tilbudt om 100% bonus, noe han ikke fikk. Vi ble derfor enige om at jeg skulle kjøpe poeng og booke for oss begge.
Det ble ganske tidlig klart at de mest fristende tilbudene var ANA til/fra NRT med 777-300, TG til/fra BKK med A380 og OZ til/fra SEL med 747-400.
Etter mye om og men fant vi noen datoer med tigjengelige bonusseter som passet oss begge (slettes ingen lett oppgave).
Vi håpte i utgangspunktet på å kunne fly til Tokyo med ANA First Square, deretter UA 777 i GlobalFirst til SEL, OZ 330 i Business til HGK, og deretter TG A380 til BKK og videre til CDG eller FRA.
Har lest mange historier om folk som har havnet hos bookingagenter som har vært fullstendig clueless både med tanke på geografi og bookingregler, men så heldige var ikke vi. Ringte boookingtelefonen i USA, mulig det var en tabbe.
Etter å ha blitt brutt en gang, og dessuten fått klare "No Sir, that's not a valid routing" to ganger (først gang riktignok etter en nervepirrende tur vi rate desken) ga jeg opp, og tok til takke med en routing agenten forslo. Kan for øvrig legge til at US har TIDENES mest idiotiske bookingtelefon. Stemmegjenkjenningen fungerer greit, men etter å ha bekreftet at man vil fly fra Oslo, Norway til Tokyo Narita, Japan spør den om reisen begynner å slutter i USA. Når man i tillegg blir brutt og må ringe opp igjen blir det helt håpløst.
Si "award travel" deretter "operator" deretter "no" så er du igjennom på no time ;) funker også på mange andre amerikanske telefonsvarere. "operator" is the magic word
Chateau de Fnat'en så perfekt ut. Fnate digger vingummi, men pleier å kombinere dem med Club Soda før langturer.
Happy flighting... Vi gleder oss til fortsettelsen.
Bizflyer
11-05-2013, 23:52
Heeeey!
Vi venter på en fortsettelse her......
Når kommer den da??
viking01
12-05-2013, 08:32
Bra TR så langt, og nå begynner vel de mer interessante strekningene!
Fly med oss
14-05-2013, 22:31
Mer mer mer ^_^
teamseacow
14-05-2013, 22:47
Vil også gjerne se en fortsettelse!! :D
Kommer snart, jeg lover! ;)
GinTonic
24-05-2013, 15:46
Tam-ti-tam-ti-tam... Skjer det noe snart? :)
OK, på HØY tid med neste etappe, fikk for en god stund siden advarsel fra en av de andre moderatorene om at det var 'dårlig oppførsel mot forumets brukere' å ikke oppdatere. :p
Jeg tilbragte om lag fem timer i Lufthansas Senator-lounge i pir B. Loungen var fin, med en egen bar (som jeg ikke benyttet meg av), men jeg var skuffet over matutvalget. Noen kokte pølser og rundstykker var for eksempel alt jeg klarte å oppdrive av noe som kan kalles mat. Har imidlertid hørte andre skryte av utvalget i samme lounge, så enten har jeg vært uheldig, eller så har jeg ikke lett godt nok. Pytt, pytt, det ventet mer enn nok mat ombord på:
NH 210
Frankfurt (FRA) - Tokyo (NRT)
Boeing 777-381ER JA734B
Sete 1A
First Class
Her på forumet hadde jeg lest at flere mente at ANAs førsteklasse var noe av det ypperste i luften for tiden, og var veldig interessert i å teste de ut når jeg først skulle østover på DM-tur. Det har imidlertid vært vanskelig å finne ledige awardseter med ANA, men en periode tidligere i år var det en del tilgjengelig, dog bare ett sete på hver avgang. Reisekameraten og jeg bestilte derfor sete på hvert vårt fly fra Europa; han fra LHR og jeg fra FRA. De fleste langdistanserutene til ANA lander uansett på NRT i tretiden, så jeg ville ikke måtte vente særlig lenge på ham der. Det er nå blitt færre tilgjengelige awardseter i ANA F igjen, men hvis noen skulle finne noen kan det være verdt å merke seg at det bare er avgangene fra LHR og FRA i Europa som betjenes av fly med de nye First Square setene (markert med koden 77W), resten flys med maskiner med de gamle setene (markert med koden 777). Softproduktet er imidlertid det samme.
