Så var det omsider klart for årets vinterferie som ble tilbrakt sammen med Fattern og Brodern i Whistler med en uke på ski. Utreisen var som følger: CPH-FRA-YVR og returen var YVR-LHR-CPH.
Hadde første flyet til FRA en tidlig søndag morgen og med avgang 0715 ble det ikke allverden med søvn natten før. Hadde sikret meg seter på nettet dagen før med henholdsvis 21A på MDen til FRA og 31A på 340en fra FRA til YVR. Ankom CPH i relativt god tid og fikk sjekket bagasjen hele veien gjennom, men som så mange ganger før fikk jeg ikke boarding card for flighten videre. Gikk greit gjennom sikkerhetskontrollen og fikk meg en juice og en muffins før jeg satte kursen mot tuppen av B-piren hvor LN-RMM ventet for å fly SK639 til FRA.
Fant meg fort til rette og fikk to seter for meg selv. Push back 10 minutter før rutetid, noe som gjorde at vi ble stående i noen minutter ved enden av rullebanen å vente på slot tid i Frankfurt.
Knyttnevnetesten er mer enn bestått på nødutgang på SAS sine MDer
Hadde en "stjålet" voucher som var i ferd med å gå ut og kjøpte meg derfor en frokost ombord, som var helt grei, men ikke noe mer
På tross av stor trafikk i Frankfurt så landet vi nesten 15 minutter før rute og parkerte nesten innerst på A-piren. Fikk så skaffet meg et boarding card for neste leg før jeg møtte resten av følget som hadde ankommet samtidig fra OSL. Prøvde å komme oss inn i Business Lounges på non-Schengen etasjen på A-piren, men Hildegunn ze Lounge Dragon var i "One guest only" modus så satte oss på en cafe og tok lit mat og øl istedet for. Pre-boarding begynte 1 time før avgang og fant ut at vi like gjerne kunne sitte der å sløve. Var D-AIGC som er LH sin Star Alliance 340 som var satt opp på LH492 til YVR denne dagen.
Ombordstigning startet først 11:55, men allerede 12:10 var vi klare for å pushe fra gaten. Trodde et øyeblikk jeg hadde hele 2 seteren på rad 31, som er den 2 raden etter bakre nødutgang, for meg selv da jeg hørte "boarding completed", men tilslutt så dukket det opp en franskmann som knapt nok kunne engelsk. Men heldigvis så flyttet han seg bak til kamerater da setebelte signalet ble slukket så endte allikevel med å ha 2 seteren for meg selv, noe som gjorde det det til en langt mer behaglig flytur. For selv om LH sine 340 består knyttnevetesten så er det ikke mer enn akkurat.
Belegget bak på turist vil jeg anslå var rundt 85%, men jeg tror det var fullt på business
Noen bilder fra Frankfurt
Over UK
Avgangen var som med en fulllastet 340-300 flest.....det trengtes mye rullebane før hårfønerene fikk bussen opp og climb raten er ganske proporsonal med jordens krumning og det virket som det tok en evighet å nå cruise høyden. Men bortsett fra det er 340 er nydelig fly og som er blant klassens stilleste. Routingen over til Vancouver var ca som følger: Frankfurt-Amsterdam-Glasgow-Island-Baffin Island-Vancouver. Ulempen med LH sine 340-300 er mangelen på AVOD/PTV. Hovedfilmen de viste, på en knøttliten skjerm, var King of California som ikke var helt min type film og når lap toppen gikk tom for strøm etter 2 Prison Break episoder var det lesing som var hovedunderholdningen på turen. Itillegg er også Canada et sammenhengende isøde i flere tusen kilometer. Flyturen var også den roligste jeg noen gang har hatt og det er ikke ofte man flyr over 8000km i prinsippet uten noe som helst turbulens
Første servering bestod av saltstenger som jeg valgte å skylle ned med litt øl
Til hovedrett kunne man velge mellom kylling Hong Kong style eller laks og pasta. Valgte kyllingen som var OK i smaken og fikk meg en øl til.
Ca 1,5 time før landing var det klart for dagens andre servering. Denne gangen stod valget mellom biff og kylling og valgte biffen denne gangen som minnet om en kryssning mellom en slags gryte og lapskaus. På dette tidspunktet hadde de også gått tom for øl så nøyde meg med en cola
Landet nesten 20min før oppsatt rute tid og parkerte ved siden av en 777 fra NZ
På denne tiden av døgnet ankommer det en god del internasjonale flighter på ca samme tiden og var da relativt lang kø gjennom immigration, men siden de ikke spør om så veldig mye så ventet vi ikke mer enn 20-30 min, mot over 2t for en tilsvarende kø i USA. Eller la jeg merke til at på ankomst tavlen på YVR bruker de forsatt Janne-fargene for SAS-codeshare flighter (SK har code-share på AC sin YVR-LHR flight) Etter tips fra DC-8-62 hadde vi bestilt plass på bussen som går direkte fra flyplassen til Whistler og som setter deg av på det hotellet man skal på, noe som selv om en buss "hater" som meg fungerte utmerket
Hadde første flyet til FRA en tidlig søndag morgen og med avgang 0715 ble det ikke allverden med søvn natten før. Hadde sikret meg seter på nettet dagen før med henholdsvis 21A på MDen til FRA og 31A på 340en fra FRA til YVR. Ankom CPH i relativt god tid og fikk sjekket bagasjen hele veien gjennom, men som så mange ganger før fikk jeg ikke boarding card for flighten videre. Gikk greit gjennom sikkerhetskontrollen og fikk meg en juice og en muffins før jeg satte kursen mot tuppen av B-piren hvor LN-RMM ventet for å fly SK639 til FRA.
Fant meg fort til rette og fikk to seter for meg selv. Push back 10 minutter før rutetid, noe som gjorde at vi ble stående i noen minutter ved enden av rullebanen å vente på slot tid i Frankfurt.

