Colombia og Peru med TACA og Avianca

[A-380]

Her følger en trip report fra mine reiser i Colombia og Peru. For første gang har jeg klart å skrive alt samtidig, og kan legge alt ut med en gang. Dermed kan vi ta kommentarer, ris/ros og spørsmål helt til slutt, slik at det blir litt ryddigere å lese gjennom.

Vi hadde slått til på Lufthansa sitt tilbud til Colombia, og for 3500kr per pers skulle de frakte oss Stavanger-Frankfurt-Caracas, mens Avianca skulle få æren av Caracas-Bogota. Returen var det samme opplegget i motsatt rekkefølge. Men alt på SVG startet trøbbelet, og enden på visa ble at vi kom til Bogota 23 timer forsinket med Lufthansas direktefly FRA-BOG. Startet på en trip report med arbeidstittel Lufthansa fra Helvete, men tiden vil vise om den ser dagens lys.

Siden vi var i Sør Amerika for en billig penge, så kunne vi få til et annet land også. Valget falt på Peru og Machu Picchu. Kanskje ikke noen bombe. På expedia.no ble Bogota-Lima-Cusco-Lima-Bogota-Cartagena bestilt for 3295kr per pers. En blanding av Avianca og TACA sto for flygningene. Var fullt mulig å slippe et segment, og fly direkte LIM-CTG, men prisen ble da en god del høyere.

Siste tur Santa Marta-Bogota ble bestilt i ren frustrasjon mindre enn 12 timer før avreise. Avianca.com ble benyttet til dette, da vanlige søkemotorer ikke var spesielt bestillingsvennlige i dette tidspunktet. Prisen var også mye høyere via dem.

Så da får vi bare kjøre i gang!

[A-380]

Dato: 17/6-2011
Fra: BOG
Til: LIM
Fly: A320
Selskap: TACA
Klasse: Økonomi


Klokken var 3 på natten og det var ikke mange timene vi hadde sovet. Dette må delvis Lufthansa ta skylden for, som hadde klart kunststykket å få oss nesten ett døgn forsinket til Colombia. En bombeeksplosjon kun noen hundre meter ifra hotellet hjalp heller ikke på søvnen. Heldigvis viste det seg at dette var en politisk bombe rettet mot en statue, og ingen ble skadet. Men uansett hvor trøtte vi var, så hadde vi ett fly å rekke, og presset oss sammen i den lille hotelltaxien med kurs mot El Dorado internasjonale flyplass.

Bogotas beryktete trafikk var ikkeeksisterende på dette tidspunktet, og turen var unnagjort på 20 min. Selv om flyplassen virket rolig, var det allikevel bygget seg opp en grei kø for innsjekking hos TACA. En god halvtime tok det vel å få sjekket inn, og selv om jeg helt hadde glemt å reservere seter på forhånd, så endte vi opp med 6A, B, E og F. Dette viste seg å være greie seter, men skal en fly TACA A320, er det rad 5 rett bak business som er det beste valget.

Innsjekk hos TACA



Innsjekk området på El Dorado



Sikkerhetskontroll og immigrasjon gikk overraskende fort, og dermed var det god nok tid til å få seg noe frokost før avreise. Selv gadd jeg ikke vente på noe skikkelig, og tok meg en Donut. Etter første tygg angret jeg på det valget. Søte F%#&SKAP

Boarding gikk smidig, og selv om jeg ikke snakker (eller forstår) spansk, så virket det som det ble gjort etter seterad. Dermed var det bare å vente til det var få folk igjen, da det mest fornuftige er å gå blant de siste når en sitter langt foran.

TACA A320



Setene var gode, og flyet virket nytt, rent og pent. Blader o.l var flyttet opp på toppen av setet foran, dermed var beinplassen ganske så bra. Vannflasken derimot trivdes ikke så bra på denne turen.





Kabinen med fancy belysning

[A-380]

Pushet noenlunde på tid kl 06.18, men siden det var flere som ville fly vekk fra Bogota på denne tiden, så tok det en stund før vi tok av mot øst

Han her var blant flere som var foran oss i køen



Rullebanen, sett mot øst, og en herlig regnskyll som ødela utsikten



Flyplassen





Den sørlige delen av Bogota



Ikke lenge etter startet serveringen og vi fikk tilbud om 2 forskjellige typer frokost. Fikk ikke helt med meg hva det var, men sa enkelt og greit, the first one please



Den kom fint innpakket, og det viste seg å være noe eggerøre og skinkegreier. Helt greit. Og siden det var ferie ble det et glass rødvin til frokosten.





Senere ble det også en øl, selvfølgelig også det gratis



Flygningen virket full i begge klasser



I mangel på AVOD ble det vist film på de overhengende skjermene som hadde meget god bildekvalitet til å være i et fly. Headset var delt ut av crewet i begynnelsen av turen



Flyturen gikk rolig for seg, men det var ikke stort å se grunnet skylaget. Men i det vi nærmet oss Lima så sprakk det litt opp, og vi fikk tatt fjellene i nærmere ettersyn





Men selv om skyene var vekke, lå Limatåken rett over byen og flyplassen. Heldigvis ikke for tett, for ettersom vi kom oss ned i den, var det fullt mulig å se kystlinjen og båtene utfor flyplassen







Landet på tid, og siden vi hadde greit med tid til neste flygning, var det ingen grunn til å stresse og vi kunne gå i behagelig tempo til immigrasjon, bagasje og toll

Flyet på gate i Lima



Immigrasjon gikk kjapt uten verken kø eller spørsmål. Bagasjen kom raskt med tre av sekkene samlet, mens den fjerde lot vente på seg. Dette skulle vise seg å bli ganske så vanlig på våre flyturer i Sør-Amerika. Tollskjema ble overlevert og så var det å trykke på en knapp og se om det lyste rød eller grønt. Alle 4 fikk grønt, og dermed ble det ikke noe sjekk av bagasjen og vi kunne vandre inn i Peru.

