Bye Bye Bonus Miles – Hello comfy seat

[Utenbys]

Etter å ha satt dato for sommerferie til sommerbyen Bergen kom spørsmålet om hvordan en kommer seg til og fra Bergen med så mye komfort som 190 000 EB-poeng kan trylle frem. Etter noe frem og tilbake for å finne ledige bonusseter og forbindelser ble ruten til.

Nye opplevelser er alltid kjekt og på denne reisen så blir det første gang i A380, første gang i First på en flight lenger enn to timer, første gang med Air China i First (Forbidden Pavillion), første gang på Lufthansa Regional Business, første gang med Mikkeller servert om bord og da kan listen kompletteres med første trip report.
Endelig ferie og dagen starter rolig. En tur i svømmedammen, en tur innom Asoke for å titte på de nye kontorene til noen venner, avslappet pakking av koffert uten tidspress. En god måte komme i feriemodus på.

Avreise til Swampy skjer i en ikonisk rosa skranglekasse. Manuelt gearet og støtdempere som burde vært skiftet for minst 50 000 km siden. Setebelte i baksete eksisterte naturlig nok ikke, så kofferten min i passasjersetet fremme fikk en tryggere tur enn meg. Min store Samsonite hardplastkoffert passer dessverre ikke i bagasjerommet når det allerede er bebodd av en gasstank.
Cirka 30 kilometer senere takker sjåføren høflig for betaling og tips og turen kan begynne for alvor, men først en tur innom røykeområdet ved dør 1.



Dato: 2015-07-07
Rute: BKK – FRA, TG 920
Utstyr: Airbus A380, HS-TUF
Sete: 2K
Klasse: First



Å vite at det ikke kommer til å være noen kø noe sted i forbindelse med innsjekk, security og immigration er behagelig. Jeg blir møtt i døren av en kar som gjettet seg frem til hvem jeg måtte være basert på listen han hadde. Uttalen av etternavnet var faktisk overraskende bra, kanskje de øver?

Jeg blir plassert i en stol og umiddelbart kommer en frøken og spør om setereservasjonene jeg allerede har gjort fortsatt passer bra, om kofferten skal ha tag hele veien til Bergen og om det ellers er noe annet hun kan gjøre for meg. Pass og koffert forsvinner og en vannflaske dukker opp og jeg tar meg selv i å tenke at de godt kunne tatt av forseglingen og tappet oppi glasset for meg.



Det er som forventet lite mennesker. Rett bak meg er en gruppe på fire mennesker, tre dresskledde og en viktig munk med et strengt ansiktsuttrykk. Prøver å skjule litt at jeg tar bilder for jeg vil jo ikke fremstå som en turist som ikke reiser First ukentlig. Resultatet av det er at ikke alle bilder blir like bra.



Turen gjennom security og immigration gikk som forventet knirkefritt og effektivt. Og har man først booket seg på First så skal man naturligvis forskånes for høye kneløft og skosåleslitasje. Mitt forsøk på å klatre om bord i golfbilen før den lille krakken var på plass ble raskt avbrutt. Ved ankomst til loungen var sjåføren vanvittig kjapp med å få krakken på plass så jeg ikke skulle rekke å hoppe av uten krakk å trakke på.



Siden jeg reiste alene fikk jeg ikke tilbud om privat losje i loungen, hvilket var akkurat slik jeg ønsket det så jeg kunne følge med på aktivitetene til gjester og ansatte ute i loungen. Jeg så heldigvis en gjest med shorts, så jeg ikke trengte å føle meg utilpass i jeans.

Menyen på iPad dukket opp og jeg fikk bestilt meg litt mat og drikke samt takket nei til muligheten for massasje.



Før maten kom måtte naturligvis skrytebildet som skulle sendes rundt til venner tas. Glasset inneholder Moet boblevin.



