Re: Oslo–New York–Oslo
11. juni 2011, kl. 11.10:
SAS Scandinavian Airlines
SK907 Oslo (OSL)–New York (EWR)
Business
Airbus A330-300
Jeg hadde håpet på å se rekken med United/Continental Boeing 757-200, SAS Airbus A330-300 og Thai Boeing 777-200ER i enden av utenlandspiren da flybussen svingte til høyre og inn på avgangsområdet denne lørdag formiddagen. Maskinene var imidlertid spredt – Thai stod på fjernparkering og de to amerikafarerne var plassert på utgangene helt til venstre.
Innsjekkingen i SAS EuroBonus Gold-skranken var like enkel som om jeg skulle til Bergen – ingen kø og ingen spørsmål om noe som helst. Gjennom SAS Fast Track og direkte opp til SAS Scandinavian Lounge, uten det vanlige stoppet på Tanum. Jeg hadde nemlig handlet inn et par bøker da jeg fløy til Sogndal med Widerøe tre dager tidligere – og heldigvis for det. Returen fra Sogndal ble kansellert og vi måtte ta buss til Oslo i stedet – lesestoff på en busstur som er like lang som flytiden Oslo-New York var selvsagt et must.
Det ble halvannen time i SAS-loungen – et veldig bra sted å starte reisen. Selv om den ikke er så stor, er den intim, rolig og behagelig. Matutvalget er veldig enkelt, men siden jeg skulle fly Business var det ingen grunn til å spise seg mett, så det ble heller smoothie, kaffe og Farris fra flaske. På ombordstigningskortet var boarding time satt opp hele 1 time og 20 minutter før avgangstid, men den kom jo aldri i gang – det stod bare go to gate på skjermen – så da ble jeg bare sittende til personellet ba reisende på SK 907 til New York om å sette seg i bevegelse.
Etter passkontrollen var det kontroll av ombordstigningskort, pass og innreiseopplysninger, og selv om utgangen var 53, ble området rundt den senere Moskva-avgangen brukt som et slags pre-boarding-område. Jeg ble overrasket over at alle ble sendt om bord samtidig – det var ingen prioriteringer etter seterad, klasse eller kortstatus.
Vi brukte dør nummer 1 og de fleste passasjerene fikk dermed gleden av å gå gjennom både Business og Economy Extra før de kunne finne seg til rette i en ikke fullt så behagelig del av flyet. Dagens avgang ble operert av LN-RKH
Emund Viking, levert ny i 2002 som den andre av i alt fire A330-300.
Jeg sjekket setekartet mens jeg satt på Flybussekspressen og så at det var tre ledige seter i Business, deriblant setet ved siden av meg. Før ombordstigningen startet ble tre passasjerer oppgradert på poeng, blant annet sidemannen som hadde United Mileage Plus Gold-kort. Jeg hadde sete 5A på nest siste rad i Business-kabinen som totalt teller 34 seter – 12 færre enn i SAS’ A340-300. Economy Extra er til gjengjeld en rad større.
Det var åpenbart flest nordmenn i besetningen – alle i cockpit var norske – men det var både svensker og dansker blant kabinbesetningen. Det ble gikk meget god informasjon før avgang og underveis - mon tro om ikke "manuset" er nyskrevet. Purseren var f.eks. en meget dyktig eldre dame, som virkelig visste hvordan ting skulle gjøres. Da den unge danske flyvertinnen serverte champagne, sa hun: ”Det der synes jeg ble litt knapt i glassene”. Så gikk hun på egenhånd rundt med champagneflasken og fylte på. ”Sånn lærer du å gjøre det hos meg”, sa hun.
Oslo-New York er SAS’ korteste langdistanserute med sine 5.939 kilometer. Flytiden ble beregnet til 7 timer og 20 minutter, med flyvning over Bergen (som kapteinen omtalte som ”Norges hovedstad” – dere kan lure på hvor han kom fra …) videre over Færøyene, Island, sørspissen av Grønland, Newfoundland, Québec og Albany før vi fikk en meget lang innflyvning til Newark-flyplassen. Flyforholdene var veldig gode – det var ingen turbulens gjennom turen, stort sett nydelig utsikt og klart vær.
Jeg fikk et glass champagne – i plastglass – før avgang, og etter avgang fra den 3600 meter 01L-rullebane fikk vi utdelt comfort cits og menyer. Deretter fulgte en pose med nøtter, nydelig røkelaks og et nytt glass med champagne. SAS serverer Piper Heidsieck før avgang og Henriot 2005 i lufta. Posen med nøtter kunne med fordel vært erstattet med noe mer ordentlig – dette er vel akkurat det samme som man får i Economy?
Forretten som bestod av en liten bit marinert lammefilet og tzatziki, en rett som ikke smakte spesielt godt, og den vanlige grønne salaten. Ostefatet bestod av ridderost og blåmandagost fra Den blinde ku, et gårdsmeieri i Ås.
Til hovedrett kunne vi velge mellom fire retter (laks, svin, pasta og kylling) som på denne avgangen var plassert på en tralle uten noen form for folie. Jeg hadde lyst på retten med laks, men denne hadde de gått tom for, så jeg tok i stedet kylling Szechuan, en litt kjedelig rett, men kyllingen var i det minste veldig mør og retten smakte bra, selv om porsjonene nok kunne vært større.
Til dessert fikk vi servert en versjon av den klassiske Fruit of the Forest Cake, som smakte veldig godt, og fremstod ikke som spesielt industriell slik denne type kaker ofte gjør.
Besetningen var svært flinke med å tilby nye runder med vin, champagne, portvin og sterkere saker, så jeg var god og brisen etter måltidet. Med unntak av at en hvitvin var byttet ut, var vinkartet akkurat det samme som da jeg fløy SAS Business på langdistanse en måned tidligere.
Lyset i kabinen ble etter hvert lett dempet, men kabinen ble ikke gjort om til sovesaler, slik Thai pleier å gjøre. Besetningen gikk rundt med drikke underveis, ellers var det bare å plinge på eller å besøke snackbaren.
Det ble noen behagelige timer over Atlanteren – med boklesing og film – og forfriskninger fra snackbaren. Kvaliteten på skjermen min var muligens enda dårligere enn normalt, med veldig mørke farger og en ”bølge” som hele tiden gikk gjennom skjermen. Med så dårlig kvalitet, bør SAS i det minste tilby AVOD i Economy.
En time og 45 minutter før ankomst fikk vi servert et smørbrød med krabbekjøtt, som smakte veldig godt sammen med en kald Carlsberg.
Det ble en lang innflyvning, med flere strafferunder.
Da vi ankom terminalen hadde SAS-maskinen fra Stockholm allerede tatt den ”beste” plassen – og vi måtte taues inn i ”skammekroken”, som kapteinen sa det.
Jeg var førstemann ut av flyet og håpet på kort prosess i immigrasjonen, men med en fullsatt Stockholm-maskin, gikk det nesten en time før jeg var gjennom. Jeg fikk 11250 EuroBonus-grunnpoeng for reisen.