[A-380]

Dato: 17/6-2011
Fra: LIM
Til: CUZ
Fly: Embraer 190
Selskap: TACA
Klasse: Økonomi


Var ikke lange stykke å gå for å finne TACA sin innsjekk, og med null kø og effektive ansatte gikk dette kjapt. Setene hadde vi visst fått allerede ved bestilling, og siden det var en Embraer 190 som stod for transporten, så hadde vi gjort beslag på hele rad 14.

Kunne høre hane/høne/kylling lyder hele tiden mens vi sjekket inn. Viste seg at noen hadde planer om å sjekke inn disse dyrene noen meter ifra



Jorge Chávez internasjonale flyplass var en ok flyplass det. Og bortsett fra innsjekkingsområdet der både, passasjerer, haner/høner/kyllinger, narkohunder, politi, toll, sikkerhetsvakter og folk uten grunn sloss om plassen, var resten av flyplassen rolig. Minibanker var det også nok av, slik at en fikk sikret seg den lokale valutaen.

Utenfor sikkerhetskontrollen er det noen butikker og et mat område med diverse fast food





De litt over 2 timene i transfertid gikk fort, og det var på tide å bevege seg gjennom sikkerhetskontroll. I denne prosessen var det tydelig at det var ansatt litt vel mange. For fra vi gikk inn mot sikkerhetskontrollen til vi var ute av den viste vi pass og/eller Boardingpass hele 6 ganger. Kontrollen i seg selv holdt en helt annen standard enn det vi er vant med her hjemme, og en halvdrukket vannflaske var ingen problem å ha med seg gjennom.

Men kassen her viser at de har noen beslag innimellom



Et tilfeldig bilde ut av vinduet som i ettertid viste seg å være vårt fly



Innenfor sikkerhetskontrollen er det ikke all verdens utvalg av mat og drikke



En liten forsinkelse, men etter hvert ble det tid til å gå ned i underetasjen og til bussgate. LAN boardet på bussgaten ved siden av samtidig, og det var ikke mye kontroll av hvilken buss passasjerene gikk inn på.

Kort busstur og opp i en fin og ren TACA Embraer 190



Om bord var det like rent, og flyet virket nytt. AVOD på alle seter gjorde ikke ting mindre perfekt





Det ble en behagelig flytur på i underkant av en time. Og jeg koste meg med noe bollegreier med kremost, øl og musikkvideoer på AVODen. Alt var selvfølgelig gratis. Kanskje litt lite utvalg på AVODen, og irriterende med reklame før hvert program, men ellers fungerte det utmerket








Beinplassen var helt grei for meg, men nå er jeg ikke mer enn 177cm



Flott innflygningen til Cusco i nesten skyfritt vær. Passerte byen og flyplassen før vi tok en 180 graders sving rundt et fjell og linet opp med rullebanen. Dette er den eneste måten å fly inn til Cusco, og flyplassen er stengt i dårlig vær og sikt.



Hadde gitt vekk vindussetet mitt til en av de andre, og selv om han hadde speilrefleks kamera, så gikk han på objektivsmellen og dermed ble ikke bildene så bra. Dermed får dere ikke noe god dokumentasjon på den stilige innflygningen. Men bedre med noen dårlige bilder enn ingenting

[A-380]

Parkerte ved bro, og siden Alejandro Velasco Astete internasjonale flyplass er et lite sted var vi fort framme ved bagasjebåndet



At vi nå befant oss på 3310 moh merket jeg ikke så veldig mye til. Kanskje litt små ør i hodet, med det kan like så godt ha vært alkoholen som høyden.

Uansett fant jeg det unødvendig med OxiShot



Liten terminal





Utenfor stod taxisjåførene og tilbød sine tjenester, og mange tok ikke et nei for et nei. Og jeg er av den typen som bevist ikke bruker den slags type folk og service, derfor endte vi opp med en hyggelig kar som nok ikke var taxisjåfør, men han var både billigere og hadde større bil

[A-380]

Vår ”taxisjåfør” fraktet oss den korte veien det er fra flyplassen til Prisma Hotel Cusco. Dette ble vår base de få dagene vi var i Peru. Til 50 USD for et dobbeltrom var prisen langt fra avskrekkende.

Prisma Hotel Cusco



Rommene var verken moderne, fornuftig innredet eller hadde air condition. Men de var perfekte til sin misjon, en plass å sove. Og selv om sengene så gamle ut, så sov jeg godt, og vil påstå at de var bedre enn det en enkelte ganger kan finne på 5 stjerners i Asia.





