Påsketur til Sentral-Amerika (El Salvador, Honduras, Nicaragua, Guatemala og Belize)

[eql1zr]

Sentral-Amerika ble valgt som destinasjon for årets utvidede påsketur på nesten tre uker. Ukonkret plan ble raskt å besøke de fem ganske små landene mellom Costa Rica og Mexico. På så lang tid burde det være overkommelig.

Endelig flyplan ble til slutt slik:

Dag 1: OSL-CPH-AMS (SK)
Dag 2: AMS-IAH-SAL (UA)
Dag 12: SAL-GUA (VU)
Dag 13: GUA-FRS (AV)
Dag 16: BZE-SPR (9N)
Dag 19: SPR-(9N) BZE-IAH-AMS (UA)
Dag 20: AMS-OSL (SK)
.. fordelt på seks ulike bookinger, alt i Economy eller Economy Plus



Turen over Atlanterhavet ble bestilt fra United med reisekuponger fra påsken året før. Da disse kun kan brukes på flyvninger operert av UA og de har sluttet å fly fra OSL på den tiden av året, ble AMS utgangspunktet for den bookingen.

Turen til AMS gikk med SAS fredag kveld, med et stopp innom CPH som vi fikk for omtrent samme prisen som å fly direkte. Noen ekstra grunnpoeng kommer alltid bra med. Ikke så mye spennende å si om de flyturene. Mye folk og påskeutfart.

Folk i velkjent halvsirkel foran gaten på København lufthavn:




Natten ble tilbrakt på Van der Valk Hotel Schipol før turen videre neste morgen. Greit plassert 10-15 min med gratisbuss fra Schipol. Utsikt fra hotellområdet:




Ankom flyplassen kl. 0815 dagen etter. Planlagt avgang mot Houston kl. 1000. United hadde fire innsjekkingsskranker åpne. To for Premier Access og to for resten. Ved sånne tilfeller er jeg glad EBG gir tilgang til Premier Access-køen, for den andre må ha tatt én time. Minst.

Flyet til IAH gikk fra gate G8 denne lørdagen. Etter en lang gåtur til lounge 41 for frokost, og en enda lengre tur, i motsatt retning til gate, kom vi omsider frem i det boarding startet 45 minutter før avgang.

Rakk et par raske bilder av flyet og kom oss om bord like før de slapp til gruppe 3. Klar for å prøve B789 for første gang:




På grunn av store problemer med betalingen og reisekupongene, som tok timesvis med telefonsamtaler til UA support å ordne opp i, fikk jeg mast meg til Economy Plus for alle fire strekkene.

Economy Plus-setene til United har tre tommer ekstra mellom radene og seter forrest i kabinen. Utover det er det ingen forskjell fra vanlig Economy.

God plass på rad 16, første rad i Economy med Business i bakgrunnen:




Middagen. Jeg valgte “kylling i gul curry”. Ellers kunne man velge pasta eller uspesifisert vegetar-rett. “Husets” rødvin og øl, samt alkoholfri drikke var gratis under hele flyturen.




Siden dette var en dagflyvning hadde jeg ingen intensjoner om å sove. Crew tenkte tydeligvis annerledes og dimmet raskt vinduene etter avgang. Og enda mer etter matservering. I Dreamlinere kan vinduene dimmes fra sentralt hold. To timer før ankomst forsøkte jeg meg på å un-dimme vinduet. Jeg skjønner ikke greien med at vi skal sitte våkne i mørket i timesvis. Det tok ikke lang tid før en av flyvertinnene kom og ba meg om å dimme vinduet igjen. Angivelig fordi folk prøvde å sove. Jeg så absolutt ingen i min del av kabinen som prøvde å sove. Alle satt lys våkne, da klokken var omtrent 17 Amsterdam-tid og 11 Houston-tid. Så at folk prøvde å sove må ha vært ønsketenkning fra hennes side.




Det var planlagt å lande en halvtime før tiden, men under nedstigning bestemte flygelederne seg for å “snu flyplassen rundt”, og vi måtte ta en 180-graders runde og lande fra motsatt side. Landet på rutetid.