Av fasilitetene jeg benyttet var toalettet. Pent innredet og der lå kam, men ikke tannbørste, til utdeling. F-kantinen har også eget røykerom med dobbel slusedør for å unngå at røykelukt siver ut i fellesarealet, det fungerte faktisk. Røykerommet var også pent innredet, men jeg fant ingen mulighet til å få cigar utdelt.



Etter maten hører det til kaffe og whisky. Whiskyen var Glenmorangie og kaffen var kaffe. Når cirka halve mengden whisky hadde fordunstet fra glasset kom uoppfordret spørsmål om «topup» var ønskelig. Heldigvis har jeg tidvis gode reflekser for når jeg svarte «nei takk» til tilbudet ble det tolket dithen at jeg ikke hadde lyst på resten av innholdet i glasset. Men det hadde jeg jo.



Boarding skulle skje på gate E8 og jeg hadde allerede fått forklart at «it is very far, so staff will come to support you». Så jeg satt pent i stolen min 10 minutter etter at boarding var iverksatt og lurte på om det ville bli ny tur i golfbil. Det ble det ikke, vi ble ledet ned på en bussgate der en Cobus med «FIRST CLASS» tydelig skrevet på lystavlen. Så alle syv fikk sitteplass på reisen fra D1 til E5.



Cobussen fant E5 og luftbusshvalen. Vi gikk opp trappen og inn babor dør i baugen. Jeg begynte jobben med å gjøre meg kjent med mitt nye hjem for de forestående 11 timene. Tre av de andre reisende i F-kabinen var travelt opptatt med å få hjelp av betjeningen til å ta masse bilder. Turister. Jeg fikk den varme kluten, spørsmål om størrelse på pyjamas og varm klut. Jeg tok ikke knytnevetesten. Jeg innehar ikke de akrobatiske evnene som trengs for å klare å dunke kneet i noe mens rompen fremdeles befinner seg på setet. Glass med Dom anno 2004 kom også kjapt og påfyll like kjapt.



Tok en titt oppi amenity kittet og velger Jeremy Clarkson sin måte å detaljert beskrivelse av hva som var inni. It contains many things.



Menyen blir studert og hovedrett Rheinischer Sauerbraten with Braising Sauce ble valgt. Til frokost ville det bli omelett og pølse.



Her er en interessant liten detalj. Denne skjermen var plassert ved setet og jeg trodde først at det var en touch-skjerm for å styre detaljer med belysning og setet. Men når jeg trykket på den lille knappen kom det bare på et blått lys, trykking på skjermen hadde ingen effekt og nytt trykk på knappen slukket det blå lyste. Så jeg måtte spørre hva hensikten med dette var. Svaret jeg fikk var umiskjennelig Thai. «When we buy aircraft we had plan for that, but now it’s only blue light». Omtrent like nyttig som a machine that goes ping.



Captain Speaking kom på luren og fortalte at turen ville ta temmelig nøyaktig 11 timer og at det grunnet medvind matte påregnes klumpete luft de første to til tre timene.

Første rett – yum



Andre rett – yum



Tredje rett – gikk ned uten for mye protester, men ingen höydare



Fjerde rett – Pannacottaen forsvant fort, resten fikk ligge igjen



Pre-sleep drink (Spongebobfilmen i bakgrunnen)



Sengen ble redd opp og lyset slukket og jeg var innom det store badet i baugen (som hadde plass til dusj uten å ha dusj) og skiftet til pyjamas. Fremme i baugen ved trappen var det også en liten lounge uten bar eller mennesker som brukte den. Tok nesten fem timer før jeg våknet igjen.

[Utenbys]

Morgenstemning. Et godt trenet øye vil se en firemotors fugl litt under solen.



Wifi var for øvrig rimelig dyrt om bord, så det ble ikke benyttet og kan derfor ikke rapportere hvorvidt det var kjapt nok til å brukes.



Takk for turen. Service om bord var upåklagelig.