Utsikten var så som så, rett i trappeoppgangen



Det var kun frokosten (som var inkludert) vi testet av mat på hotellet. Smakte helt greit, hvis en liker ost og skinke, for det var ikke det store utvalget. Lunsj og middag spiste vi på restaurant hver dag, og all mat vi prøvde holdt meget høy kvalitet, til en lommebokvennlig pris. Sjelden over 100kr pr. pers for et skikkelig måltid



McDonald`s finnes også, men mer nøytral enn i resten av verden



Dette fikk vi aldri prøvd



Det var en slags feiring i byen de dagene vi var der, med dans og parader rundt Plaza de Armas, som er torget midt i byen. Det hele ble avsluttet med et fyrverkeri siste dagen vi var der. Har ennå ikke funnet ut hva de feiret, og de jeg spurte sa kun Cusco day!







Store figurer var overalt i byen. Her ses også en typisk cusco taxi



Nattelivet var kjekt det og, med en blanding av backpackere, gruppeturister og lokal. Det var nok av steder å få seg noe kaldt å drikke, blant annet på Paddy`s.




Og siden det var Cusco dagene, så var det konserter på torget. Fengene latinske rytmer som varmet. For det var ganske så kaldt på kveldene, og jeg som nesten går året rundt i t-skjorte og hettegenser frøys. Så det var langt under 10 grader på kveldene, mens på dagen varmet solen og gradstokken passerte 20.





Fyrverkeri siste kvelden. Dessverre fikk jeg ikke bedre bilder


Følte meg så å si trygg hele tiden. Å gå hjem alene på kveldene var ikke noe problem, og når det ikke er en sjel ute i gatene, så er det heller ingen så kan rane deg. Men den ene kvelden, når ”alle” lokale hadde vært ute og drukket, så kom jeg over et skikkelig masseslagsmål der både slag, spark og flasker haglet. Et par lokale sa at det tryggeste var å komme seg vekk, og jeg fulgte det rådet kjapt.

Plaza de Armas





Her sett fra Jesus



Noe greier i fjellene

[A-380]

Plaza de Armas ligger på ca 3400moh, men det er fullt mulig å komme seg høyere opp i byen. Fra en kirke litt oppfor byen er det god utsikt, men det tar på å gå opp trappene.





Lama og meg



Og en mindre lama



Inca Kola, smaker forferdelig



En bil



Enda høyere opp er Jesus, og det var flere som gikk opp der. Selv valgte vi bil.



Som lyser opp mørket



Veien til Jesus er smal



Han her spilte og solgte CDer



Utsikt over Cusco







Flyplassen i det fjerne



Cusco by night



Rett ved Jesus ligger Sacsayhuamán, utalt nesten som sexy woman. Fikk inntrykk av at området er stort og strekker seg oppover fjellet. Selv nøyde vi oss med å kikke på de nærmeste ruinene.





Etterpå skal en ned, herlig med nedoverbakke

[A-380]

Tog til Machu Picchu var bestilt med avreise fra Ollantaytambo, og dermed måtte vi komme oss dit. En taxi bestilt via hotellet kjørte oss dit på 90 minutt. Turen kostet 180kr og ga oss et kjapt bilde av livet utenfor byene og fantastisk natur.







Hadde litt tid før toget skulle gå, men orket ikke å stresse med å klatre i ruinene. Så et bilde nedenfra får holde.



Ollantaytambo









Ollantaytambo var en blanding av vanlig landsbyliv og masseturisme. Men litt utfor byen fant jeg ut hvor alle lokale hadde gjemt seg. Ute på et jorde hadde de laget en menneskelig sirkel, og inni der kjempet oksene.



Det var Backpacker toget som tok oss til Machu Picchu, eller rettere sagt Aguas Calientes, som er den lille landsbyen rett ved. Det var blitt mørkt, så ikke noe å se. Trangt var det også, med setene mot hverandre kun skilt med et lite bord.





Litt snack ble servert, sjokolade og saltstenger.



Det var begynt å regne i det vi kom fram til Aguas Calientes etter 2 timers togtur, der jeg følte vi sto i ro halvparten av tiden. Ifølge den hyggelige karen som hentet oss ved toget, var det sjeldent det regnet på denne tiden av året, og heldigvis var det meldt bedre vær neste dag. Sammen spaserte vi de 500m til hotellet, som jeg heller vil kalle et hostell. Det var ikke spesielt fint her, men de ansatte var veldig serviceinnstilte, og fortalte hvordan vi skulle gå frem for å skaffe billetter til Machu Picchu. Så var det rett i seng, for vi skulle tidlig opp, veldig tidlig

Klokken 03.30 stilte vi oss i busskøen til Machu Picchu. Selv om den første bussen ikke kjører før 05.30, var det allerede ca 30-40 personer foran oss i køen. Mens 3 av oss sto i busskøen, måtte sistemann sitte alene ved billettkontoret for å skaffe inngangsbillett til ruinene. Men alt ordnet seg, og litt over halv 6 satt vi i bussen på vei opp.

Selv om vi var blant de første i bussen, var det lang kø ved inngangen. Flere hadde valgt å gå opp, en tur som vertfall tar en time skal en tro alle de svette personene jeg snakket med.



