OMW
19-01-2006, 05:41
Det har blitt noen turer over dammen de senere år, og for tredje gang falt valget på Continental.
Var godt fornøyd med turen østover, med internett sjekkinn i San Francisco et døgn i forveien med sikret emergency exit rad og boardingkort printet ut. Fikk til og med mail med påminnelse om å sjekke inn, samt værmelding for Oslo de nærmeste dagene. Ypperlig.
Håpte på en repetisjon av dette når returen skulle finne sted. Fikk dessverre ikke noe mail, men husket selv å logge inn på continental.com for å sjekke inn. Nok en gang var godsetene gyldige for valg 24 timer i forveien, så de ble valgt. Skuffelsen begynte dog å skinne igjennom da jeg ikke fikk skrevet ut boardingkort. Feilmelding kom opp om at disse måtte hentes på Gardermoen senest én time før avgang neste morgen. Ja vel, tenkte jeg, hva så med setene?
Ankom Gardermoen, hvor et lettere morgentrøtt og noe stresset personell var vanskelig å få til å smile. Skjønte fort at noe var eller hadde vært galt da det så sent som en time før avgang fortsatt var lang kø og det var snakk om å bare stenge innsjekk. Hvorfor det sto litt ekstra folk der viste seg å være fra kanselleringen søndag.
Ble henvist til Elite innsjekk. Det var først vanskelig å komme forbi damen som skulle sjekke boardingkort, da jeg ikke hadde dette, og prøvde forklare at jeg ikke fikk skrevet ut fra internett. Slapp omsider forbi, bag på båndet, og med et spørrende smil håpte jeg plassene fortsatt var tilgjengelige. Liten skuffelse da dataen sa jeg ikke var sjekket inn allikevel på tross av at dette ble gjort dagen før, men så kom første lille glede: seteplassene lå der fortsatt i mitt navn, 16A på B752 til EWR og 14E på B738 videre til SFO. Boarding kort i hånda og lettelsen er stor.
Glede nr to: i det jeg ankommer gate 53 ser jeg at det blir B757 med winglets for andre gang, første var fra SFO til EWR på vei til Norge. Dette er per dags dato peneste maskinen som flyr!
Ombord så man fort at flighten var helt full. Vi ble sittende i rundt 30 minutter før vi ble tauet bort til deicingen for avgang 19L. (Nei, ikke 19R) Noe sa meg at dette kom til å bli en lang flight, siden det (antagelig) ble spart på fuel denne måten.
Rolling start på 19L rundt 50 minutter sene, og departure via BBU VOR, og vips var man på vei mot Amerika. I det vi sakte men sikkert når cruising altitude (CLB2?) et sted over Vestlandet kommer det endelig en lyd forfra på PA før første gang så langt. (!) Skuffelsen over å for første gang høre dagens flight time på 8 timer 26 minutter gikk så vidt bort i det lille glede nr tre meldte seg: styrmannen i dag er norsk. Man vet jo fra Dag at det er en del nordmenn som også flyr for CO, men alltids morsomt å få velkommen om bord på norsk om bord amerikansk selskap.
Det ble varmet mat i galley’n, og et hyggelig og svært lite morgentrøtt EWR crew var allerede ute med peanøtter og drikke. Glede nr fire: amerikansk diet Coke for første gang på 4 uker. Smaker mye bedre enn europeisk light versjon! Ble tilbudt å beholde hele boksen uten videre spørsmål, som jo ikke er å forakte. Maten var snart underveis, valget falt som vanlig på kylling som slett ikke var dum. God pasta og tomatsaus gjorde susen, og nok en cola boks ble gitt meg uten spørsmål. - Selv om jeg ikke hadde tømt glasset fra den forrige. Sånt liker vi på økonomiklasse!
Rutinetur over dammen, nydelig utsikt over Grønland men etter 6.5 time begynte det å dryge på da vi fortsatt bare var oppe i Canada et sted. (En liten titt på WX NAT-kartet etter ankomst bekreftet mistanken om noe seriøse jetstrømmer midt i fleisen) Omsider ble descent påbegynt via Syracuse (ikke Albany) og rett ned mot 22L via en impromptu 360 nord i NJ. Strålende vintersol i NYC bød på fin utsikt fra venstresiden i det vi seilte sørover langs Hudson River.
Silkemyk landing, pen nedbremsing med dertil lang taxi nordover igjen før vi kunne stoppe kort av gate C130 da dette er en pull-gate. Vi ble sittende og sittende med motorer av og bare APU’n mens vi ventet på å bli tauet inn. Lettere irriterende etter en 10 minutters tid, men vel vitende om at man i alle fall er halvveis til vestkysten og framme på amerikansk jord gikk alt litt lettere. Omsider inn til gate, immigrasjon og customs gikk som hånd i hanske, og snart var man oppe i ”god-terminalen” med skikkelig amerikansk kinamat på bordet og sjokoladeshaken ventende i maskinen til A&W. Det er godt å være tilbake i US.
