Desk pilot
17-03-2006, 13:53
I forbindelse med et oppdrag på arbeid fikk jeg muligheten til en tur til Zurich. Oslo-Zurich skal visstnok være en av de mest tradisjonelle rutene til SAS, og har gått i om lag 40 år.
MOL-OSL SK4523
Første del av turen gikk med en LN-TU*, altså en av 73NG-maskinene til Braathens. Jeg var fornøyd :) , disse maskinene har et litt lavere støynivå i kabinen enn Classics-generasjonen. Avgangen fra Årø gikk vestover, noe som ikke er så vanlig, før kursen ble satt mot Gardermoen. Flyet tok en sving over Lillestrøm og flyplassen på Kjeller før vi landet sørfra. Deretter var det bare å rusle over til den internasjonale delen av avgangshallen og gjennom passkontrollen for å vente å avgangen til Zurich.
OSL-ZRH SK841
Flygningen til Zurich ble utført med LN-RPU. Denne er utstyrt med Scandinavian-dekor men på dekslet til nesehjulsbrønnen er det snodig nok klistret et Braathens-flagg. Å gå inn i kabinen var omtrent som å gå fem år tilbake i tid: Business-klassen var adskilt med et forheng og setene der var passert i en 3 + 2 konfigurasjon. Selv dumpet jeg ned i et sete på Economy-Flex, men AU så harde disse SAS-setene er. Overgangen fra Braathens-stolene kjentes godt.
Serveringen var også et løft. Sant å si hadde jeg forventet meg en baguett pakket i krympeplast, men ble i stedet gledelig overrasket over en ”koffert” med mat og drikke samt varme rundstykker. Her var det både en kald hovedrett, diverse ost samt kake og sjokolade til dessert. Bra utvalg av drikke var det også.
SAS parkerer ikke ved gate i Zurich, men setter flyene ute på plassen. Maskina vår takset inn mellom en annen 737 fra SAS og en Dash 8 fra Flybaboo. Deretter var det buss inn i terminalbygningen.
ZRH-OSL SK842
Returen gikk med LN-RNN. Denne maskina så mer værbitt ut med blant annet avflakket lakk på haleroret. Kabinen hadde heller ikke samme standard som 737en vi hadde på tur ned, blant annet var stoffet i setene begynt å bli slitt. Setekonfigurasjonen var 3 + 3 i hele flyet, i stedet for gardin mellom Business og Economy var det kun satt opp et skilt på stolryggene som markerte kabinskille. I tillegg var toalettet foran i kabinen tatt vekk. Dette var en arbeidshest av en maskin altså. Kabinbetjeningen var imidlertid like vennlig og dyktig som på turen ned og tok flere turer med både rundstykker og kaffe under matserveringa.
SAS har antakeligvis lært av bitter(?) erfaring når det gjelder aviser. I stedet for å legge ut aviser foran i pantryet, kom de på denne turen rundt og spurte passasjerene på Business og Economy Flex hvilken avis de ville ha, før de tok en egen runde og delte dem ut. Det som var til overs ble fordelt på de i Economy.
OSL-MOL SK4530
Siste fly til Molde omtales til daglig som Postflyet. Det er en egen stemning på denne flygningen, det er merkbart mer stille og rolig i kabinen enn tidligere på dagen. LN-TUF, som vi fløy med, har antakeligvis fått skrapet opp nesetippen sin tidligere i år. I alle fall er tuppen på radardomen lakkert kritthvit, og skiller seg merkbart fra den gråhvite Braathens-fargen som resten av flyet er lakkert med.
Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes 73NG’ene til Braathens har en annen tomgangslyd enn 73NG’ene til SAS. Under innflygningen kan man høre at motorene ”synger,” dvs. en litt høyfrekevent tomgangslyd Under innflygning til/fra Zurich var det en mer lavfrekvent ”brumming” samt at ved et gitt turtall oppsto det en liten resonans mellom motorer og skrog. Det er mulig at dette er en feilobservasjon av en overtrøtt passasjer, men jeg mener at jeg har merket denne forskjellen mellom SAS og Braathens-maskiner tidligere også. Dersom noen har en forklaring på dette ville det vært gøy å høre den.
Ankomsten ble markert med en tradisjonell Molde-landing: Flyet ble satt kontant i bakken, etterfulgt av en kraftig oppbremsing. Den korte rullebanen tillater neppe noen nøling fra pilotenes side. Deretter var det backtracking til terminalen før utålmodige passajerer kunne slippes av. På veien fikk vi et smil og en kort replikk fra kabinpersonalet før man bykset ut i en klar og fin vinternatt.