Ved ankomst Frankfurt stod det en kar og ventet på oss syv fra First for å hjelpe oss gjennom labyrinten. Jeg trengte heldigvis ikke skifte terminal, men fra B til A er langt nok. Fyren som skulle følge oss rundt ble stående igjen i den lange non-EU køen ved immigration med passasjerer som måtte stå i den køen. Det var ingen pri-kø. Jeg gikk i EU-køen, gryntet «morgen» og «danke» og tuslet videre uten følge. Security hadde pri-kø, men den tok akkurat like lang tid som non-pri-køen. Men langt om lenge fant jeg loungen der jeg hadde 15 minutter til rådighet. Ble ikke tatt bilder inne, da det var veldig mye mennesker. Men det var pent innredet. Manglet røykerom, men hadde betjent og velutstyrt bar.



Dato: 2015-07-08
Rute: FRA – CPH, LH 920
Utstyr: Airbus A321, D-AIRM
Sete: 3C
Klasse: Business

Også neste etappe var en luftbuss. Faktisk en naturlig utvikling nedover i størrelse her. A380, A321 og til slutt A320. Boarding var nesten 15 minutter forsinket, men rapportert «complete» ett minutt etter annonsert avreisetidspunkt og pushback var iverksatt to minutt etter annonsert avreisetidspunkt. Siste passasjer om bord fikk bokstavelig talt klaps i baken av døren på vei om bord. Disse Lufthansafolkene er effektiv når de ikke streiker. Plass til knær var det også, i tillegg til blokkert midtsete.



Frokost servert. Pen presentasjon men litt skuffende siden jeg er litt kresen i matveien. Jeg liker ikke bær, jeg liker ikke tørr müsli, jeg liker ikke melk og jeg liker ikke syltetøy. Men rundstykke, skinke og ost er bra.



Når alt «spiselig» på brettet var borte kom drikketrallen. Det ble kaffe og en pent dekorert Warsteiner.



De hadde også Time magazine ombord. The Answers Edition, så jeg fikk svar på spørsmålet jeg ikke stilte. Nemlig hvilket sete en skal sitte i om bord på et fly hvis en vil være trygg for å dø i tilfelle av et krasj. Der satt jeg.



Ankomst CPH på B-piren nærme terminalen. Altså kort vei til røykeplassen.



Etter at nikotinsuget var håndtert bar det innover til kantinen. Bruker ikke mye tid på den da den er godt kjent for de fleste. WIFI var dårlig, dørhåndtaket på do var på vei til å falle av, betjeningen var småsur og ølglassene bittesmå. Avreise på siste etappe gikk også fra B-piren så det passet bra med et besøk på røykeplassen igjen.

Dato: 2015-07-08
Rute: CPH – BGO, SK 2864
Utstyr: Airbus A320, OY-KAL
Sete: 2C
Klasse: Pluss (Mikeller)

Det var mange seterader før det lille skiltet med «scum class after this seat» påskrevet hvilket av og til er positivt fordi det betyr at alle foran skiltet får egen seterad, eller det er negativt fordi det er en utsolgt flight og SAS sin billettselgerobot har klart å gjette seg frem til god fyllingsgrad og dermed forbedre bunnlinjen på flighten ved å selge flest mulig seter som pluss. Alle i pluss fikk egen seterad.



Verktøykasse på rull er tydeligvis benyttet i forbindelse med vedlikehold.



Presentasjon av snack ikke like bra som LH sin frokost.



Men de hadde husket å laste Mikkeller og det var tid til å teste både den røde og den blå.



Betjeningen om bord var utelukkende dansk, smilende og hjelpsom. Captain Spaking var småspydig da han la til «big surprise» etter å ha opplyst om værforholdene rundt Bergen.

Pri-taggen fungerte utmerket, kofferten min kom som nummer to på båndet og dett var dett.



Fortsettelsen følger etter at hjemreisen er foretatt. Det blir BGO-CPH (Pluss), CPH-LHR (Pluss), LHR-PEK (Forbidden Pavillion) og PEK-BKK (C). Nå skal vestlandssommer nytes med seiltur, hyttetur, overpriset øl og gode venner. Oppdateres kanskje litt før neste flytur med bilder av seilbåt, hytte, leiebil og annet hvis det dukker opp noe spennende å ta bilde av.