Førsteinntrykket av Machu Picchu. Solen ligger enda og sover



Litt bilder fra Machu Picchu. Det ble jo selvfølgelig overskyet når det nærmet seg soloppgang










Her ses veien opp

[A-380]

Sti på baksiden av Machu Picchu. Her er det en fordel å se seg for hvor en går, for det er langt ned







Heldigvis klarnet det opp i løpet av dagen.







Bussene til Machu Picchu. De ble nøye sjekket av sjåførene før avgang



Tilbake i Aguas Calientes fikk vi sett litt av stedet før vi måtte dra tilbake til Cusco





Ikke spesielt fin by







Togene går rett igjennom byen

[A-380]

Toget på tilbakeveien var av den litt dyrere typen, nemlig Vistadome. Her er setene og serveringen litt bedre.










Det var også underholdning, musikk og moteoppvisning av siste skrik innen alpakka klær.



Selv var jeg trøtt og småsov hele turen. De heldige jentene hadde fått første rad, og hadde en fantastisk utsikt på turen.







Tilbake i Ollantaytambo



Ingen problem å finne transport på siste etappen inn til Cusco, og med litt pruting fikk vi en bra bil og hyggelig sjåfør for 140kr. Siste kveld ble en rolig affære for noen, mens andre slet litt mer neste dag.

[A-380]

Dato: 21/6-2011
Fra: CUZ
Til: LIM
Fly: Embraer 190
Selskap: TACA
Klasse: Økonomi


Det var på tide å forlate Cusco, og etter hvert også Peru. En by og et land som hadde overasket i positiv forstand. Taxi ut til flyplassen gikk fort, da det ikke er snakk om de store avstandene i Cusco by.

Var fremme 2 timer før avgang slik vi var blitt fortalt. Ved innsjekk stod 3 karer og sjekket gjennom bagasjen som skulle sjekkes inn. Det ble gjort for hånd, og i den ene sekken vår fant de utrolig nok en lighter, selv om jeg hadde inntrykk av at denne kontrollen ikke var særlig nøye. Fikk beskjed om at denne ikke kunne medbringes, før den gled ned i lommen på han ene kontrolløren. Eller var dette noen hyggelige og høflige folk.

Ved innsjekk spurte jeg om det var mulig å få vinduseter, og jo da, ikke noe problem. Det var i tillegg skiftet flytype fra A320 til Embraer 190. Selv foretrekker jeg Embraer og 2+2 løsningen bedre enn storebrødrene Boeing 737 og Airbus 320 med deres 3+3.

Innsjekk området



En trøtt type med alpakka lue



Fant oss en restaurant utenfor sikkerhetskontrollen for slappe av til det nærmet seg boarding. Var ikke i den helt store formen, selv om klokken nærmet seg 11 på formiddagen, men det får nok festlighetene dagen før ta skylden for. Så ble litt drikke før vi beveget oss gjennom sikkerhetskontroll og venterommet innenfor.

Venterom



TACA Embraer 190



Liten forsinkelse som vanlig, men kun snakk om i minutter. Det bar ned på bakkenivå og noen få meters utendørs gange førte oss til vår Embraer. Rad 15 er vel sånn litt bak midten av flyet, og derav valgte vi bakdøren

De fleste gikk inn foran



Terminalbygget



På vei ut mot rullebanen



Cusco er en travel flyplass i forhold til sin størrelse, men akkurat nå var vi mer eller mindre alene på vei mot rullebanen. Denne er 87m lenger enn den ligger over havet, altså 3397m, og dette var mer enn nok for å komme oss opp i lufta i motsatt retning av det vi kom inn.





Mye skyer denne dagen, og lite å se. Ellers var flygningen relativt lik den vi hadde inn, bare at jeg byttet ut øl med vann og at maten besto av noe bollegreier med ost og skinke denne dagen.





Landet samme vei som sist i Lima, og hadde god utsikt mot diverse snacks. Dessverre var luften tåkete og kompaktkameraet mitt ikke godt nok til å få noen klare bilder.







Med 4 timers transfer var det ikke noen grunn til å stresse, og jeg kunne gå blant de siste ut av flyet og få tatt et bilde av interiøret uten forstyrende elementer



På gate i Lima



Så var det å plukke opp bagasje og bevege seg til ny innsjekk hos Avianca

[A-380]

Dato: 21/6-2011
Fra: LIM
Til: BOG
Fly: A319
Selskap: Avianca
Klasse: Økonomi



Avianca sin innsjekk hadde ikke åpnet da vi kom frem, men det sto allikevel en del folk i kø før oss. Men tilslutt åpnet de opp, og lenge etter det igjen ble det vår tur. Damen i Cusco kunne maks sjekke inn bagasjen CUZ-LIM-BOG, og siden vi hadde dårlig tid i Bogota, så var det bedre å sjekke den inn her i Lime. Her kunne de nemlig sende den hele veien LIM-BOG-CTG, noe som gjorde at vi slapp å tenke på bagasjen før vi var fremme.

Innsjekk og området





Vekt og størrelse tatt i betraktning, så kan han her sikkert gå som håndbagasje



Etter innsjekk bar det rett gjennom sikkerhetskontroll og immigrasjon, noe som gikk kjapt. Deretter splittet vi lag, og jeg dro fram Diners og fant loungen, mens de andre valgte noe annet.