Ble etterhvert møkka lei av loungen, så da meldingen 'gate open' dukket opp på skjermen tok jeg med meg pikkpakket mitt og forlot loungen. Vel fremme ved gaten viste det seg 'gate open' tydeligvis betyr noe annet enn 'boarding', for denne skulle ikke begynne før om en halvtime i følge av de i gaten. Lusket slukøret opp i loungen igjen (den lå heldigvis like ved gaten) og satt der en tjue minutters tid før jeg på nytt ble rastløs og tuslet ned mot gaten.
Gaten hadde to sluser; en for F og C, og en for Y og Y+. Halvveis i broen delte denne seg i to, og jeg kunne fornøyd svinge til venstre ned mot dør L1. Ble tatt i mot av to unge japanske damer, hvorav den ene var purseren. Jeg hadde booket 2K, men ettersom den eneste andre passasjeren i F denne dagen hadde 1K spurte de om jeg ikke ville sitte på den andre siden i stedet. Valgte da 1A, som er forbeholdt überpremiumpax, og således ikke kan forhåndsreserveres av vanlig dødelige premiumpax eller, i mitt tilfelle, snyltepremiumpax. Suiten er etter min mening veldig stilig, men utformingen er ikke helt heldig ettersom den i prakis sperrer tre av fire vinduer, slik at man må lene seg frem for å kikke ut av det ene vinduet som ikke er blokkert.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00122.jpg
I setet, eller rettere sagt på fotskammelen, lå det et par støyutjevnende hodetelefoner fra Sony, et amenitykit, en pute og et pledd. En av flyvertinnene kom med pysj, cardigan, tøfler (som hun knelende pakket ut og plasserte på gulvet foran meg) og et utvalg av stæsj jeg kunne supplere amenitykitet med. På hennes anbefaling tok jeg et par komfortsokker. Av de mer kuriøse alternativene var 'skrapekort' med ulike lukter som skulle være avslappende eller oppkvikkende, alt ettersom hva man var ute etter. (Takket høflig nei til disse.)
Purseren kom og lurte på om jeg ville ha champagne, noe jeg selvsagt ikke takket nei til. ANA serverer for øvrig Krug Grande Cuveé, for de som lurer.
Fikk også påfyll av champis før avgang, og da de kom for å samle inn glassene måtte jeg gripe inn og styrte resten for å forhindre alkoholmisbruk av værste sort, ettersom flyvertinnen var i ferd ta det nesten halvfulle glasset fra bordet mitt. Makan! :p Tenkte ikke noe over det der og da, muligens fordi jeg hadde proppet i meg så mye snacks i lungen, men i ettertid kom jeg til å tenke på at jeg aldri ble tilbudt nøtter elller lignende til velkomstdrinken, noe jeg ser at man får i F hos mange andre selskaper.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00121.jpg
Etter avgang var det på tide med mer drikke. Jeg tenkte at jeg ikke skulle være vrien, så jeg "nøyde meg" med litt mere Krug. (Note to self: slutt å si ’just Champagne, please’…) Fikk også servert noe småsnacks til, blant annet litt gåselever, noen brødpinner, ost og skine , samt et artisjokkhjerte.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00123.jpg
ANA tilbyr to fullstendige ulike menyer i First; en tradisjonell japansk meny som kalles 'Kaiseki' og en som kalles 'Modern European'. Jeg burde sikkert prøvde den japanske menyen, men ettersom jeg er veldig sær og kresen når det kommer til sjømat, og japanerne jo er kjent for å putte de særeste ting fra havet på bordet (til tider til og med rått!), fant jeg ut at det var tryggest å gå for den europeiske.
ANA serverer ikke kaviar som egen rett, men det er en av flere alternative forretter. Jeg hadde aldri smakt kaviar før, og var nysgjerrig på å prøve det, i tillegg følte jeg at det hørte med når man først flyr First. ;) En av de andre forrettene fristet imidlertid også, men det var heldigvis ikke noe problem å velge begge. ;)
Kaviaren kom i en egen liten boks som var plassert på en tallerken sammen med alt av det tradisjonelle tilbehøret. Kaviaren smakte mindre (det vil si bedre) enn jeg hadde fryktet, men er neppe noe jeg ville bestilt på et sted hvor jeg måtte betale for det. Ble ikke tilbudt vodka, men hadde sikkert fått det hvis jeg hadde bedt om det. Jeg valgte imidlertid å fortsette med Krugen.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00127.jpg
Den andre forretten jeg valgte var grillet hummer og kamskjell på 'tomatkoppgele' (!) Da jeg leste menyen så jeg for meg at dette var en varmrett, så jeg ble litt skuffet da det viste seg å egentlig være en kald (men for all del velsmakende) skalldyrsalet. Den mystiske 'tomatkoppgeléen' viste seg å rett og slett være en uthulet tomat fylt med tomatgelé. Akkurat denne kunne de spart seg, det ble rett og slett litt for mye kald tomat, noe jeg ikke er så glad i i utgangspunktet. Som drikke til valgte jeg en utmerket Chablis, 1er Cru Mont de Milieu 2010 Maison Pierre Ponnelle.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00129.jpg
Fikk tilbud om en salat før hovedretten, men takket nei til denne.