[jb1]

Nice rapport. Lite pirk. Det skal vel stå BGO på siste leg (ikke BKK).

[Utenbys]

Originally Posted by jb1

Nice rapport. Lite pirk. Det skal vel stå BGO på siste leg (ikke BKK).

Takk - og helt korrekt, det skal det. Og gjør det også nå

[MountainDew]

Skal si det gikk nedover med servering underveis

[Helikopter]

Flott rapport! Thai F er fortsatt bra ser jeg!

[Utenbys]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger så langt. Her kommer fortsettelsen:

Båt og hyttetur var planlagt ut fra prinsippet «det skal bli veldig dårlig vær før vi avlyser». Her var fem gamle gode venner samlet på samme sted til samme tid og turen har vært planlagt god tid i forveien. Det ble tur, til og med tidvis godt vær.



Selv om sjøvante seglere alltid ønsker seg litt mer vind, helt inntil det plutselig ble litt for mye, så kan en ikke klage.



Vindretningen klaffet så bra til at det var anledning til å teste gennakeren. Båten var overtatt i mai i år så dette hadde ingen om bord forsøkt på denne båten tidligere. Utrolig nok kom seglet opp uten å resultere i silkebeslått forstag.



Dregg ble kastet og gav overraskende godt feste. Det viste seg at en av Tysnes Kraftlag sine kabler var delaktig i å holde båten trygt på plass.



To døgn med god mat, god drikke og LAN-party (gamle DOS-spill) ble tilbrakt i nydelige omgivelser. Lørdagskvelden hørte vi bassen fra Tysnesfest sin hovedscene.



Vel tilbake i Vestlandets hovedstad var tiden kommet for å hente ut leiebil. Sixt hadde tilbud om statusmatch med EB så platinumkort var på plass i lommeboken og forventninger om oppgradering tilstede. Jeg hadde valgt klasse «Mercedes A-klasse, BMW 1-serie eller lignende». Det ble «eller lignende» og ingen oppgradering, ingen rød løper, ingen golfbil som kjørte meg fra skranken til parkeringsplassen. Hadde jo håpet å få en bil jeg ikke har kjørt tidligere. Det ble det ikke.



Fortsettelsen følger kommende helg. Med nesten fire timer å slå i hjel på LHR T2, og etter en natt i The Forbidden Pavillion cirka fire timer å slå i hjel på PEK.

[Bergern]

Mmmm... Flott!
Ikke ofte det raporteres fra hjemlige trakter. Savner hytta allerede...

[Andrev]

Jammen måtte du lide deg gjennom mye for å bli med på tur

Og det var vel egentlig F-nivå på champagnen vi fortærte på hytten, også:

[Utenbys]

Originally Posted by Andrev

Jammen måtte du lide deg gjennom mye for å bli med på tur

Og det var vel egentlig F-nivå på champagnen vi fortærte på hytten, også:

Hvis jeg husker rett var det 2004-årgang ombord hos TG og 2005-årgang på hytten

[mcduck]

Takk for fin rapport Skal selv ut på F (Bonustur) til Asia snart og vurderer sterkt Thai.

[Utenbys]

Så har en kommet seg hjem til Bangkok og etter noen travle dager med kamp mot en feriefull epostkasse har jeg funnet tid til å fortsette på rapporten.

Bergen ble forlatt i strålende sol. I følge dagspressen var det et høytrykk som var på besøk, men lovet å dra igjen kjapt.

Ankom Flesland cirka halvannen time før oppsatt avreisetid. Leverte bilnøkkelen tilbake til Sixt (tankfylling avslørte snittforbruk av diesel på 0,6L/mil) og gikk til SAS sin business-skranke. Der var litt kø, men det tok heldigvis ikke mer enn fem minutt før det var min tur. Ble hyggelig tatt imot og fikk bagasjen taget helt i mål, men boardingkort for etappen fra LHR måtte printes der. Men det kunne de gjøre i loungen, ble jeg lovet.



Endelig skulle jeg få prøve fasttrack på BGO. Har bare flydd ut med KLM siden den ble åpnet, og KL er ikke med på det spleiselaget. Her var veldig lite kø, men også veldig lite betjening. To personer er for lite. Så tok opp mot ti minutter å få fem personer gjennom da litt sko og innhold i håndbagasje hos de foran i køen måtte gjennom maskinen på nytt. En hofteprotese måtte også sjekkes.

Men det var fortsatt tid til en grisedyr pils. Jeg satte meg som vanlig der Luftens Baron holdt til tidligere. Det var en gledens dag for min del da de slo ned veggen og gjorde puben tilgjengelig fra utland. Ikke like gledelig når alt interiøret ble ribbet ut til fordel for de greiene som er der nå.



Flyet var 20 minutt sent inn fra CPH. Noe SAS sendte SMS om kjappere enn PA-annonsering og oppdatering på infoskjermene.

Dato: 2015-07-17
Rute: BGO-CPH, SK 2875
Utstyr: Airbus A320, SE-RJF
Sete: 2C
Klasse: Pluss (Mikeller)
940 EBpoints godskrevet på konto

Det så ut til å bli rimelig fult om bord. Det var fire rader med Pluss og på disse radene var det to ledige seter. Det ene var heldigvis et midtsete ved min side. Grunnet 29 minutters forsinket avgang ville det kun bli 60 minutters transfer på CPH.

Flyturen gikk som forventet. Om bord ble Lindt-sjokolade og Mikkeller lager nytt. Bruker ikke plass til bilde da det ville blitt veldig likt et bilde noen poster over i tråden.

Dato: 2015-07-17
Rute: CPH – LHR, SK 1517
Utstyr: Airbus A320, OY-KAM
Sete: 2C
Klasse: Pluss (Mikeller)
1875 EBpoints godskrevet på konto

Her var seks seterader dedikert til Pluss og setene til venstre for meg var besatt allerede før jeg kom om bord. Det var heldigvis ikke særlig til belegg på denne flighten og når boarding complete ble annonsert var hele raden på andre siden av midtgangen fortsatt ledig. Jeg fikk kjapt spurt pent om lov til å flytte meg, det ble innvilget.

Mens vi taxet passerte vi to av Kjos sine 787 som stod pent side om side ved hver sin gate. Vi smatt forbi LN-RKF (nei, ikke KRF) som også ville benytte samme rullebane og var i luften 15 minutter etter push.

Siden dette er europeisk Pluss, ikke skandinavisk Pluss, ventet både matpakke og alskens drikkevarer. Innholdet i lunchboksen var aldeles ikke feil. En liten stund trodde jeg dingsen i pappesken (ved rundstykket på bildet under) var en sånn moderne pizzabolleting. Var sukkerkaketing, og ble borte.



Jeg gjorde feil valg av rødvin og takket også ja til en Grants whisky… Kaffen var ganske allright. Men uavhengig av smaksopplevelse på det alkoholholdige kom jeg i skade for å kjøpe dings fra taxfree-utvalget. En Harman/Kardon bluetoot konferansetelefonstrandhøyttalerdings. Har ikke forsøkt konferansetelefonfunksjonen i den enda, men den er faktisk ikke halvgale for musikk hvis en er et sted der skikkelig lyd ikke er tilgjengelig. Kostet ca 1200,- penger.



Innflygningen til LHR gikk over sentrum. Jeg nynnet kjenningsmelodien til East Enders og tittet ned på London Eye og filosoferte litt over om London Eye hadde blitt bygget hvis britene visste at i Norge kaller vi slike ting for pariserhjul.

Vel fremme i en shiny terminal begynte dagens turetappe.