Inngangen til Loungen



Loungen var stor, med greit drikke utvalg hvis en gikk til baren. Mat var det ikke så mye av, men med nok micro sandwicher så blir en mett. Fikk knipset et bilde av loungen før jeg ble gjort oppmerksom på at fotografering var forbudt. Dette er den første loungen jeg har vært i der dette ikke er lov

Loungen, og foto forbudt skiltet kan visst ses til høyre i bildet. Jeg så det ikke før etterpå



Det var et slags Air France opplegg i loungen. Hva det gjaldt vet jeg ikke, men innimellom kom det store grupper med fint kledde folk som ble servert champagne. Selv satt jeg og surfet nettet med rom og cola.

Det nærmet seg avgang, og en dame kom bort og fortalte at det var på tide å bevege seg mot utgangen. Ved gate var de fleste allerede gått om bord.

Internasjonale terminalen og godt med plass



Avianca A319 på gate



Air France på nabogaten



Om bord var det å gå så langt bak en kom, nemlig rad 25 som er den siste raden. Hadde fått et C sete, og heldigvis var B ledig, så jeg satt ganske så greit. Resten av følge var presset sammen på D, E og faktisk K som Avianca kaller vindusete på høyre side. Flyet virket fullt.



Vi dro opp mens sola var på vei ned





Avianca hadde også AVOD i hvert sete, og dermed gikk flyturen fort. Headset derimot var ikke spesielt bra. Dette er av den typen som festes bak øret, og jeg fikk ikke festet det skikkelig. Lyden var heller ikke noe å rope hurra for. Heldigvis var det mulig å bruke eget headset, og dermed ble lyden topp, og jeg koste meg med en film.





Beinplassen var grei nok for mine korte bein



Matservering var det også, men som passasjerer på siste rad var det kun noe kjøttgreier igjen som ikke smakte noe særlig godt. Kyllingen som jentene hadde klart å kapre rett foran nesen min var vist mye bedre. Uansett var jeg mett, så det var ikke noe problem.



Nærmer oss landing på El Dorado i Bogota, kun 239m igjen



Selv om dette fortsatt lyste, og vi ennå trillet rundt på flyplassen



Stoppet ikke det passasjerene fra å gjøre slik. Crew brydde seg ikke



Landet noe før rute på El Dorado, noe som var greit med tanke på vår opprinnelige transfertid på 75 minutt. Siden vi var helt bakerst, ble vi følgelig blant de siste ut av flyet. Beveget oss i rask gange mot immigrasjon, der den lengste køen jeg noen gang har stått i åpenbarte seg. Vi snakker noen hundre meter vil jeg tro, hvis en tar med seg alt sikk sakk greiene i begynnelsen eller slutten (alt etter hvordan en ser det) av køen.


Lang kø for immigrasjon



Fikk tak i noen av bakkepersonellet, men de kunne ikke hjelpe, vi måtte bare vente. En kar foran oss hadde samme problemet, men ennå kortere transfer, men siden han kunne spansk fikk han mer info enn oss, og kunne videreformidle at når det er 30min igjen til flyet går, så tar de deg ut av køen og inn i fast track. Dette stemte, for denne karen forsvant, og etter en stund gikk det noen rundt og spurte hvem som skulle til Cartagena. Viste billetten, og så sto vi plutselig blant crew og VIPer i passkontrollen.

Vi plukket ikke opp noen bagasje, og om dette er rett måte å gjøre det på vet jeg ikke. Dermed var det kun med håndbagasje vi passerte tollen og svingte inn mot videreforbindelse skiltet.

[A-380]

Dato: 21/6-2011
Fra: BOG
Til: CTG
Fly: A319
Selskap: Avianca
Klasse: Økonomi



Billett ble sjekket rett etter videreforbindelse skiltet, og jeg så at flere hadde med seg bagasje de leverte fra seg ved skranken der. Men som sagt vi hadde ikke med oss noe, og damen i Lima hadde sagt at tollklarering skulle gjøres i Cartagena.

Stappfull buss fraktes oss fra den internasjonale til innenriksterminalen. Inneklemt i en trang buss føltes det som en evighet. Ble sluppet av ved bagasjeutleveringen, og derfra var det gjennom en liten dør og sikkerhetskontroll. Røntgenmaskinen var så liten at flere passasjerer hadde problemer med å få bagasjen igjennom, og metalldetektoren var av den håndholdte typen.

Litt venting i det som kunne minne om et lagerbygg. Men det var da vertfall skjermer som viste film, men løsningen med kun å ha filmens lyd på toalettene må sies å være særdeles dårlig.



Boardingrom 5, gate 6. Litt småkaotisk i gangen mellom disse to stedene



Vår Avianca A319



Mange boardingpassvisninger senere, og vi kunne endelig sette oss ned i nesten bakerst i en A319.





Var rimelig trøtt, og husker ikke stort fra turen. Men det var som på alle Avianca flygninger AVOD en kunne leke seg med. Drikke var også tilgjengelig, men uten alkohol. Innvendig var flyet prikk likt det vi hadde flydd fra Lima, så ingen vits med nye bilder her.

Snart fremme i Cartagena



Landet i mørket på Rafael Núñez internasjonale flyplass sin 2600m lange rullebane, snudde rundt og taxet tilbake til terminalen. Utgang med trapp, og det var herlig å kjenne varmen som slo imot, selv om det nærmet seg midtnatt.



