LCH
24-09-2004, 19:18
Sist jeg fløy med et selskap som het Sterling var i 1992, nemlig det legendariske charterselskapet Sterling Airways, med ærverdige 727-200. Disse to flyvningene kommer 12 år senere fortsatt høyt opp på listen min over gode opplevelser i luften. Desverre gikk Sterling Airways konkurs året etter at jeg reiste med dem. (Jeg vet ikke om det skyldes meg, men Norway Airlines som vi EGENTLIG skulle reise med bukket også under noen måneder før vi skulle reise...)
Men tilbake til poenget, fra asken av Sterling Airways steg Sterling European Airlines, nå eid av Fred. Olsen. Til å begynne med fortsatte Sterling European å fly charter med Sterlings gamle 727-200 og de beholdt prefixet NB. Senere ble 727 byttet ut med 737, og chartervirksomheten i større grad byttet ut med lavpris ruteflyvninger. Sterling mener selv de er Skandinavias første lavpris flyselskap, noe du ikke kan unngå å få med deg.
UTREISE
Jeg skulle fly OSL-ALC-OSL, selveste "pensjonistekspressen".
Avgang fra OSL var klokken 07.00 en tirsdags morgen i slutten av Juli. Det sier seg selv at når et B-menneske må være på flyplassen klokken 05.00, så får frokosten vente. Den ble inntatt i KonTiki Restaurant i utenlandshallen på OSL, til en pris som var så høy at den burde vært sanksjonert i straffeloven med fengsel i minst 6 måneder.
Det er SGS som handler NB på OSL, og denne morgenen var 2 skranker og to sjekk-inn automater dedikert NB. NB har et enkelt system hvor man bare taster inn referansenummer på automaten, så kommer tagger og boardingkort ut. Vi var fem i reisefølge, og klarte uten problemer å sjekke inn i puljer (femtemann kom litt sent), ettersom man kan velge hvilke personer i betillingen man skal sjekke inn.
Sterling har automatisk tildeling av plasser, noe som fungerer fint, med unntak av at de som blir plassert ved midtgang/midtsete/vindu på utreise automatisk får samme plasser på hjemreisen. Jeg fikk midtsete, og var ikke helt fornøyd.;)
Vel ombord var lettelsen stor da "boarding completed" hørtes over PA'en og jeg kunne konstatere at setet ved siden av meg var tomt.
Flyet var en 737-800 uten winglets, OY-SEB (Blå), bygget i 1999. Setene var helt OK, men hvorfor Sterling, som har rødt som en viktig del av merkevaren sin har blå seter begriper jeg ikke. De hadde ikke trengt å være røde, men noe nøytralt hadde passet bedre.
Sterling har sikkerhetsdemo på video, noe som fungerer greit, men videoen er ganske irriterende fordi den er dårlig oversatt fra dansk, og de som leser inn teksten sannsynligvis også er danske. Skjermene til Sterling er også små, og av elendig kvalitet (jeg mistenker at de er passive, i motsetning til nye PC skjermer som er aktive) slik at når man sitter noen rader unna er det nesten umulig å se skarpt. De har dessuten en tendens til å være plassert enten rett over setet, slik at man får knekk i nakken, eller tre rader foran slik at man må myse skikkelig får å få med seg noe. Desverre er det ikke noe "moving map" som viser flyets posisjon når skjermene ikke brukes til andre ting. Sterling bruker skjermene flittig, det ble blant annet vist en spillefilm (Intolerable Cruelty) og diverse egenreklame. Spillefilmer er ikke hverdagskost på ruteflyvninger i Europa, og ihvertfall ikke på lavprisflyvninger, så det ble en stor pluss i margen. At de har flere kanaler med musikk er også positivt. Hodetelefoner ble solgt rett etter avgang, men jeg brukte et par medbragte med støydemping, og fikk ingen kommentarer på at jeg brukte disse.