Edit: Endret reg. RRN ->RNN
MOL-OSL SK4523
Første del av turen gikk med en LN-TU*, altså en av 73NG-maskinene til Braathens. Jeg var fornøyd :) , disse maskinene har et litt lavere støynivå i kabinen enn Classics-generasjonen. Avgangen fra Årø gikk vestover, noe som ikke er så vanlig, før kursen ble satt mot Gardermoen. Flyet tok en sving over Lillestrøm og flyplassen på Kjeller før vi landet sørfra. Deretter var det bare å rusle over til den internasjonale delen av avgangshallen og gjennom passkontrollen for å vente å avgangen til Zurich.
OSL-ZRH SK841
Flygningen til Zurich ble utført med LN-RPU. Denne er utstyrt med Scandinavian-dekor men på dekslet til nesehjulsbrønnen er det snodig nok klistret et Braathens-flagg. Å gå inn i kabinen var omtrent som å gå fem år tilbake i tid: Business-klassen var adskilt med et forheng og setene der var passert i en 3 + 2 konfigurasjon. Selv dumpet jeg ned i et sete på Economy-Flex, men AU så harde disse SAS-setene er. Overgangen fra Braathens-stolene kjentes godt.
Serveringen var også et løft. Sant å si hadde jeg forventet meg en baguett pakket i krympeplast, men ble i stedet gledelig overrasket over en ”koffert” med mat og drikke samt varme rundstykker. Her var det både en kald hovedrett, diverse ost samt kake og sjokolade til dessert. Bra utvalg av drikke var det også.
SAS parkerer ikke ved gate i Zurich, men setter flyene ute på plassen. Maskina vår takset inn mellom en annen 737 fra SAS og en Dash 8 fra Flybaboo. Deretter var det buss inn i terminalbygningen.
ZRH-OSL SK842
Returen gikk med LN-RNN. Denne maskina så mer værbitt ut med blant annet avflakket lakk på haleroret. Kabinen hadde heller ikke samme standard som 737en vi hadde på tur ned, blant annet var stoffet i setene begynt å bli slitt. Setekonfigurasjonen var 3 + 3 i hele flyet, i stedet for gardin mellom Business og Economy var det kun satt opp et skilt på stolryggene som markerte kabinskille. I tillegg var toalettet foran i kabinen tatt vekk. Dette var en arbeidshest av en maskin altså. Kabinbetjeningen var imidlertid like vennlig og dyktig som på turen ned og tok flere turer med både rundstykker og kaffe under matserveringa.
SAS har antakeligvis lært av bitter(?) erfaring når det gjelder aviser. I stedet for å legge ut aviser foran i pantryet, kom de på denne turen rundt og spurte passasjerene på Business og Economy Flex hvilken avis de ville ha, før de tok en egen runde og delte dem ut. Det som var til overs ble fordelt på de i Economy.
OSL-MOL SK4530
Siste fly til Molde omtales til daglig som Postflyet. Det er en egen stemning på denne flygningen, det er merkbart mer stille og rolig i kabinen enn tidligere på dagen. LN-TUF, som vi fløy med, har antakeligvis fått skrapet opp nesetippen sin tidligere i år. I alle fall er tuppen på radardomen lakkert kritthvit, og skiller seg merkbart fra den gråhvite Braathens-fargen som resten av flyet er lakkert med.
Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes 73NG’ene til Braathens har en annen tomgangslyd enn 73NG’ene til SAS. Under innflygningen kan man høre at motorene ”synger,” dvs. en litt høyfrekevent tomgangslyd Under innflygning til/fra Zurich var det en mer lavfrekvent ”brumming” samt at ved et gitt turtall oppsto det en liten resonans mellom motorer og skrog. Det er mulig at dette er en feilobservasjon av en overtrøtt passasjer, men jeg mener at jeg har merket denne forskjellen mellom SAS og Braathens-maskiner tidligere også. Dersom noen har en forklaring på dette ville det vært gøy å høre den.
Ankomsten ble markert med en tradisjonell Molde-landing: Flyet ble satt kontant i bakken, etterfulgt av en kraftig oppbremsing. Den korte rullebanen tillater neppe noen nøling fra pilotenes side. Deretter var det backtracking til terminalen før utålmodige passajerer kunne slippes av. På veien fikk vi et smil og en kort replikk fra kabinpersonalet før man bykset ut i en klar og fin vinternatt.
Edit: Endret reg. RRN ->RNN