Fremme i Houston. Jeg var spent på første reise til USA på et nylig anskaffet turistvisum, grunnet en fin helgetur til Teheran forrige høst. Ikke noe problem. Ingen spørsmål utover standardspørsmål, stempel og 180-dagers oppholdstillatelse! Veien videre gikk direkte via OneStop, snarveien forbi bagasjebåndene, til tollklarering, sikkerhetssjekk og lounge. Det var veldig lite kø den dagen, og vi ankom lounge rundt 20 minutter etter avstigning.

United Club i Terminal E. Pluss for to etasjer, utsikt og bar. Minus for mangel på alt annet (hovedsaklig mat):






Etter et par timer i lounge med tørre rundstykker, ost og noe å drikke, var det på tide å gå bortover mot gate E10, to gater bortenfor.

Klar for boarding:



Boardet først. Ikke mange status-passasjerer på denne flyvningen. Det gikk etterhvert opp for oss, mens folk gikk forbi i midtgangen, at det ikke akkurat var et charterfly vi var på. Foruten om oss to, så vi én amerikaner. De resterende lokale. En bekreftelse på at det var en noe uvanlig turistdestinasjon vi skulle til.

Ok med plass i en av Uniteds Boeing 737-800, som skulle ta oss til Monseñor Óscar Arnulfo Romero International Airport:




Vel fremme kl. 1950, noen minutter etter rutetid. Nå var det bare å sette i vei mot immigrasjon. Hertz hadde allerede holdt åpent nesten en time utover ordinær åpningstid for å vente på oss.

Ved immigrasjon ble vi raskt sendt til venstre, mens resten fortsatte rett frem mot immigrasjon for lokale. Ikke noe kø, og etter noen spørsmål på spansk som jeg svarte på etter beste evne, kom vi oss til tollklarering. Jeg så bort på Hertz-skranken som lå like bak tollkøen, og agenten som satt og så på oss. Det var nok ikke vanskelig å skjønne hvem i folkemengden som skulle ha bilen. Fremme forrest i køen. Vente på grønt lys. Levere tolldeklerasjonsskjema. Trykke på knapp som gir grønt lys til nestemann, og ferdig.

Det var vel her ved Hertz-skranken jeg tenkte for tredje gang at det hadde vært greit å kunne spansk. Og vi var ikke kommet ut fra flyplassen en gang. Vi fikk etter mye peking og forklaringer på spansk ut bilen vår, og kunne begynne på den vel 30 minutter lange kjøreturen mot hotellet. Rommet vi bestilte mens vi sto og ventet på leiebilpapirene.

[eql1zr]

Vi booket første natten på hotell i La Libertad. Dette er en liten havneby som ligger en drøy halvtimes kjøretur fra San Salvador.

Det ser litt slitt ut, men området har for all del potensiale. Fin lavasand og hyggelige restauranter langs stranden:




La Libertad er en populær badedestinasjon for San Salvadorere og trafikken går tett ned mot byen hver morgen.




Den egentlige planen var å kjøre mot Honduras første dagen, men leiebilselskapet hadde ikke klart å få på plass eksporttillatelsepapirer for leiebilen og det ble en ekstra dag i El Salvador.

Den ble brukt til en tur til Santa Ana, El Salvadors andre største by.

Catedral de la Señora Santa Ana:




Markedet i sentrum:




Dro innom en av El Salvadors Maya-ruiner på vei tilbake. Ikke like imponerende som andre, større Maya-områder. Sitio Arqueologico Tazumal:




Godt bevoktet:




De fleste hotell, bensinstasjoner og større butikker hadde bevæpnede vakter. I sentrumsområder og turiststeder var det mye politi og militære vakter.


Neste dag gikk turen mot Honduras. Fremme ved grensen:




Honduras’ side av grensen:




Honduras krever 3 USD per person for innreise. Utreise fra El Salvador er gratis. En må huske på tolldeklarasjon ved innreise til Honduras. Det gjøres i eget vindu etter immigrasjon. Spør etter aduana. Har en med seg bil, må en også tolldeklarere ved utreise. En må vise førerkort, bilens registreringskort og bekreftelsesskjema fra leiebilselskap.

Fint område innerst i San Lorenzo-bukten i San Lorenzo, Honduras:






Neste dag fortsatte turen mot Nicaragua. Det kommer mer fra Honduras fra veien tilbake mot El Salvador.