Som nevnt ble skjermene brukt til egenreklame for Sterling, og du skal ikke ha vært lenge ombord før du skjønner at Sterling er glade i å selge...riktig så ivrige kremmere er de! Selger de ikke hodetelefoner eller overpriset mat, så er det skrapelodd. Ja, du leste riktig, Sterling har faktisk et eget skrapelodd de selger. Det er greit nok at man har et godt utvalg av salgsvarer ombord, men de ble litt for ivrige på annonseringen, spesielt en del av de som prøvde å følge med på filmen irriterte seg over de konstante avbrytelsene. (Filmen ble pauset under annonseringen.)
Det er ingen servering ombord inkludert, men Sterling har et godt tilbud av mat til salgs, også ferdige "pakketilbud". Litt spesielt er det imidlertid at tilbudene bare gjelder alkoholholdig drikke, ikke brus eller andre drikkevarer. Vel, vel, de er tross alt et dansk selskap! ;) Menyen var som sagt omfattende, ihvertfall såpass omfattende at det ble litt slitsomt når crewet valgte å ramse opp alle tilbudene over PA'en. Jeg har på følelsen at de fleste ombord var i stand til å lese menykortet! Jeg kjøpte en focaccia, som var saftig og mettende, men selvfølgelig med "innebygd" dressing. Hvorfor ikke cateringfolkene kan sende med dressingen i små poser, slik at fornuftige mennesker som ikke spiser sånn guffe kan slippe det, begriper jeg ikke. Prisen var ublu, men ihvertfall bedre enn på KonTiki
Crewet var såvidt jeg fikk med meg helnorsk. I kabinen var det tre kvinner og en mann. Sistnevnte var meget energisk og morsom, men desverre veldig mikrofonkåt. Om det var stemmen hans eller volumet på PA'en vet jeg ikke, men kombinasjonen var ihvertfall ikke særlig behagelig i mine øreganger. De tre kvinnelige kabinmedlemmene gjorde lite av seg, spesielt en av dem så ut til å holde seg i bakre galley mesteparten av turen, noe som var forbasket synd, ettersom hun var av den typen Fred. O. ville vært stolt over å ha i flyselskapet sitt. Jeg fikk i det minste gleden av å kjøpe en flaske vann av henne, og hun var veldig hyggelig, men NB burde vurdere å ta med litt mere vekslepenger i EUR når de først flyr til Spania.
Vi hadde forøvrig nydelig vær under hele turen, og siden jeg hadde sett filmen før, byttet jeg til meg vindussetet mot utlån av hodetelefonene mine. Vi landet i ALC på rute. Bagasjen kom sent, men ikke noe tregere enn det jeg har blitt vant med på OSL og TRD.
HJEMREISE
Returen var en "red-eye", med avgang 22.40 fra ALC og ankomst OSL 02.25.
I ALC handles NB av In-Europa, og også her var det to skranker (men ingen automater) satt av til denne avgangen. Sjekk-in åpnet på minuttet to timer før avgang.
El Altet er en kjedelig flyplass, spesielt når det er mørkt ute, det mest spennende var nok å få oppleve det som må være verdens tregeste Burger King. Konseptet "fast food" må ha gått spanjolene hus forbi.
Boarding skjedde ved at vi ble tatt ned i en lounge på bakkenivå, og busset ut i tre omganger. En del norske sydenreisende er kanskje ikke kjent for å ha funnet opp kruttet, men heller befunnet seg i umiddelbar nærhet da det smalt. (Jeg er fristet til å foreta en sammenligning med en saueflokk, men av frykt for å fornærme uskyldige sauer skal jeg holde meg for god til dette.) Det var naturlig nok enormt press på den første bussen, mens det var god plass på den tredje. Som sagt var setene forhåndstildelt, så det var ingen vits i å stresse.