Til hovedrett valgte jeg indrefilet av okse med morkelsaus. Denne var en gedigen skuffelse. Tilbehøret begrenset seg til en liten klatt av en mystisk grønnsakspure, og biffen var heller ikke veldig varm. Den var faktisk også ganske seig og litt for lite stekt, selv for meg som foretrekker den medium rare. Jeg vet ikke om skuffelsen vistes i ansiktet mitt, for en flyvertinne kom uoppfordret bort og sa at jeg bare måtte si fra hvis jeg ville ha den mer stekt. Jeg tror imidlertid ikke at det finnes den flyovnen i verden som kunne reddet den biffen, så jeg takket nei til det. Boardeux'en jeg valgte til, Cháteau Malescot St. Exupéry 2008, var imidlertid herlig, om ikke akkurat lettdrukken.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00130.jpg
Til dessert fikk jeg en deilig sjokolademoussekake med bringebærcoulis. Sto over dessertvin, da jeg fortsatt hadde diverse vinslumper igjen, og jeg dessuten synes dessertviner blir for søte.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00131.jpg
Etter desserten fikk jeg tilbud om kaffe eller te. Jeg takket nei, og forklarte at jeg ikke ville risikere å ikke få sove. Fikk da tilbud om varm sjokolade eller koffeinfri kaffe, og takket ja til førstnevnte. Takket også nei til avec, da jeg må innrømme at jeg på dette tidspunktet følte at jeg var i ferd med å havne på en god snurr etter all vinen. Var også så mett at jeg ikke klarte petit fours, men takket likevel ja, og sparte dem til senere.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00132.jpg
Må innrømme at jeg synes det er en smule flaut å fotografere flymaten, men hva gjør man ikke for Flyprat?! Prøvde å ’snikfotografere’ når flyvertinnen ikke var i kabinene, men så fort jeg dro frem kameraet var de på plass og lurte på om de skulle ta bilde av meg. Jeg forklarte at jeg først og fremst var interessert i å ta bilde av maten, men takket for høflighetens skyld ja til å la dem ta et par bilder av meg også, selv om jeg overhodet ikke gjør meg på bilder.
Etter maten prøvde å se litt på ’Lincoln’, men orket ikke se den ferdig. Hodetelefonene var fra Sony, og støyutjevningen fungerte veldig bra Hadde egentlig tenkt å bruke mine egne QC3, men kontakten var faktisk utformet slik at disse ikke passet, da det ene hullet var tynnere enn det andre. Det er mulig at det tjukke hullet var en stereokontakt, slik at jeg kunne plugget hodetelefonen direkte i dette, uten adapter, men det tenkte jeg ikke på å prøve der og da.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00139.jpg
Bestemte meg for å prøve å sove. Jeg sover sjeldent noe særlig på fly, men tenkte at på F måtte jeg da klare å sove. Jeg plinget på flyvertinnen som jeg hadde fått beskjed om, og ble geleidet inn på toalettet, hvor de brettet ned en plattform, slik at jeg slapp å tråkke på toalettgulvet. Etter å ha byttet til pysjen, en stilig sak av bambusfiber, som dessverre var alt for varm, tok flyvertinnen klærne mine og hengte dem opp et eller annet sted. Da jeg kom tilbake til setet var dette selvsagt redd opp og gjort om til seng, og jammen meg hadde de ikke plassert et av de tidligere omtalte ’scratch and sniff’-kortene der også.
På kameratens fly hadde de gjort om noen andre seter til senger, slik at de kunne velge. Det hadde vært kjekt på min tur også, vi var tross alt bare to pax, men knapt nok noe man kan forvente, langt mindre kreve.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00133.jpg
Den ubrukte nabosuiten.