Underveis på turen passerte jeg disse serviceseskrankene og noterte meg at infoskjermene var syk. Tittet meg kjapt rundt og så at samtlige skjermer på hele terminalen, også de som vanligvis viser reklame for ting en ikke trenger, viste akkurat det samme. «Service Currently Unavailable»



Nå skulle det lounges og jeg tok peiling mot United sin lounge. Men de kunne ikke printe boardingkort siden jeg skulle fly Air China. Tilbake ned trappen spør jeg en hyggelig dame som heter Jan om hun visste om andre steder som kunne hjelpe med dette. Joda, Air Canada sin lounge skulle definitivt kunne bistå. Det kunne den ikke, fordi jeg fløy Air China. SQ sin lounge som ligger like ved siden av gav samme resultat. Ned igjen trappen og der står tilfeldigvis Jan fortsatt og spør hvordan det gikk. Jeg beklaget meg over situasjonen og den forestående lange turen tilbake til der transferr-desken befinner seg. Jan syntes det hørtes fælt ut og brukte 10 minutter på å gå fra terminal til terminal på forskjellige gater uten fly på jakt etter en skranke der både terminal og printer virket. Boardingkort dukket opp, hun bekreftet at de var linket mot bagtagen. Jeg takket pent for hjelpen og lovet å fortelle alle jeg traff at «It was Jan that assisted me».

Tuslet opp igjen til United sin lounge og tuslet inn i F-delen. Var jo pent der men stemningen var litt rar til tross for at det nesten ikke var mennesker der. Bestilte meg en pils til forrett, burger og vin som hovedrett og Lagavulin og kaffe til dessert. Burgeren og Lagavulin var bra. Vinen (Malbec-ish, husker ikke) var ikke særlig bra. Når det viste seg at betjeningen her også oppfattet «nei takk» til påfyll i glassene som at de skulle ryddes umiddelbart, «if it’s not empty, it’s still in use!», gikk jeg derfra.



Tuslet inn hos Air Canada. De har ikke noen egen F-krok, men en veldig imøtekommende stor, lys og fin lounge. Betjent bar og hyggelig betjening som både vitset og lo. Hun i velkomstskranken husket meg igjen fra da jeg ville ha boardingkort printet og smilte oppriktig lettet når jeg fortalte at jeg hadde fått hjelp av Jan og ikke hadde behøvd å gå hele veien tilbake til transferr-desken. Men jeg måtte jo innom hos SQ også, så helte unna en Guinness og tuslet videre.



Singapore Airlines sin F-krok var fresht (det er et ord på norsk, er det ikke?) innredet. Selvbetjening av drikke og snacks var mulig, men der var også nok ansatte til at en kunne slippe å bevege seg om en ikke selv ville. Var også en matmeny, men var ikke sulten igjen helt enda. Her var boblevin av typen Laurent Perrier og singlemalt av typen Monkey Shoulder. TV-skjermen i bildet under hadde tekst nederst som sa «your view is always welcome». Jeg leste «your virus is always welcome» og konkluderte med at det var på tide å sette fra seg glasset og gå til gate.

[Utenbys]

Dato: 2015-07-17
Rute: LHR - PEK, CA 938
Utstyr: Boeing 777, B-2033
Sete: 2L
Klasse: First

Vel om bord kom velkomstappelsinjuice, velkomstvannflaske, velkomstnøtter og velkomstchampis. Glass fikk vi lov å beholde selv om flyet skulle flytte seg bort fra gaten. Security annonuncement var for øvrig utført av betjeningen, ikke av IFE. Innholdet i IFE skulle også vise seg å være spartansk, noe jeg tydeligvis ikke var den første til å bemerke for da jeg påpekte dette for en av vertinnene underveis svarte hun bekreftende at «yes, it sucks».



Nå må jeg innrømme at jeg var rimelig røykesugen. Det var lenge siden takterrassen (tak, terrasse – det er vel en språklig selvmotsigelse) på CPH. Men ikke stort å gjøre ved det. Prøvde å distrahere meg selv ved å studere menyen.




Før middag kom det tilbud om greier fra byssens bar.



