Re: Auckland–Tonga–Eua–Tonga–Auckland
Tonga
Etter femten minutter i kø, kunne den ikke-uniformerte grensevakten stemple passet mitt med The Kingdom of Tonga (visum var ikke nødvendig). Vi tok ut Tongadollar på en minibank og ble snart kapret av en av de mange taxisjåførene. Mobiltelefonen virket ikke under oppholdet, da myndighetene kun aksepterer lokale telefonnumre. Man kan riktignok få utdelt et lokalt telefonnummer og bruke det samme sim-kortet, men vi orket ikke å styre med det.
Turen fra flyplassen Fua’amotu til hovedstaden Nuku’alofa tok om lag 30 minutter. Taxisjåføren fortalte om de segregerte jente- og gutteskolene vi passerte, universitetet, kongens palass – og til slutt endte vi opp på hotellet med det noe ironiske navnet «Little Italy Hotel», med egen italiensk restaurant.
Hotellet var symptomatisk for tongalesere: De lager det de tror vi vil ha, altså noe som likner på det vi får hjemme. Stiller man et ja/nei-spørsmål, svarer de alltid ja fordi de tror at det er det svaret vi vil høre.
Tonga har 100.000 innbyggere, og omtrent like mange tongalesere bor i utlandet, særlig i New Zealand, Australia og USA. Landet er helt avhengig av pengene som sendes hjem fra familier i utlandet. Tonga er ikke like utbygget sammenliknet med andre stillehavsøyer – turismen er ganske begrenset – og de typiske resortstedene som man finner på andre stillehavsøyer, finner man ikke på Tonga.
Man kunne tilrettelagt for flere hoteller og strender, potensialet er stort, men det virker ikke som de gidder eller får det til. Det meste importeres, også øl, og de fleste veier og større utbygningsprosjekter er sponset av regjeringer i ulike land, samt av EU og internasjonale organisasjoner.
Tonga har et av verdens laveste BNP, og de fleste har ikke en jobb i ordinær forstand – folk livnærer seg selv. Kokosnøtter, vanilje, bananer og kaffebønner var tidligere ganske store eksportvarer, men dårligere priser på verdensmarkedet har begrenset eksporten til et minimum. Eksport av squash til Japan var lenge en viktig inntektskilde, men det statlige eierskapet i landbruket har gjort at det ikke finnes noen incentiver for å produsere mer enn nødvendig.
I Tonga er ni av ti innbyggere overvektige, folk er ganske late og levestandarden er lav. Likevel får man ikke inntrykk av fattigdom – det ser ut til at de trives og har det godt. Alle vil snakke med deg – men veldig få vil egentlig selge deg noe. De er aldri masete, men fantastisk hyggelige, nysgjerrige og snille.
Nuku’alofa preges av landets 15 departementer, med små hytteliknende departementsbygg. Finansdepartementet som er avbildet var dog noe større og finere enn departementshyttene.
Det største bygget i byen er postkontoret, som sender internasjonal post to ganger i uken.
Hovedgaten med parlamentet til venstre, vis-á-vis postkontoret.
Parlamentssalen.
Dronningmorens palass. Kongens palass ligger utenfor hovedstaden.
Vi fant også hovedkontoret til Chathams Pacific Airlines noen steinkast unna.
Tonga har aldri vært kolonisert og er det eneste kongedømmet i Stillehavet. Tongolesere er svært kristne – de fleste er mormonere og metodister som bruker det meste av sparepengene til donasjoner til kirken. Det er griser over alt – også på kirkegården!
Den forrige kongen Tāufaāhau Tupou IV (bildet) gjorde flere idiotiske ”investeringer”, for eksempel bygging av et kjernefysisk avfallsdeponi, registrering av skip som var engasjert i ulovlige aktiviteter (inkludert forsendelser for al-Qaida) og prosjektering av et flyplasshotell med casino.
Som følge av at Tonga også solgte Protected Person-pass i utlandet på 1990-tallet, har en rekke kinesere inntatt det lille øyriket. Veldig mange av butikkene i hovedstaden drives nå av kinesere, og Kina er også det eneste landet med ambassade på Tonga. Kina har også sitt eget hotell, International Dateline Hotel, som liknet på et hotell fra kolonitiden i Afrika – med 60- og 70-tallsinteriør, gulv i brun marmor, total mangel på lyssetting, elendig service og store, åpne arealer som ikke brukes til noe som helst.
I 2006 var det et stort opprør i hovedstaden, som førte til at 60 prosent av bygningsmassen ble ødelagt. Folket krevde demokrati – og fikk delvis gjennomslag: i dag er åtte av landets 16 parlamentsmedlemmer folkevalgte – de åtte andre er utnevnt av adelen. Vi fikk full oversikt over parlamentsmedlemmene og regjeringsapparatet i telefonkatalogen.
Regjeringen er utnevnt på livstid, men mye av makten til kongen ble i 2006 overført til regjeringen, som også består av folkevalgte. På forsiden av telefonkatalogen ser dere Kong George Tupou V, som var i Auckland for å hente et portrett av seg selv mens vi var på Tonga.
:up::up:
