Re: Oslo-København-Warszawa-Wroclaw-Frankfurt-Oslo
11. desember 2010, kl. 10:20:
SAS Scandinavian Airlines
SK455 Oslo (OSL)–København (CPH)
Economy Extra
McDonnell Douglas MD-82
Jeg tok 05.31-bussen fra Storo og ankom Gardermoen 1 time og 20 minutter før 07.40-avgangen til München. Kunne strengt tatt valgt bussen som gikk en halv time senere – men det var lørdag og jeg våknet overraskende utvilt – før vekkeklokken. Ettersom man omtrent er ”alene” i SAS EuroBonus Gold-innsjekking, SAS FastTrack-sikkerhetskontroll og SAS-lounge, er lørdag er en fantastisk dag å reise på.
Jeg spiste frokost i loungen og så frem til å fly Oslo–München, en rute jeg ikke hadde fløyet på syv måneder. Det har blitt veldig mye Frankfurt på meg i høst – og jeg var glad for at jeg endelig fant en reiserute om München. Idet jeg skulle bevege meg mot utgangen, så jeg at avgangen var forsinket med 1 time og 35 minutter, fra kl. 07.40 til kl. 10.15. Dermed ville jeg ikke rekke videreforbindelsen til Wroclaw.
Ved resepsjonen i SAS-loungen var vertinnene allerede i gang med å hjelpe passasjerer med ombookinger. Jeg fikk beskjed om at jeg i utgangspunktet var booket om til neste avgang fra München til Wroclaw, kl. 19.45. Det innebar et bakkestopp på over ni timer i München. Vertinnen sa at hun skulle sjekke mulighetene for ombooking via Frankfurt og Warszawa og ba meg om å ta kontakt igjen om 20 minutter.
I mellomtiden søkte jeg opp mulige routinger på nettet og fant ut at Lufthansa-avgangen fra Frankfurt til Wroclaw var utsolgt. SAS kunne imidlertid by på Oslo–København–Warszawa–Wroclaw med ankomst bare tre timer etter opprinnelig rutetabell. Vertinnen bekreftet at Lufthansa-avgangen var fullbooket, og sa videre at Lufthansa ikke hadde avtalte med Eurolot (K2) og at de ikke hadde mulighet til å booke meg om. Jeg begynte å selvsagt å argumentere med at Eurolot var en del av LOT, som jo er i Star Alliance, og som også flyr med LOT-rutenummer – ikke K2-rutenummer. Vertinnen var faktisk såpass kunnskapsrik at hun visste dette, men sa problemet lå hos Lufthansa, som ikke hadde avtale med K2. Dermed var det umulig å booke meg om – hun tok noen telefoner til en slags nødsentral, men det fungerte ikke det heller.
Star Alliance-samarbeidet, som jeg tidligere samme morgen hadde tatt bilde av en reklame for, virket plutselig ganske verdiløst.
Loungevertinnen sa imidlertid at de kunne skrive en bekreftelse på at de ikke kunne booke meg om, slik at jeg kunne innhente en såkalt alternativ reiserute og høre om jeg kunne få det dekket av reiseforsikringen. Jeg tok en telefon til forsikringsselskapet og fikk bekreftet dette, booket billetten jeg hadde funnet og gjorde meg klar for å hente bagasjen og sjekke den inn på nytt. Vertinnen sa at jeg ikke trengte det – hun ba meg bare vente, sa at hun ikke trengte noe referansenummer, at jeg bare kunne sitte ned og slappe av frem mot avgang. Hun kom etter hvert bort med nytt ombordstigningskort og sa at bagasjen var funnet og hadde fått ny tag. Jeg kunne interessant nok bruke den opprinnelige tagen ettersom nummeret ble det samme.
Det som skulle bli en drøy morgentime i loungen hadde blitt til tre timer – og i stedet for å ta av med Lufthansas forsinkede Airbus A320-200-maskin til München kl. 10.15, ble det SAS’ MD-82-maskin til København fem minutter senere.
Jeg gikk om bord som en av de siste og overhørte at 142 av 145 seter var besatte, derav en rekke passasjerer som skulle reise videre med short connection med SAS til USA.
Vi ble etter hvert 20 minutter forsinket, men på dette tidspunktet hadde jeg sluttet å bry meg og slappet av i sete 2F i MD-82-maskinen, som for øvrig var LN-RLE Kettil Viking, bygget i mitt fødselsår 1985. Det var ikke snakk om noen ledig treseter, men i stedet fem fulle rader med Economy Extra med totalt 25 passasjerer. Ganske bra til å være lørdag formiddag.
Vi tok av fra 01L og fikk dermed svinge sørøst med flott utsikt mot Gardermoen og et snødekket Norge. Distansen til København er 518 kilometer og flytiden var satt til akkurat én time, noe mer enn vanlig.
På Economy Extra fikk vi servert kyllingfilet med grønnsaker. Jeg har flere ganger kritisert SAS’ servering på intraskandinaviske ruter og gjør det gjerne igjen: Dette er nesten pinlig! Selv om maten for så vidt kan fungere greit som et gratis Economy Class-måltid, holder den rett og slett ikke mål i et premiumprodukt, selv om flytiden bare er en time. Det er synd at det ikke er varme rundstykker å oppdrive om bord på annet enn morgenavganger. I stedet fikk vi et rugbrød, som riktignok var ganske godt, men hva hjelper det på inntrykket når den er pakket inn i plast? Jeg registrerer ellers at SAS har kuttet ut den lille sjokoladen som tidligere lå i Economy Extra-boksene – og også at selskapet har byttet ut 0,33 l.-bokser fra Ramlösa med noen mindre bokser fra et ikke-skandinavisk merke.
Intraskandiaviske ruter er en gedigen pengemaskin for SAS – nå er det vel på tide at SAS gir litt tilbake? I desember økte den intraskandinaviske trafikken med 17,7 prosent med en kabinfaktor på nesten 70 prosent – og dét på et nettverk med svært mange avganger.
Men for å være litt positiv: Det er jo en fornøyelse å fly MD-82 til København – klassisk flytype, klassiske seter og klassisk rute. Med en C-klassebillett uten så mye som én restriksjon, gikk jeg dessuten i land med 1500 SAS EuroBonus-poeng.
Et skandinavisk selskap bør bestrebe seg på å servere "nasjonalt" mineralvann, etter min mening. Ramøsa er utmerket !
ld