Til min store glede var det et av NB's nyeste fly som ventet på oss, OY-SEJ, rødt og med store fine winglets. Interiøret var imidlertid litt trist (dekoren på bulkheadene minnet meg faktisk litt om de man finner i fly fra Sovjettiden!), også dette med stygge blå seter. (enda mer ubegripelig med tanke på at flyet var helt nytt)
Returen var forøvrig smekkfull. Crewet på denne flyvningen var dansk, og gjorde ikke like mye av seg som crewet på utreisen, noe som sikkert hadde noe med tidspunktet å gjøre. Også på denne flyvningen ble det vist en spillefilm og solgt mat og drikke, men bruken av høyttaleranlegget ble heldigvis holdt på et minimum. Jeg benyttet imidlertid mesteparten av flyvningen til å slappe av, og benyttet meg ikke av tilbudene. Over den iberiske halvøy var det et forrykende uvær, noe som var topp in-flight underholdning for meg, men min veninne i vindussetet var ikke på langt nær like begeistret for lysshowet utenfor.
Flyvningen forløp uten store hendelser, og vi landet i rute på OSL. Jeg har aldri sett OSL så øde og forlatt, det var nesten en spøkelsesaktig stemning. SGS kan ikke ha hatt mer enn et sceleton crew på jobb, for bagasjen kom ulidelig sent, selv etter OSL's høyst tvilsomme standard.
KONKLUSJON
Sterling får deg fra A til B til en helt akseptabel pris, men jeg kan vanskelig anbefale selskapet fremfor noen andre. Lavpris behøver ikke bety "harry", men det er desverre nettopp det inntrykket jeg sitter igjen med når crewet går opp og ned midtgangen for å selge skrapelodd. Norwegian, som også er et lavprisselskap gir et langt mer profesjonellt inntrykk, men jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd dem på lengre utenlandsflyvninger, så sammenligningsgrunnlaget er ikke det beste. Sterling scorer imidlertid høyt på at de viser film ombord og har musikkanaler, noe som er langt over hva man kan forvente av en LCC, selv ikke nettverksselskapene som flyr mellom Norge og Spania kan tilby dette. Tilbudet av mat, drikke og tax-free varer er også godt, selv om prisene på mat og drikke var i høyeste laget. Men stilen fra gamle Sterling Airways er desverre en saga blott!
Men tilbake til poenget, fra asken av Sterling Airways steg Sterling European Airlines, nå eid av Fred. Olsen. Til å begynne med fortsatte Sterling European å fly charter med Sterlings gamle 727-200 og de beholdt prefixet NB. Senere ble 727 byttet ut med 737, og chartervirksomheten i større grad byttet ut med lavpris ruteflyvninger. Sterling mener selv de er Skandinavias første lavpris flyselskap, noe du ikke kan unngå å få med deg.
UTREISE
Jeg skulle fly OSL-ALC-OSL, selveste "pensjonistekspressen".
Avgang fra OSL var klokken 07.00 en tirsdags morgen i slutten av Juli. Det sier seg selv at når et B-menneske må være på flyplassen klokken 05.00, så får frokosten vente. Den ble inntatt i KonTiki Restaurant i utenlandshallen på OSL, til en pris som var så høy at den burde vært sanksjonert i straffeloven med fengsel i minst 6 måneder.
Det er SGS som handler NB på OSL, og denne morgenen var 2 skranker og to sjekk-inn automater dedikert NB. NB har et enkelt system hvor man bare taster inn referansenummer på automaten, så kommer tagger og boardingkort ut. Vi var fem i reisefølge, og klarte uten problemer å sjekke inn i puljer (femtemann kom litt sent), ettersom man kan velge hvilke personer i betillingen man skal sjekke inn.
Sterling har automatisk tildeling av plasser, noe som fungerer fint, med unntak av at de som blir plassert ved midtgang/midtsete/vindu på utreise automatisk får samme plasser på hjemreisen. Jeg fikk midtsete, og var ikke helt fornøyd.;)
Vel ombord var lettelsen stor da "boarding completed" hørtes over PA'en og jeg kunne konstatere at setet ved siden av meg var tomt.