Her fra grensen til Nicaragua hvor alle biler måtte desinfiseres:




Innreise til Nicaragua var litt mer problematisk enn innreise til Honduras. Her måtte en kjøpe egen forsikring til bilen (12 USD) før en dro til tolluken. Jeg sto lenge i tolluken mens inspektøren fylte ut skjema for bilen, som jeg etterhvert fikk stemplet og signert utskrift av. Dette skjema må innleveres ved utreise. Det håndskrevede forsikringsskjemaet må medbringes og vises ved eventuelle trafikkontroller. Som det er mange av. Jeg ble stoppet to ganger. Immigrasjon koster 10 USD per person + 90 NIO (ca 3 USD) i administrasjonskostnader. En får kvitteringer som en må vise ved utreise. Nicaraguan córdoba får en vekslet til seg av folk som går rundt med pengebunker ved grensen. Der er det viktig med valutakalkulator for å få en akseptabel kurs.

Vi bodde i hovedstaden Managua, og dro i tillegg innom León, Granada og badebyen Las Peñitas, utenfor León.

Granada ligger ved Nicaraguas største innsjø, Lago Nicaragua:






Busskø i León for folk som skal til stranden i Las Peñitas:




Las Peñitas:




Managua, her ved Catedral de Santiago de Managua og Palacio de Cultura:




Fint område ved Lago Xolotlán. Innsjøen som har gitt navn til Managua, som betyr “grenser til vann”:





Få kvartal unna var det ikke like fint:





Det var en del turister i Nicaragua, i motsetning til El Salvador og Honduras hvor det nærmest ikke fantes turister, som vi kunne se i alle fall. Det var hovedsaklig amerikanske backpackere, som stort sett holdt seg til León, Granada og strendene langs stillehavet. Turistene unngikk derimot i stor grad Managua.

Lago Xolotlán (eller Lago Managua):

[eql1zr]

Etter å ha sett Nicaragua, gikk turen tilbake mot Honduras og videre til El Salvador. Enveis billeie var ikke mulig på tvers av landegrenser, så leiebilen måtte leveres tilbake samme sted den ble leid fra.

Ny grensepassering fra Nicaragua og tilbake til Honduras, og et par bilder fra inne på grensestasjonen på Nicaguransk side.

Her ved tollavdelingen:




Og immigrasjonsdelen:




Litt finere bygg på Honduras’ side:




Hovedveiene er stort sett asfaltert, men en må se opp for hull og husdyr i veien:






Samt veldig hyppige trafikkontroller utført av både politi og militæret:




Denne dagen gikk ferden mot Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Byen ligger på omtrent 1000 meters høyde over havet, og det var områder med fin utsikt over fjellandsskap på veien:




Velkommen til Tegucigalpa!




Dette er en by preget av spesielt mye kriminalitet. Her bør en ta visse forhåndsregler, vite hvor en går og være oppmerksom på omgivelsene. Vi hadde imidlertid ingen problemer, verken her eller andre steder.

Iglesia de Santa María de los Dolores, i sentrum av Tegucigalpa:




Påskepynt? Vannflasker fylt med væske med ulike farger:




Byens største severdighet er nok El Picacho, jesusstatuen på en fjelltopp med utsikt over byen.






Å kjøre gjennom byen går veldig greit, takket være flere broer som går over sentrale områder:




Trafikken i Tegucigalpa er beryktet, men her var vi heldig med tidspunktet under påskehelgen, hvor det var uvanlig lite trafikk.

Etter Tegucigalpa kjørte vi tilbake mot San Salvador for å levere tilbake bilen og ta fly videre til Guatemala City.

[Fredrik74]

Mycket intressant. Jag har aldrig varit i Centralamerika så det är bra att se vad jag missat.

[Bergern]

superduper og informativ rapport fra eksotiske strøk. Flott skrevet og med fine bilder.
Håper å få tatt meg et besøk til et par av byene senvinteren 2017 i forbindelse med cruise.
Takk for at du deler

[SeatBelt]

Fantastisk reise. Denne regionen frister meg veldig.