Ute i mørket stod denne gamle karen



Var spent på om bagasjen ville dukke opp, for jeg kunne ikke se noe toll greier her. Og etter en stund dukket tre av sekkene opp, før den siste som vanlig lot vente på seg. Det nærmeste vi kom toll var en dame som ville sjekke at bagasje og bagasjelapp stemte overens. Så hvordan dette tollgreiene fungerer lurer jeg fortsatt på.

Utfor stod taxiene klar, og siden de fleste taxiene er Hyundai Atos, altså veldig små, så fant vi en av de få store bilene. Men han her j%&?#!n skulle ha mye mer betalt enn det lappen med hotellnavn og pris sa. Han mente også at han ikke hadde plass til alle, noe han selvfølgelig hadde, og det oppstod en krangel mellom han og en annen taxisjåfør eller noe
Men vi fant oss en annen kar som godtok 4 personer med bagasje, selv om han bare hadde en liten Atos.

Noe bagasje ble trykket i det lille bagasjerommet mens resten ble festet til noen rails på taket ved bruk av sekkenes reimsystem. Prisen klaget han heller ikke på.

[A-380]

Vi ble kjørende i sirkel, for taxisjåføren viste ikke hvor hotellet lå, men det gjorde jo ikke noe utslag på sluttsummen da det var fastpris. Men tilslutt fant han fram til Hotel Stil Cartagena. Og bare for å gjøre det klart med en gang, her ser dere aldri meg igjen.

Første inntrykket av hotellet.



Personalet var helt talentløst, og selv et tysk par som ankom rett etter oss hadde store problemer med kommunikasjonen, og de snakket flytende spansk. Reisefølget ble plassert i 8. og 10.etg. Men etter å ha sett heisen (som maks hadde plass til 2) og den generelle byggestandarden, så klarte jeg å krangle til meg et rom i 4.etg. Kan være greit med kort vei ut hvis noe skulle skje.

Rommet var skittent, varmt og hadde en latterlig dårlig lås. Dette bildet lyger, for det var mildt sagt jævlig der inne, og jeg sov med klær på hele natten.



Grunnet dårlig lås og mystiske lyder i gangen, så laget jeg en liten ”hindring” foran døren. Var ikke så mye annet å bruke men ville vertfall høre om døra gikk opp



Etter ”krisemøte” på det ene rommet i 8.etg, viste det seg at hele hotellet var mørklagt, inkludert nødlys (hvis de hadde det da). Etter en lignende episode i Cuba, har jeg alltid en liten lykt med når jeg er på slike steder, og takket være den så fant jeg veien ned til rommet mitt igjen

Utsikten fra rommet



Ikke noe problem å få tak i taxi dagen etter, og så var det bare å sette kursen ut mot Bocagrande halvøyen for et nytt hotell vi hadde sett for oss



For ca 350kr natten fikk vi dette rommet, og det var en glede å kunne legge seg ned i sengene.





Bygget var vel på 4 etasjer, og med 3 takterrasser, men når heisene plasseres slik, så kan en vel like godt droppe dem.



Takterrassene hadde solsenger, dusjer og et boblebad.



Ikke fantastisk utsikt, men bedre enn det jeg hadde natten før



Syns ikke strendene var så veldig fantastiske, men nå er ikke jeg en standløve, så det betydde ikke så mye.




Ikke akkurat Baywatch



Turisten på tur



Bocagrande

[A-380]

Det regnet 50% av tiden vi var der, og når det først regnet, så var det mye. Ikke snakk om at en klarte å gå gatelangs uten å bli søkkvått på beina, så det var kun sandaler så fungerte. Men mellom regnskyllene fikk vi sett litt av byen.

Her noen bilder fra Castillo de San Felipe, både utfor, på og inni







Utsikt fra fortet





Gamlebyen fikk vi også sett litt nærmere på, både om dagen og kvelden

En av inngangene




















En ganske nøytral Hard Rock innenfor bymurene i gamlebyen



På kvelden





Havna



Cartagena er en sjøfartsby

[A-380]

Følte meg trygg, og spesielt på dagtid er det mye politi å se. De har et stort utvalg av kjøretøy å benytte seg av, alt fra vanlige biler og motorsykler, til mopeder og buggy





Det er en militærbase i byen, og derfor er også det militære å se ganske mange plasser





Vi ville videre langs kysten, til Santa Marta, som er noen timers kjøring øst. Ved å bruke Google translate fikk vi han på hotellet til å bestille transport for oss fire til Santa Marta. Ble hentet ganske så kjapt, men kom ikke lenger enn ved flyplassen før sjåføren svingte inn i et gårdsrom og stakk. Kom senere tilbake for å krangle med gjengen som satt i dette gårdsrommet før han forsvant igjen. Ingen av oss kan spansk, så har ikke anelse i hva det gikk i.

Tålmodigheten tok slutt og vi gikk ut av bilen. Da fikk plutselig folka fingen ut og kjørte fram en ny bil. Vi satte oss inn, men nå var plutselig prisen minst det dobbelte. I tillegg sto de og stappet annen bagasje under vår. Syntes hele greia var noe rar, så tok bagasjen vår og kom oss vekk. Vinket inn en taxi og satte kursen inn mot byen og til et 5 stjerners hotell i håp om at noen snakket engelsk der.