Flyet var en 737-800 uten winglets, OY-SEB (Blå), bygget i 1999. Setene var helt OK, men hvorfor Sterling, som har rødt som en viktig del av merkevaren sin har blå seter begriper jeg ikke. De hadde ikke trengt å være røde, men noe nøytralt hadde passet bedre.
Sterling har sikkerhetsdemo på video, noe som fungerer greit, men videoen er ganske irriterende fordi den er dårlig oversatt fra dansk, og de som leser inn teksten sannsynligvis også er danske. Skjermene til Sterling er også små, og av elendig kvalitet (jeg mistenker at de er passive, i motsetning til nye PC skjermer som er aktive) slik at når man sitter noen rader unna er det nesten umulig å se skarpt. De har dessuten en tendens til å være plassert enten rett over setet, slik at man får knekk i nakken, eller tre rader foran slik at man må myse skikkelig får å få med seg noe. Desverre er det ikke noe "moving map" som viser flyets posisjon når skjermene ikke brukes til andre ting. Sterling bruker skjermene flittig, det ble blant annet vist en spillefilm (Intolerable Cruelty) og diverse egenreklame. Spillefilmer er ikke hverdagskost på ruteflyvninger i Europa, og ihvertfall ikke på lavprisflyvninger, så det ble en stor pluss i margen. At de har flere kanaler med musikk er også positivt. Hodetelefoner ble solgt rett etter avgang, men jeg brukte et par medbragte med støydemping, og fikk ingen kommentarer på at jeg brukte disse.
Som nevnt ble skjermene brukt til egenreklame for Sterling, og du skal ikke ha vært lenge ombord før du skjønner at Sterling er glade i å selge...riktig så ivrige kremmere er de! Selger de ikke hodetelefoner eller overpriset mat, så er det skrapelodd. Ja, du leste riktig, Sterling har faktisk et eget skrapelodd de selger. Det er greit nok at man har et godt utvalg av salgsvarer ombord, men de ble litt for ivrige på annonseringen, spesielt en del av de som prøvde å følge med på filmen irriterte seg over de konstante avbrytelsene. (Filmen ble pauset under annonseringen.)
Det er ingen servering ombord inkludert, men Sterling har et godt tilbud av mat til salgs, også ferdige "pakketilbud". Litt spesielt er det imidlertid at tilbudene bare gjelder alkoholholdig drikke, ikke brus eller andre drikkevarer. Vel, vel, de er tross alt et dansk selskap! ;) Menyen var som sagt omfattende, ihvertfall såpass omfattende at det ble litt slitsomt når crewet valgte å ramse opp alle tilbudene over PA'en. Jeg har på følelsen at de fleste ombord var i stand til å lese menykortet! Jeg kjøpte en focaccia, som var saftig og mettende, men selvfølgelig med "innebygd" dressing. Hvorfor ikke cateringfolkene kan sende med dressingen i små poser, slik at fornuftige mennesker som ikke spiser sånn guffe kan slippe det, begriper jeg ikke. Prisen var ublu, men ihvertfall bedre enn på KonTiki
Crewet var såvidt jeg fikk med meg helnorsk. I kabinen var det tre kvinner og en mann. Sistnevnte var meget energisk og morsom, men desverre veldig mikrofonkåt. Om det var stemmen hans eller volumet på PA'en vet jeg ikke, men kombinasjonen var ihvertfall ikke særlig behagelig i mine øreganger. De tre kvinnelige kabinmedlemmene gjorde lite av seg, spesielt en av dem så ut til å holde seg i bakre galley mesteparten av turen, noe som var forbasket synd, ettersom hun var av den typen Fred. O. ville vært stolt over å ha i flyselskapet sitt. Jeg fikk i det minste gleden av å kjøpe en flaske vann av henne, og hun var veldig hyggelig, men NB burde vurdere å ta med litt mere vekslepenger i EUR når de først flyr til Spania.