Ellers er jeg enig i din vurdering av United og mørke kabiner. Én ting er Dremlinerne, der man faktisk kan se noe selv om det er dimmet. I 777-en jeg fløy til New York i påsken krevde de å ha alle vindusskjermene nede gjennom hele turen, så det var bekmørkt. Jeg liker å se litt ut selv om det bare er hav og skyer, og synes det er en merkelig praksis. Opplevde det også med Finnair i fjor - også det på dagflight.

Takk for rapporten! Jeg håper det kommer mer også fra Guatemala?

[eql1zr]

Takk for tilbakemeldinger!

Originally Posted by SeatBelt

Fantastisk reise. Denne regionen frister meg veldig.

Ellers er jeg enig i din vurdering av United og mørke kabiner. Én ting er Dremlinerne, der man faktisk kan se noe selv om det er dimmet. I 777-en jeg fløy til New York i påsken krevde de å ha alle vindusskjermene nede gjennom hele turen, så det var bekmørkt. Jeg liker å se litt ut selv om det bare er hav og skyer, og synes det er en merkelig praksis. Opplevde det også med Finnair i fjor - også det på dagflight.

Takk for rapporten! Jeg håper det kommer mer også fra Guatemala?

Det var samme opplegg på flyet tilbake til Houston (777) - shades var nede da vi gikk om bord og ble værende nede til vi landet. Jeg trodde de måtte være oppe ved taxi/take-off/tanding, men tydeligvis ikke. Det har kanskje noe med at til flere pax som sover, til mindre er det å gjøre for crew. Selv med nattflyvninger synes jeg at shades kan være åpne frem til middagsservering er over, og åpnes igjen 1-2 timer før landing.

Fortsettelse fra Guatemala og Belize kommer så snart jeg har skrevet ferdig.

[jb1]

Spennede rapport! Ser frem til resten


Sent from my iPhone using Tapatalk

[TriStar]

Veldig bra rapport så langt. Spenstig med leiebil og grensepasseringer i den delen av verden, men det så jo ut til å ha gått bra Har vært i et par av landene i regionen, og skulle gjerne besøkt fler. Ser frem til fortsettelsen!


Sent from my iPad using Tapatalk

[The Viking]

Bra, inspirerende og spennende rapport! Ser frem til fortsettelsen.

[Fnate]

Fenomenal rapport. Dette er veldig eksotisk og spennende å lese om.

Du skriver at den ene byen var preget av kriminalitet. Hvordan føltes det generelt? Inntrykket man sitter med av regionen er jo at man blir skutt i rompa og ranet i det du går av flyet. Jeg har aldri turt tenke på å reise dit. Så litt om det hadde vært spennende å høre.

Originally Posted by SeatBelt

Ellers er jeg enig i din vurdering av United og mørke kabiner. Én ting er Dremlinerne, der man faktisk kan se noe selv om det er dimmet. I 777-en jeg fløy til New York i påsken krevde de å ha alle vindusskjermene nede gjennom hele turen, så det var bekmørkt. Jeg liker å se litt ut selv om det bare er hav og skyer, og synes det er en merkelig praksis. Opplevde det også med Finnair i fjor - også det på dagflight.

Vet det er delte meninger om dette, men jeg synes det er fantastisk å høre at de håndhever dette. Problemet er jo at en eneste shade oppe lyser opp hele kabinen med hvitt sollys. Selv om man tar på maske for øynene sniker det seg inn solstråler som gjør det forferdelig vanskelig å sove. Så selskapene må nesten gjøre et valg. Enten kan noen titte ut og ingen sove, eller så kan noen sove og ingen titte ut. Jeg fortrekker sistnevnte, og melder meg frivillig til å sende bilder av Cumulusskyer og "bølger sett på avstand" til alle som måtte ønske

[eql1zr]

Originally Posted by Fnate

Fenomenal rapport. Dette er veldig eksotisk og spennende å lese om.

Du skriver at den ene byen var preget av kriminalitet. Hvordan føltes det generelt? Inntrykket man sitter med av regionen er jo at man blir skutt i rompa og ranet i det du går av flyet. Jeg har aldri turt tenke på å reise dit. Så litt om det hadde vært spennende å høre.

