Farmer
19-01-2006, 21:15
Min siste reise så langt var av den mer humpete arten kan jeg vel si.
Tirsdag 17/1 skulle jeg fra Mosjøen til Bodø på formiddagen, før jeg skulle vende nesen sørover samme kveld til Oslo, og deretter hjem til Mosjøen onsdag kveld .. trodde jeg da ..:D
Første forsøk var med WF734 fra Mosjøen kl 1045. Kraftig vind i høyden og variabel vind på bakken så den ble kansellert. Greit nok det når forholdene nå var slik.
Møtet i Bodø ble kansellert og jeg fikk en ekstra dag på kontoret istedet, så det var jo ikke så galt egentlig.
Planene ble så endret og jeg booket meg inn på WF733 som skulle gå til TRD kl 1705 .... trodde jeg .. Samme forhold som på formiddagen. Booket så om til WF755 som skulle gå kl 2000. Dro igjen ned på kontoret( flott å ha kontor bare 7 minutter fra flyplassen! ) Kl 18 ringte mine gamle venner på flyplassen og meddelte at en annen rute var planlagt å gjøre et landingsforsøk kl 1830 så jeg måtte bare komme meg oppover igjen. Inn i bilen og kjørte mot flyplassen, bare for å få en SMS om at også denne OG WF755 ble kansellert da det igjen hadde blåst opp igjen.
Jaja, da var det bare å ringe fruen og meddele at jeg kom hjem likevel( så fikk hun jo tid til å sende elskeren på dør før jeg kom uventet hjem :p )
Vel hjemme ventet det en bedre middag og jeg belaget meg på å holde meg i hus og høre på vinden og fyre i ovnen.
Men mine gamle venner på flyplassen hadde ikke glemt meg, og de ringte kl 22 og lurte på om jeg fortsatt hadde tenkt å reise, da vinden hadde løyet litt og sjansen for en avgang til Bodø ca 23. Jeg vurderte litt, kikket på neste dags meteogram og fant ut at dette nok ville være en bedre løsning enn å sjanse på morgenflyet neste dag .. og møtet i Oslo var av den mer viktige arten, så jeg kjørte til flyplassen igjen for 4 gang denne dagen.
Nesten framme så jeg lysene fra en vilt dansende LN-WIE som kom skramlende inn på en ustø ferd fra nord og den landet omtrent samtidig som jeg kom fram.
Innsjekk og sikkerhetskontroll ble unnagjort på et par minutter og det var umiddelbar ombordstigning for alle da skipperen stressa på for å komme seg raskt avgårde. Ikke godt å vite hvor lenge det var gode nok forhold til å komme seg avgårde.
Avgangen ble framskyndet nesten 15 minutter og vi gikk ombord i et fly som stod på bakken og gynget og ristet godt i vindkulene.
Fin annonsering både fra både kaptein og flyvertinne som gjorde det helt klart at dette ville bli en reise med masse turbulens og risting fra første stund. Her var det bare å holde seg fast! Men meldingen ble gitt med fint glimt i øyet, slik at mange senket skuldrene der de satt. Take off mot sør og her gikk det ikke mange hundre metrene før vi var klar av bakken og satte nesen rett til værs. Og for en reise det ble de første minuttene. Jeg tror ikke det er mange turer jeg har vært med på som har slingret såpass.Jeg hadde mer enn nok med å ikke stritte for mye imot bevegelsene, men det var såpass at alt innholdet i flere av stollommene var i fri bevegelse mellom golv og tak! Men, ettersom vi steg såpass raskt opp og kom oss gjennom den verste turbulensen ble det noe roligere så snart vi var oppe på marsjhøyde. Også der merket vi godt av uværet og etter ca 10 minutter var det tid for nedstigning.
Igjen en meget god annonsering av kapteinen som forklarte at det var sterk og variabel vind, dominert av sidevind i Bodø, samt at han ville ta en uvanlig bratt nedstigning for å gjøre turen så lite ubehageilg som mulig.
Nesen ble satt mot bakken i bratt vinkel, og om det var noen som syntes at det var behagelig tror jeg de måtte være trøndere som hadde fått seg en skarp en for mye. Det rista og skranglet før vi etter noen minutter var bare noen få meter over rullebanen. Her skjedde det noe som jeg ikke har opplevd mange gangene, da vi fløy med tydelig sterk sidevind og turbulens laaaangt innover banen før han endelig klasket julene kontant i asfalten. Tror vi må ha fløyet minst en kilometer over banen bare noen få meter over bakken. På bakken var det tydelig sterkt vind, da ristingen fortsatte med uforminsket styrke helt til vi endelig kom oss ut av flyet og inn i terminalen.
En minneverdig tur dette, hvor jeg igjen blir full av respekt får det håndtverk som Widerøes piloter utfører i slike ekstreme forhold, dag etter dag! Jeg burde kanskje ha vært mer redd og urolig enn jeg var, men jeg er muligens for dum til det, samt at jeg VET at det er kvalitet bak stikke der framme!