Hotel Caribe ble redningen, og det hyggelige og engelsksnakkende personale fikset ny transport for oss. Jeg fortalte dem hva som hadde skjedd, og selv de syntes det virket noe mystisk, men nå hadde vi vertfall fått oss skikkelig transport.


Slipper ikke unna bompenger i Colombia heller



Med Club Colombia inn i jungelen



Her stoppet sjåføren for å få seg noe mat, og jeg kunne endelig bruke dassen. Han ville ikke stoppe før han var sulten



Fylle opp tanken



Langs Karibien



Hus langs veien





Kjørte for det meste i ett uten stopp, for vi hadde jo rotet vekk nok av dagen allerede. Turen var grei, og vi fikk sett litt hvordan det er utfor byene. Trenger ikke alltid fly kjapt oppe i luften


Hotellet, som jeg ikke husker navnet på, fant vi rett med veien. Bygget virket nytt og rommene var rene, men enkelt innredet. Basseng var det også.





Bevæpnet sikkerhetsvakt patruljerte rundt hotellet. Om dette får en til å føle seg tryggere vet jeg ikke



Stusset på beliggenheten, for ifølge booking.com, så var hotellet plassert midt i byen. Selvfølgelig var det noe som ikke stemte, og Santa Marta lå 20min videre med bil. Mørket falt på, og det startet å regne, så det ble ikke mye vi fikk sett av Santa Marta. Var lei regn nå, så bestemte oss for å dra til Bogota neste dag siden det vertfall var meldt bedre vær der. Buss 16 timer gjennom jungelen var uaktuelt, så da ble det fly, uansett pris.

[A-380]

Dato: 25/6-2011
Fra: SMR
Til: BOG
Fly: A319
Selskap: Avianca
Klasse: Business



En kort taxitur førte oss fra hotellet og til Simón Bolívar Airport. Dette er en liten flyplass nord i Colombia, og i nærheten av byen Santa Marta. Selv om flyplassen var liten, var det mer enn nok folk som ville ut å fly og innsjekkingskøen for økonomi var lang. På business var det heldigvis ikke noe kø, og vi to som skulle fly business stilte oss der med alle fire sine pass. De to andre på økonomi sto i den lange køen tilfellet jeg ikke klarte å trikse all innsjekk via business. Grunnen til at vi var nødt til å dele oss opp var rett og slett fordi det kun var to ledige på business og to ledige i økonomi kvelden før når vi bestilte på Avianca.com

Innsjekk kaos



Passene ble gitt til damen bak skranken, og bagasjen stablet opp ved siden av. Noen form for reisebekreftelse hadde vi ikke, men heldigvis fantes vi i systemet. Det at to personer var på økonomi var ikke noe problem, og alle sekkene fikk Priority Tags. Det som derimot viste seg å være et problem var at billettene ikke var betalt for, selv om alt virket ok på internett dagen før.

Dermed var det 10 meter til andre enden av Avianca sitt område for å betale. Selvfølgelig hadde vi ikke nok kontanter til å betale cash, og dermed var det frem med Diners. Kortautomaten har nok hatt bedre dager, og var lite samarbeidsvillig. Men damen visste råd, og ristet og dengte løs på den, og på tredje forsøk og minst 30 minutter etter gikk det. Så bar det tilbake der jeg kom fra for å veksle en kvittering inn i fire boardingpass. Totalt tok dette oss minst en time, og hadde vi alle reist økonomi hadde vi nok ikke rukket flyet. For de andre hadde ikke beveget seg mye i sin kø.

Utendørs kafe mot havet. Ellers er store deler av 1 etg. uten vegger



Boarding nærmet seg, i vertfall på papiret, og vi gikk opp i 2 etg til sikkerhetskontrollen. Var jo ikke så mye annet å finne på uansett.

Venteområdet før sikkerhetskontrollen i 2 etg.



Kjapt gjennom der, og sleipingene (bl.a meg) på business tok turen inn i loungen, mens det andre ble sittende ved gate. Loungen var ikke noe å rope hurra for. Av servering var det kun kaffe, men det var vertfall bedre sitte og toalettfasiliteter der. Uansett ble vi ikke sittende der lenge, selv om det var en mindre forsinkelse på avgangen vår.

Loungen



Avianca A319



Denne sto utfor, men trenger nok litt luft i dekkene



Ingen bro til flyet, så det ble å gå ned på bakkenivå, og trapp opp og ombord til 3A og 3C, som er bakerst i business som består av 12 seter som alle var opptatt. Bak gardinene virket det også stappfullt.



Grei plass til beinene og AVOD gjorde dette til en behagelig flygning



Det ble en forsinket push back, men ikke all verdens. Så var det å taxe ned rullebanen og snu. Full gass mot vest, og vi var i luften lenge før de 1700m med bane var slutt.
Serveringen besto ikke av annet enn drikkevarer, men servicen var god, og vi var aldri tomme for drikke i løpet av den litt over en time lange turen til Bogota


Må jo ha hatt på business i Sør Amerika



For det meste skyer på veien, så ikke så veldig mye å se på. Men her er vertfall en elv



Business kabinen



Nærmer oss Bogota



Flyvertinnene på business stilte velvillig opp på bilde.