Dessverre skulle det vise seg at det ikke var så lett å få sove. Pysjen var som sagt ganske varm, og i tillegg var det varmt i kabinen. Det er en egentlig kun én ting som mer eller mindre garantert får meg til å sovne etter kort tid, og det er naturdokumentarer med kommentatorer a la Hans Christian Alsvik eller David Attenborough. Jeg begynte derfor å søke gjennom underholdningssystemet for å se etter noe sånt, men fant det ikke. De hadde riktignok en drøss med kanaler med musikk og lyder som visstnok skulle være beroligende og søvndyssende, men de fungerte ikke for meg. Løsningen ble å lytte til noe egen musikk fra telefonen. Tror aldri jeg sovnet skikkelig, men fikk da i det minste slumret noen timer.
Fikk en flaske vann før jeg la meg, som jeg plasserte i et eget flaskerom i veggen til venstre for meg. Tømte denne i løpet av natten, og ba derfor om en ny. Da kom flyvertinnen med glass og greier, noe jeg takket nei til, da jeg syntes det var mye mer praktisk å bare ha flasken stående i ’skapet’ sitt.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00138.jpg
Etter å ha skiftet og fått sengen gjort om til sete igjen, var det tid for frokost. Jeg valgte den europeiske varianten, som bestod av to ostebiter, og to skinkebiter, bakverk, syltetøy, yoghurt og frokostblanding. Det smakte for all del godt, men hadde forventet og foretrukket varm frokost. Under frokosten ”sviktet” også servicen for første og eneste gang; jeg ble tilbudt og takket ja til mer syltetøy, men dette kom aldri. Minnet henne aldri på det heller, ettersom jeg uansett ble mett.
http://i1081.photobucket.com/albums/j355/lchoff/DSC00134.jpg
Frokost
Da en av flyvertinnene kom for å rydde vekk pysjen min, spurte jeg om jeg fikk beholde den, da jeg har lest litt forskjellige erfaringer rundt dette på ANA. Det fikk jeg, det vil si, hun tok den brukte og ga meg en helt ny! =)
Etter frokost kom vi inn over Japan, og purseren kom og slo av en prat. Hun takket meg for at jeg hadde valgt å fly med ANA, og fremhevet flere av fordelene ved F kontra C. Hun trodde åpenbart at jeg var på jobbreise, og det var nesten litt flaut å innrømme at jeg fløy på bonuspoeng. (Jeg fortalte IKKE hvordan jeg hadde skaffet dem!)
Innflygningen til NRT var nokså turbulent, men vi kom da ned. ;) Å lande på NRT føles nesten som å lande i USA, ettersom det kryr av United og Delta-fly der. Terminalen føles også nokså amerikansk, mye takket være alle vegg-til-veggteppene.
Kom meg greit igjennom passkontrollen og ned i ankomsthallen. Til å være et så high tech land er Japan overraskende low tech på enkelte områder. Ankomsttavlen bagasjehallen var rett og slett en magnettavle, og en person sto og hengte opp brikker med flightnummer, bagasjebånd og lignende Mulig at den vanlige tavlen bare var i ustand eller i ferd med å byttes ut, men jeg humret litt over akkurat dette. Etter å ha hentet kofferten og passert tollen bar det ned i ANAs arrival lounge for å vente på kameratens litt forsinkede fly fra LHR. Loungen hadde et greit tilbud av drikkevarer, og ble etter hvert nokså fullsatt.
For å sammenfatte: Setet/suiten var behagelig, og veldig stilig, men dessverre utformet slik at det var vanskelig å se ut av vinduet. Den europeiske menyen skuffet, men drikkevarene var utmerket. Personalet var veldig serviceinnstilte og 'på hugget', men kanksje en smule for underdanige og oppofrende for en provinsiell nordboer som meg.
Takker, så digg ut. Hadde du fått mer vindu med å beholde 2K?
Synes forresten de kaviar glassene var litt pinglete, husker på TWA's 1ste klasse der kom de med et beist av en isklump med kaviarboksen oppi, ja, ikke en isklump til hver:lol:, men dog det var jo i de galde '80 årene
Takk for underholdende og morsom rapport! Jeg fikk lyst å fly first nå :)
Robbiedeluxe
31-12-2013, 10:36
Takk for rapport! Godt å se at andre klarer å få ut den eminente fingeren.
Takk for kommentarer folkens, fortsettelse følger i 2014. :p
Takker, så digg ut. Hadde du fått mer vindu med å beholde 2K?
Nei, setene på høyre side er speilvendte, så det er samme problem der. Det blir kanskje litt feil å si at tre av fire vinduer et blokkerte, de er jo ikke det, det er veggene i suiten som hindrer utsyn slik at det i praksis bare er et av vinduene som kan brukes til å kikke ut av.