Tirsdag 17/1 skulle jeg fra Mosjøen til Bodø på formiddagen, før jeg skulle vende nesen sørover samme kveld til Oslo, og deretter hjem til Mosjøen onsdag kveld .. trodde jeg da ..:D
Første forsøk var med WF734 fra Mosjøen kl 1045. Kraftig vind i høyden og variabel vind på bakken så den ble kansellert. Greit nok det når forholdene nå var slik.
Møtet i Bodø ble kansellert og jeg fikk en ekstra dag på kontoret istedet, så det var jo ikke så galt egentlig.
Planene ble så endret og jeg booket meg inn på WF733 som skulle gå til TRD kl 1705 .... trodde jeg .. Samme forhold som på formiddagen. Booket så om til WF755 som skulle gå kl 2000. Dro igjen ned på kontoret( flott å ha kontor bare 7 minutter fra flyplassen! ) Kl 18 ringte mine gamle venner på flyplassen og meddelte at en annen rute var planlagt å gjøre et landingsforsøk kl 1830 så jeg måtte bare komme meg oppover igjen. Inn i bilen og kjørte mot flyplassen, bare for å få en SMS om at også denne OG WF755 ble kansellert da det igjen hadde blåst opp igjen.
Jaja, da var det bare å ringe fruen og meddele at jeg kom hjem likevel( så fikk hun jo tid til å sende elskeren på dør før jeg kom uventet hjem :p )
Vel hjemme ventet det en bedre middag og jeg belaget meg på å holde meg i hus og høre på vinden og fyre i ovnen.
Men mine gamle venner på flyplassen hadde ikke glemt meg, og de ringte kl 22 og lurte på om jeg fortsatt hadde tenkt å reise, da vinden hadde løyet litt og sjansen for en avgang til Bodø ca 23. Jeg vurderte litt, kikket på neste dags meteogram og fant ut at dette nok ville være en bedre løsning enn å sjanse på morgenflyet neste dag .. og møtet i Oslo var av den mer viktige arten, så jeg kjørte til flyplassen igjen for 4 gang denne dagen.
Nesten framme så jeg lysene fra en vilt dansende LN-WIE som kom skramlende inn på en ustø ferd fra nord og den landet omtrent samtidig som jeg kom fram.
Innsjekk og sikkerhetskontroll ble unnagjort på et par minutter og det var umiddelbar ombordstigning for alle da skipperen stressa på for å komme seg raskt avgårde. Ikke godt å vite hvor lenge det var gode nok forhold til å komme seg avgårde.
Avgangen ble framskyndet nesten 15 minutter og vi gikk ombord i et fly som stod på bakken og gynget og ristet godt i vindkulene.
Fin annonsering både fra både kaptein og flyvertinne som gjorde det helt klart at dette ville bli en reise med masse turbulens og risting fra første stund. Her var det bare å holde seg fast! Men meldingen ble gitt med fint glimt i øyet, slik at mange senket skuldrene der de satt. Take off mot sør og her gikk det ikke mange hundre metrene før vi var klar av bakken og satte nesen rett til værs. Og for en reise det ble de første minuttene. Jeg tror ikke det er mange turer jeg har vært med på som har slingret såpass.Jeg hadde mer enn nok med å ikke stritte for mye imot bevegelsene, men det var såpass at alt innholdet i flere av stollommene var i fri bevegelse mellom golv og tak! Men, ettersom vi steg såpass raskt opp og kom oss gjennom den verste turbulensen ble det noe roligere så snart vi var oppe på marsjhøyde. Også der merket vi godt av uværet og etter ca 10 minutter var det tid for nedstigning.
Igjen en meget god annonsering av kapteinen som forklarte at det var sterk og variabel vind, dominert av sidevind i Bodø, samt at han ville ta en uvanlig bratt nedstigning for å gjøre turen så lite ubehageilg som mulig.
Nesen ble satt mot bakken i bratt vinkel, og om det var noen som syntes at det var behagelig tror jeg de måtte være trøndere som hadde fått seg en skarp en for mye. Det rista og skranglet før vi etter noen minutter var bare noen få meter over rullebanen. Her skjedde det noe som jeg ikke har opplevd mange gangene, da vi fløy med tydelig sterk sidevind og turbulens laaaangt innover banen før han endelig klasket julene kontant i asfalten. Tror vi må ha fløyet minst en kilometer over banen bare noen få meter over bakken. På bakken var det tydelig sterkt vind, da ristingen fortsatte med uforminsket styrke helt til vi endelig kom oss ut av flyet og inn i terminalen.
En minneverdig tur dette, hvor jeg igjen blir full av respekt får det håndtverk som Widerøes piloter utfører i slike ekstreme forhold, dag etter dag! Jeg burde kanskje ha vært mer redd og urolig enn jeg var, men jeg er muligens for dum til det, samt at jeg VET at det er kvalitet bak stikke der framme!