Turen gikk fort, ja litt for fort syns nå jeg. Kunne godt sittet en stund til, for jeg koste meg med konstant påfyll av øl, hyggelig betjening og behagelig sete. Men alt har en slutt, og vi landet ikke lenge etter oppsatt skjema. Så ble det en lang (i tid) taxe tur, ikke fordi vi skulle så forferdelig langt, men de skulle klemme oss inn i det som må være det trangeste hjørnet på flyplassen. Det var faktisk så trangt at det var rett før vi tok en stakkers Fokker 100 med vingen, og måtte dyttes tilbake for å prøve på ny. Heldigvis gikk det bra på andre forsøk

Sniker oss forbi og på plass





Buss sto for siste del av turen fra flyet til terminalen, og siden vi var blant de første ut av flyet så fikk vi oss sitteplass. Bussene blir stappet ganske så fulle på El Dorado, så det var greit å få sitte, selv om det ikke var lange turen.

Gode gamle travere på rad og rekke



Priority tag fungerte ikke, og dette var faktisk den gangen vi måtte vente lengst på bagasjen. Men mens vi ventet kunne vi more oss med kapteinen som tydeligvis ikke husket hvordan hans bagasje så ut. Men den må ha vært svart, for han sjekket alle svarte kofferter som kom på båndet om det kunne være hans

Bagasjebåndet i Bogota



Ved utgangen sto det en kar og sjekket om bagasjen samsvarte med bagasjelappen, men det var vist ikke så nøye, for når vi viste fire lapper ble vi rask sendt videre. Han orket vel ikke lete opp hver sekk og lapp.

Utfor stod taxiene på rad å rekke og det var bare å gå fremst, for det var ingen kø. Lapp med pris og destinasjon hadde jeg skaffet mens vi ventet på bagasjen. Der var det nemlig noen kjekke automater en trykket inn hotellnavnet på, og ut kom en lapp med prisen. Men sjåføren og automaten var ikke helt enig om prisen skulle en tro ansiktsutrykket

[A-380]

Casa Dann Carlton var vårt tilholdssted i Bogota. Dette 5 stjerners hotellet bodde vi på første natten, og valgte det igjen, altså var vi fornøyde. Rommene hadde grei størrelse, betjeningen behersket engelsk og frokosten var fantastisk.





Utsikt fra takterrassen



Hotellet ligger i Calle 94, kun 5-10min gange fra Parque de la 93, et område med liv både dag og natt. Her finnes også flere restauranter, barer, cafeer og butikker. Å gå det lille stykket virket veldig trygt, og nesten på hvert hjørne var det en slags sikkerhet i form av politi, sikkerhetsvakter, eller soldater.

Disse hang rett over gaten



Karen må lage veldig god pizza med tanke på byggets størrelse



Renault hadde sin egen Cafe



Første dagen tok vi en tur ned til Plaza de Bolivar. Det ble en kaotisk affære med mye mennesker, et eller annet ble feiret, men vett ikke hva



Mens politiet i Cartagena hadde en relativt nedtonet holdning, var de i Bogota litt mer av den tøffe sorten, med nok av granater.



Kjøretøyet var også litt oppgradert fra Cartagena sin buggy



Og senere snublet vi inn i det som sikkert var grunnen til det heftige politioppbudet, nemlig Gay Parade.







Av hensyn til de mindreårige her på forumet, så måtte jeg sensurere litt. Kjønn……. tja si det



Nattelivet i Bogota viste seg å være helt topp, og med plasser som dette, så stopper ikke festen

[A-380]

Dag 2, og det var opp til Monserrate med kabelbanen, 3152moh





Her oppe var det kjølig og tåkete. Dermed var utsikten minimal.



Men det var jo litt andre ting å se på også









Men valgte å ikke spise her oppe, da spisestedene ikke så særlig fristende ut



Er det lov å ha med dette til Norge. Jeg tok ikke sjansen



Ned valgte vi å benytte oss av taubanen







Heldigvis bedret været seg ut over dagen, dermed kunne vi ta en tur opp i Torre Colpatria som er 196m



Utsikt Sør



Vest



Nord





Øst

[A-380]

Det ble også en ny tur ned til Plaza de Bolivar da det var betydelig roligere her denne dagen



Bygningene rundt







Presidentpalasset ligger like sør for Plaza de Bolivar, men sikkerheten rundt gjorde at det ikke var lett å få noe bra bilde. Det var bl.a ikke lov å gå på fortauet inntil palasset.



Vaktsoldater





Et stort antall videokameraer og soldater passet på, men mens de lokale ble stoppet for å sjekke hva de hadde med seg i sekker o.l, slapp vi igjennom uten problem.





Var innom militærmuseet, men det var ikke det helt store og ganske lite.



Politimuseet var bedre, med guidet turer av det jeg vil tro var politistudenter.



Fjernstyrt politihelikopter



I kjelleren var utstillingen om jakten på Pablo Escobar



Solbrillene til Pablo, med ramme i gull



Gjengen, der flertallet ikke er blant oss lenger. Og som politiet sa, når de i fengsel slipper ut, så slutter nok livet deres også



Pistolene til en av Pablo sine menn. I sølv, og med avtrekker i gull



En gave fra Pablo, der flere detaljer var i gull



Søndager og helligdager stenges flere av gatene for biler på formiddagen