Knyttnevnetesten er mer enn bestått på nødutgang på SAS sine MDer

Hadde en "stjålet" voucher som var i ferd med å gå ut og kjøpte meg derfor en frokost ombord, som var helt grei, men ikke noe mer

På tross av stor trafikk i Frankfurt så landet vi nesten 15 minutter før rute og parkerte nesten innerst på A-piren. Fikk så skaffet meg et boarding card for neste leg før jeg møtte resten av følget som hadde ankommet samtidig fra OSL. Prøvde å komme oss inn i Business Lounges på non-Schengen etasjen på A-piren, men Hildegunn ze Lounge Dragon var i "One guest only" modus så satte oss på en cafe og tok lit mat og øl istedet for. Pre-boarding begynte 1 time før avgang og fant ut at vi like gjerne kunne sitte der å sløve. Var D-AIGC som er LH sin Star Alliance 340 som var satt opp på LH492 til YVR denne dagen.


Ombordstigning startet først 11:55, men allerede 12:10 var vi klare for å pushe fra gaten. Trodde et øyeblikk jeg hadde hele 2 seteren på rad 31, som er den 2 raden etter bakre nødutgang, for meg selv da jeg hørte "boarding completed", men tilslutt så dukket det opp en franskmann som knapt nok kunne engelsk. Men heldigvis så flyttet han seg bak til kamerater da setebelte signalet ble slukket så endte allikevel med å ha 2 seteren for meg selv, noe som gjorde det det til en langt mer behaglig flytur. For selv om LH sine 340 består knyttnevetesten så er det ikke mer enn akkurat.

Belegget bak på turist vil jeg anslå var rundt 85%, men jeg tror det var fullt på business
Noen bilder fra Frankfurt



Over UK

Avgangen var som med en fulllastet 340-300 flest.....det trengtes mye rullebane før hårfønerene fikk bussen opp og climb raten er ganske proporsonal med jordens krumning og det virket som det tok en evighet å nå cruise høyden. Men bortsett fra det er 340 er nydelig fly og som er blant klassens stilleste. Routingen over til Vancouver var ca som følger: Frankfurt-Amsterdam-Glasgow-Island-Baffin Island-Vancouver. Ulempen med LH sine 340-300 er mangelen på AVOD/PTV. Hovedfilmen de viste, på en knøttliten skjerm, var King of California som ikke var helt min type film og når lap toppen gikk tom for strøm etter 2 Prison Break episoder var det lesing som var hovedunderholdningen på turen. Itillegg er også Canada et sammenhengende isøde i flere tusen kilometer. Flyturen var også den roligste jeg noen gang har hatt og det er ikke ofte man flyr over 8000km i prinsippet uten noe som helst turbulens

Første servering bestod av saltstenger som jeg valgte å skylle ned med litt øl

Til hovedrett kunne man velge mellom kylling Hong Kong style eller laks og pasta. Valgte kyllingen som var OK i smaken og fikk meg en øl til.

Ca 1,5 time før landing var det klart for dagens andre servering. Denne gangen stod valget mellom biff og kylling og valgte biffen denne gangen som minnet om en kryssning mellom en slags gryte og lapskaus. På dette tidspunktet hadde de også gått tom for øl så nøyde meg med en cola

Landet nesten 20min før oppsatt rute tid og parkerte ved siden av en 777 fra NZ

På denne tiden av døgnet ankommer det en god del internasjonale flighter på ca samme tiden og var da relativt lang kø gjennom immigration, men siden de ikke spør om så veldig mye så ventet vi ikke mer enn 20-30 min, mot over 2t for en tilsvarende kø i USA. Eller la jeg merke til at på ankomst tavlen på YVR bruker de forsatt Janne-fargene for SAS-codeshare flighter (SK har code-share på AC sin YVR-LHR flight) Etter tips fra DC-8-62 hadde vi bestilt plass på bussen som går direkte fra flyplassen til Whistler og som setter deg av på det hotellet man skal på, noe som selv om en buss "hater" som meg fungerte utmerket