Timen gikk fort og snart var det klart for innsjekk for neste og siste leg, med B738W til San Francisco. Eneste setet som var tilgjengelig på emergency exit var E-sete, men benplassen er verdt gull. Ikke noe deicing, rett ut på 22R for avgang. Også denne flighten var helt full. God humor og stemning i kabinen, nesten litt Southwest-faktor over et par av de mannlige flyvertene. Dagens rett var ikke dårligere enn cheeseburger. Det ble en liten smak, og den var ikke dum. Men det var i stedet tid for å sove, da klokken hadde passert midnatt norsk tid og 5:55 timer lå foran oss. Den samme filmen som nå hadde forfulgt meg SFO-EWR-OSL-EWR spilte nå også til SFO, så det var ikke med dårlig samvittighet jeg blundet av litt i et par timer.
Litt turbulens over Sierra Nevada ga meg muligheten til å bedrive yndlingshobbyen, se på vinger som flexer. Så kom approachen, nydelig klart og stille vær med utsikt over hele bukten. ILS til 28R var en fin avslutning på en laang tur.
Oppsummering:
+ God service som vanlig med Continental
+ Svært konkurransedyktige priser på et så godt produkt som det er når man reiser fra USA til Norge. Jevnt over like billig eller 1000-lappen under Star Alliance og Skyteam partner Air France
+ Å transfere med CO på C terminalen i EWR må være beste måte, og flyplass å bruke spør du meg
+ B757 over Atlanteren er ikke bare brukbart, det er veldig fint. Akkurat passe størrelse på kabinen gjør at man slipper å føle seg som høns.
- Er det litt harde seter? Merket det iallefall i halebenet etter noen få timer.
- Føles litt unødvendig der og da å måtte vente 15-20 minutter på bakken 40 meter fra stand for å få tug hooket opp til å pulle oss inn
- Litt kjedelig ikke å ha PTV etter en del timer, da man har sett samme filmen og episoden av Kongen av Queens et par-tre ganger. Savner også å ha muligheten til å switche innom Airshow innimellom, så man kan holde track med progresjonen.
- Uheldig avgangstider gjør at de ikke kan måle seg med Icelandair når det gjelder den biologiske klokken, men det er det heller ingen andre som kan. Produktet ellers i helhet er beste jeg har hatt til/fra USA.
Var godt fornøyd med turen østover, med internett sjekkinn i San Francisco et døgn i forveien med sikret emergency exit rad og boardingkort printet ut. Fikk til og med mail med påminnelse om å sjekke inn, samt værmelding for Oslo de nærmeste dagene. Ypperlig.
Håpte på en repetisjon av dette når returen skulle finne sted. Fikk dessverre ikke noe mail, men husket selv å logge inn på continental.com for å sjekke inn. Nok en gang var godsetene gyldige for valg 24 timer i forveien, så de ble valgt. Skuffelsen begynte dog å skinne igjennom da jeg ikke fikk skrevet ut boardingkort. Feilmelding kom opp om at disse måtte hentes på Gardermoen senest én time før avgang neste morgen. Ja vel, tenkte jeg, hva så med setene?
Ankom Gardermoen, hvor et lettere morgentrøtt og noe stresset personell var vanskelig å få til å smile. Skjønte fort at noe var eller hadde vært galt da det så sent som en time før avgang fortsatt var lang kø og det var snakk om å bare stenge innsjekk. Hvorfor det sto litt ekstra folk der viste seg å være fra kanselleringen søndag.
Ble henvist til Elite innsjekk. Det var først vanskelig å komme forbi damen som skulle sjekke boardingkort, da jeg ikke hadde dette, og prøvde forklare at jeg ikke fikk skrevet ut fra internett. Slapp omsider forbi, bag på båndet, og med et spørrende smil håpte jeg plassene fortsatt var tilgjengelige. Liten skuffelse da dataen sa jeg ikke var sjekket inn allikevel på tross av at dette ble gjort dagen før, men så kom første lille glede: seteplassene lå der fortsatt i mitt navn, 16A på B752 til EWR og 14E på B738 videre til SFO. Boarding kort i hånda og lettelsen er stor.
Glede nr to: i det jeg ankommer gate 53 ser jeg at det blir B757 med winglets for andre gang, første var fra SFO til EWR på vei til Norge. Dette er per dags dato peneste maskinen som flyr!
Ombord så man fort at flighten var helt full. Vi ble sittende i rundt 30 minutter før vi ble tauet bort til deicingen for avgang 19L. (Nei, ikke 19R) Noe sa meg at dette kom til å bli en lang flight, siden det (antagelig) ble spart på fuel denne måten.
Rolling start på 19L rundt 50 minutter sene, og departure via BBU VOR, og vips var man på vei mot Amerika. I det vi sakte men sikkert når cruising altitude (CLB2?) et sted over Vestlandet kommer det endelig en lyd forfra på PA før første gang så langt. (!) Skuffelsen over å for første gang høre dagens flight time på 8 timer 26 minutter gikk så vidt bort i det lille glede nr tre meldte seg: styrmannen i dag er norsk. Man vet jo fra Dag at det er en del nordmenn som også flyr for CO, men alltids morsomt å få velkommen om bord på norsk om bord amerikansk selskap.
Det ble varmet mat i galley’n, og et hyggelig og svært lite morgentrøtt EWR crew var allerede ute med peanøtter og drikke. Glede nr fire: amerikansk diet Coke for første gang på 4 uker. Smaker mye bedre enn europeisk light versjon! Ble tilbudt å beholde hele boksen uten videre spørsmål, som jo ikke er å forakte. Maten var snart underveis, valget falt som vanlig på kylling som slett ikke var dum. God pasta og tomatsaus gjorde susen, og nok en cola boks ble gitt meg uten spørsmål. - Selv om jeg ikke hadde tømt glasset fra den forrige. Sånt liker vi på økonomiklasse!
Rutinetur over dammen, nydelig utsikt over Grønland men etter 6.5 time begynte det å dryge på da vi fortsatt bare var oppe i Canada et sted. (En liten titt på WX NAT-kartet etter ankomst bekreftet mistanken om noe seriøse jetstrømmer midt i fleisen) Omsider ble descent påbegynt via Syracuse (ikke Albany) og rett ned mot 22L via en impromptu 360 nord i NJ. Strålende vintersol i NYC bød på fin utsikt fra venstresiden i det vi seilte sørover langs Hudson River.
Silkemyk landing, pen nedbremsing med dertil lang taxi nordover igjen før vi kunne stoppe kort av gate C130 da dette er en pull-gate. Vi ble sittende og sittende med motorer av og bare APU’n mens vi ventet på å bli tauet inn. Lettere irriterende etter en 10 minutters tid, men vel vitende om at man i alle fall er halvveis til vestkysten og framme på amerikansk jord gikk alt litt lettere. Omsider inn til gate, immigrasjon og customs gikk som hånd i hanske, og snart var man oppe i ”god-terminalen” med skikkelig amerikansk kinamat på bordet og sjokoladeshaken ventende i maskinen til A&W. Det er godt å være tilbake i US.
Timen gikk fort og snart var det klart for innsjekk for neste og siste leg, med B738W til San Francisco. Eneste setet som var tilgjengelig på emergency exit var E-sete, men benplassen er verdt gull. Ikke noe deicing, rett ut på 22R for avgang. Også denne flighten var helt full. God humor og stemning i kabinen, nesten litt Southwest-faktor over et par av de mannlige flyvertene. Dagens rett var ikke dårligere enn cheeseburger. Det ble en liten smak, og den var ikke dum. Men det var i stedet tid for å sove, da klokken hadde passert midnatt norsk tid og 5:55 timer lå foran oss. Den samme filmen som nå hadde forfulgt meg SFO-EWR-OSL-EWR spilte nå også til SFO, så det var ikke med dårlig samvittighet jeg blundet av litt i et par timer.
Litt turbulens over Sierra Nevada ga meg muligheten til å bedrive yndlingshobbyen, se på vinger som flexer. Så kom approachen, nydelig klart og stille vær med utsikt over hele bukten. ILS til 28R var en fin avslutning på en laang tur.
Oppsummering:
+ God service som vanlig med Continental
+ Svært konkurransedyktige priser på et så godt produkt som det er når man reiser fra USA til Norge. Jevnt over like billig eller 1000-lappen under Star Alliance og Skyteam partner Air France
+ Å transfere med CO på C terminalen i EWR må være beste måte, og flyplass å bruke spør du meg
+ B757 over Atlanteren er ikke bare brukbart, det er veldig fint. Akkurat passe størrelse på kabinen gjør at man slipper å føle seg som høns.
- Er det litt harde seter? Merket det iallefall i halebenet etter noen få timer.
- Føles litt unødvendig der og da å måtte vente 15-20 minutter på bakken 40 meter fra stand for å få tug hooket opp til å pulle oss inn
- Litt kjedelig ikke å ha PTV etter en del timer, da man har sett samme filmen og episoden av Kongen av Queens et par-tre ganger. Savner også å ha muligheten til å switche innom Airshow innimellom, så man kan holde track med progresjonen.
- Uheldig avgangstider gjør at de ikke kan måle seg med Icelandair når det gjelder den biologiske klokken, men det er det heller ingen andre som kan. Produktet ellers i helhet er beste jeg har hatt til/fra USA.