Det samme inntrykket satt jeg med i tiden før reisen. Det ble ikke bedre av å lese alt det negative som står om regionen på nettet. Regionen har et veldig dårlig rykte, og i følge de jeg snakket med av fastboende - et ufortjent dårlig rykte.

Ingen kan nekte for statistikken der nede, men mye er nok grunnet interne konflikter, og jeg fikk ikke inntrykk av at tilfeldig vold, ran og lignende er mye høyere enn andre storbyer med litt høy kriminalitet. Nå skal det sies at vi tok advarsler på alvor og var uvanlig forsiktige. Vi gikk ikke ute i sentrumsområder sen kveldstid og gikk kun i områder hvor det var andre folk.

Selve opplevelsen av byene og folkene var ganske god. Det er klart vi fikk mange blikk av folk på gaten, men folk smilte til oss og de vi snakket med var hyggelige. Det var også overraskende liten grad av tiggere og påtrengende selgere.

Nå skal det sies at jeg på ingen måte sier at det er "helt trygt" å dra dit selv om det var problemfritt for oss.

UD oppsumerer det fint:

I de aller fleste tilfeller går opphold i Honduras problemfritt. Men man må være på vakt for det som skjer rundt seg, og utvise aktsomhet i forhold til valg av bosted og hvor man ferdes, spesielt på kveldstid.

[Cecilie]

Tusen takk for strålende rapport til nå! Flotte bilder og gode skildringer. Gleder meg til fortsettelsen!

Men man må være på vakt for det som skjer rundt seg, og utvise aktsomhet i forhold til valg av bosted og hvor man ferdes

Jeg tenker jo at dette gjelder de fleste plassene man reiser, særlig tenker jeg litt ekstra på dette når jeg reiser alene rundt omkring.

[eql1zr]

Nå var det på tide å parkere bilen — neste etappe skulle flys. Valget av flyselskap sto mellom to selskap som flyr mellom San Salvador og Guatemala: Velkjente Avianca og det nokså ukjente VECA Airlines. VECA er et lite, salvadoransk flyselskap. Det ble startet i 2014 for å skape konkurranse i regionen atter at TACA ble kjøpt opp av Avianca. VECA flyr fra San Salvador til San José, Guatemala City og Managua.

Tilbake på El Salvadors hovedflyplass:




Kun avreise-passasjerer slapp inn til innsjekkingsområdet, og kun ankomne passasjerer fikk oppholde seg i ankomsthallen. Det var litt problematisk da Hertz-skranken lå der inne. En sikkerhetsvakt måtte hente Hertz-agenten som møtte oss ved en benk utenfor flyplassen, og gjorde opp papirarbeided og betaling der. Litt spesielt.

VECA-skranken innerst i innsjekkingshallen:




VECA har én innsjekket bag per person inkludert i vanlige økonomibilletter, noe vi valgte å benytte oss av denne gangen. Spurte om å få sete lengst mulig fremme, men det beste innsjekk-agenten kunne gi oss var på rad 21. Det hørtes veldig merkelig. Der sto vi, 45 minutter før boarding starter, det var ingen andre passasjerer å se, setevalg på nett var ikke mulig og de første ledige plassene var på rad 21 på en A319? Det virket mer som at vi skulle til et tomt fly enn et fullt fly. Boardingkort kom i kvitteringsformat. En kvittering med en strekkode og flight- og sete-informasjon.

Gikk gjennom sikkerhetskontroll og en ganske tom avgangshall og fant til slutt flyet parkert ved gate 9:




Ny, grundig sjekk ved gate. Den omfattet sjekk av alt av bagasje, innsiden av skoene, og pat down av alle passasjerene:




Inne i flyet kom det frem hvorfor det ikke var mulig å få sitte lengre frem. Tydeligvis seating bakfra hos VECA. Dette var etter “boarding completed”. Forøvrig veldig dårlig belegg, så om dette er standarden varer nok ikke det selskapet så lenge:




Nok et VECA-fly bak vingespissen. Dette bildet viser faktisk hele VECA-flåten på imponerende to stk. fly:




Ankomst GUA gikk greit. Lite kø i effektiv immigrasjon. Fikk stempel uten noen spørsmål. Før utgangen måtte all bagasje røntgenscannes. Det har vel muligens sammenheng med den utstrakte smuglingen i regionen. Ved grensen fra Honduras til El Salvador måtte bilen gjennom røntgenscanneren.