Vi hadde forøvrig nydelig vær under hele turen, og siden jeg hadde sett filmen før, byttet jeg til meg vindussetet mot utlån av hodetelefonene mine. Vi landet i ALC på rute. Bagasjen kom sent, men ikke noe tregere enn det jeg har blitt vant med på OSL og TRD.
HJEMREISE
Returen var en "red-eye", med avgang 22.40 fra ALC og ankomst OSL 02.25.
I ALC handles NB av In-Europa, og også her var det to skranker (men ingen automater) satt av til denne avgangen. Sjekk-in åpnet på minuttet to timer før avgang.
El Altet er en kjedelig flyplass, spesielt når det er mørkt ute, det mest spennende var nok å få oppleve det som må være verdens tregeste Burger King. Konseptet "fast food" må ha gått spanjolene hus forbi.
Boarding skjedde ved at vi ble tatt ned i en lounge på bakkenivå, og busset ut i tre omganger. En del norske sydenreisende er kanskje ikke kjent for å ha funnet opp kruttet, men heller befunnet seg i umiddelbar nærhet da det smalt. (Jeg er fristet til å foreta en sammenligning med en saueflokk, men av frykt for å fornærme uskyldige sauer skal jeg holde meg for god til dette.) Det var naturlig nok enormt press på den første bussen, mens det var god plass på den tredje. Som sagt var setene forhåndstildelt, så det var ingen vits i å stresse.
Til min store glede var det et av NB's nyeste fly som ventet på oss, OY-SEJ, rødt og med store fine winglets. Interiøret var imidlertid litt trist (dekoren på bulkheadene minnet meg faktisk litt om de man finner i fly fra Sovjettiden!), også dette med stygge blå seter. (enda mer ubegripelig med tanke på at flyet var helt nytt)
Returen var forøvrig smekkfull. Crewet på denne flyvningen var dansk, og gjorde ikke like mye av seg som crewet på utreisen, noe som sikkert hadde noe med tidspunktet å gjøre. Også på denne flyvningen ble det vist en spillefilm og solgt mat og drikke, men bruken av høyttaleranlegget ble heldigvis holdt på et minimum. Jeg benyttet imidlertid mesteparten av flyvningen til å slappe av, og benyttet meg ikke av tilbudene. Over den iberiske halvøy var det et forrykende uvær, noe som var topp in-flight underholdning for meg, men min veninne i vindussetet var ikke på langt nær like begeistret for lysshowet utenfor.
Flyvningen forløp uten store hendelser, og vi landet i rute på OSL. Jeg har aldri sett OSL så øde og forlatt, det var nesten en spøkelsesaktig stemning. SGS kan ikke ha hatt mer enn et sceleton crew på jobb, for bagasjen kom ulidelig sent, selv etter OSL's høyst tvilsomme standard.
KONKLUSJON
Sterling får deg fra A til B til en helt akseptabel pris, men jeg kan vanskelig anbefale selskapet fremfor noen andre. Lavpris behøver ikke bety "harry", men det er desverre nettopp det inntrykket jeg sitter igjen med når crewet går opp og ned midtgangen for å selge skrapelodd. Norwegian, som også er et lavprisselskap gir et langt mer profesjonellt inntrykk, men jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd dem på lengre utenlandsflyvninger, så sammenligningsgrunnlaget er ikke det beste. Sterling scorer imidlertid høyt på at de viser film ombord og har musikkanaler, noe som er langt over hva man kan forvente av en LCC, selv ikke nettverksselskapene som flyr mellom Norge og Spania kan tilby dette. Tilbudet av mat, drikke og tax-free varer er også godt, selv om prisene på mat og drikke var i høyeste laget. Men stilen fra gamle Sterling Airways er desverre en saga blott!