Etter å ha fått ut bagasjen gikk veien videre til bilutleiefirmaet for å hente ny leiebil. Fint å ha når en skal få sett litt på kort tid.

Guatemala City er med sine over 4,5 millioner mennesker (metroarea) den største byen i Sentral-Amerika. Vi hadde et døgn i byen, før reisen fortsatte til Flores og Maya-ruinene ved Tikal.

Byen er delt opp i 16 soner. Vi valgte å sjekke ut “Zona 1” (sentrumskjernen) og “Zona 10” et moderne restaurant- og shoppingområde. Inntrykkene våre bar nok preg av nesten to uker i underutviklede områder, men sone 10 var overraskende moderne. Minnet om de stiligste områdene i amerikanske storbyer, med moderne restaurantlokaler, høyt under taket og store vindusflater.

Oakland Mall (det er ikke alltid så lett med bilder på kveldstid og kun mobilkamera):




Dagen etter i sone 1, her fra Palacio Nacional de Guatemala, Guatemalas nasjonalpalass:





Ble imponert over utsikten fra Puente el Incienso, en bro langs en av hovedveiene inn til byen:






Oppdaget dette da jeg kom tilbake til bilen. Her kan man si det var kort avstand mellom latter og gråt:




“Alle” anbefaler å dra til Antigua, Guatemalas gamle hovedstad. Det var egentlig ikke planen å dra dit da jeg så for meg at det bare var en “liten koselig småby med fargerike hus”, og følte vi hadde fått nok av det allerede. Jeg synes og det er mer interessant å gå rundt i storbyer.

Men, det var tid og tok under en time å kjøre, så kunne vel ta en tur “innom”.

Antigua. En liten, koselig småby med fargerike hus og fullt av amerikanske turister:







Etter å ha sett oss litt rundt der, gikk turen tilbake til GUA.

[Ezeiza]

Takk for interessant rapport og morsom lesning. Jeg bor for tiden i Guatemala City, to kvartaler fra Oakland Mall. Artig med et blikk "utenfra".

[Norge Rundt På 14 Dager]

Originally Posted by eql1zr

Takk for tilbakemeldinger!



Det var samme opplegg på flyet tilbake til Houston (777) - shades var nede da vi gikk om bord og ble værende nede til vi landet. Jeg trodde de måtte være oppe ved taxi/take-off/tanding, men tydeligvis ikke. Det har kanskje noe med at til flere pax som sover, til mindre er det å gjøre for crew. Selv med nattflyvninger synes jeg at shades kan være åpne frem til middagsservering er over, og åpnes igjen 1-2 timer før landing.

Fortsettelse fra Guatemala og Belize kommer så snart jeg har skrevet ferdig.

Tusen takk for kjempeflott rapport.

Apropos shades, B777 har vel den gamle gardina? Eller har de og elektronisk styrt shade?

Og når shaden er på maks på dreamlineren er det ser du noe av det som er utenfor (Ved dagslys) eller blir det helt svart?

[LN-MOW]

Kun 787 som har elektronisk, og ja - du ser fortsatt litt utenfor.

[eql1zr]

Originally Posted by LN-MOW

Kun 787 som har elektronisk, og ja - du ser fortsatt litt utenfor.

B777 har gamel typen, ja. Er det helt dimmet? Se bildet fra første post - vinduet til venstre har nivå 5/5 og det til høyre 4/5 om jeg husker riktig. Og der var det fullt dagslys utenfor

[Norge Rundt På 14 Dager]

Originally Posted by eql1zr

B777 har gamel typen, ja. Er det helt dimmet? Se bildet fra første post - vinduet til venstre har nivå 5/5 og det til høyre 4/5 om jeg husker riktig. Og der var det fullt dagslys utenfor

Takk skal du ha.

Går ann å se ut hvis det er dagslys altså selv om de er blendet ned av CC. Ser mer enn gardina man drar ned på andre fly.

[Desk pilot]

Takk for fin rapport fra eksotiske reisemål!