Første rett – yum



Andre rett – yum (tror jeg, husker ikke helt – ingen korrelasjon til pre-dinner drink)



Tredje rett og denne husker jeg at var virkelig yum



Tallerken ble rensket og lyset dempet



Fjerde rett – yum



Etter middagen var det tid til en pre-sleep drink. Tittet så i amenity kittet. Inneholdt det viktigste inklusive sånn smart reisetannbørste i to deler. Sånn som tar halve plassen og ikke drypper vann rundtom når den er satt i hvilestilling. Fikk også utdelt pyjamas og sengen ble redd opp.



Cabin by night



Med ny dag kommer nytt måltid. Dette var også svært godt.



Da jeg krøp under pleddet for å sove hadde jeg lagt fra meg mobiltelefon og headset i vinduskarmen. Mobilen plugget i laderen som var plugget i 220V-pluggen og headsetet plugget i lydhullet. På morgenen så var plutselig alt koblet fra og dandert i vindusposten hver for seg. Inklusive det at den lille adapteren til minijack på headsetet som gjør en pin om til to pinner var plugget helt fra. Så den lille tingen lå helt ved kanten mot vinduet slik at det bare var en ting som kunne skje.



Når det bare er en ting som kan skje, så skjer som kjent den tingen. Og jack-adapteret forsvant ned under denne risten.



Betjening ble tilkalt og purser kom for å bistå. Etter at vi hadde diskutert oss ferdig med at «none of my staff would unplug your headset and position the jack-adapter there» og konkludert med at «I understand that if you did not do it some of my staff probably did». Det ble så gjort noen iherdige forsøk på å demontere risten mens vi var i luften. Av mangel på skrujern ble smørkniv forsøkt. Men to minutt etter at det var gitt opp fikk jeg gledesstrålende høre at mann med skrujern var rekvirert og ville materialisere seg inni flyet umiddelbart etter at vi kom til gate. Så skjedde og adapteret ble gjenforent med headsetet.

Alt i alt var dette også en svært bra flyopplevelse. Nedtrekk for dårlig innhold i IFE, overdreven trang til å rydde i passasjerene sine ting på natten og at betjeningen rett og slett manglet det lille ekstra i måte å te seg på som en forventer i F.

PEK (T3 tror jeg) var moderne og ryddig. Men stort nedtrekk for at flyplassen ikke lenger har røykerom noe sted. Og siden jeg var fratatt lighteren i security kunne jeg ikke smugrøyke på do heller, det ville jeg selvsagt uansett ikke gjort, men jeg kunne lukte at noen andre hadde gjort det og lukten var en uvelkommen påminnelse om hva jeg savnet stort der og da.

Air China sin C-lounge var stor og åpen på en mezzanine. Mat- og drikkeutvalget var ikke noe særlig å nevne. Men jeg var uansett ikke i humør. Så jeg fant en stol i et hjørne og en flaske vann.



Dato: 2015-07-18
Rute: PEK - BKK, TG 615
Utstyr: Boeing 777, HS-TKU
Sete: 12A
Klasse: Business

Etter 40 minutter forsinket boarding fikk vi omsider komme om bord. Dette er en business-innredning jeg liker. Midtsete midt mellom vindu og midtgang.



Jeg var også overrasket over å finne både teppe og amenity kit for en flight på cirka fem timer. Champis og varm klut ble utdelt og middagsbestilling tatt. Plutselig forsvant champisglasset uten tilbud om påfyll. Og det til tross for at Captain Speaking hadde informert om at en passasjer manglet og bagasje måtte finnes. To timer til ble vi sittende ved gate før det ble gitt tillatelse til å blåse liv i maskinene. Utsikten over det regnvåte flyplassområdet avslørte lange køer av fly som hadde lyst å komme seg opp i luften.

Fra menyen ble hønebryst valgt som hovedrett.



Forret – yum



Hovedretten glemte jeg å ta bilde av. Den var uansett ikke verdt så mye omtale. Kaken var bra. Camus VSOP og kaffe ved siden av. Whiskyen var Red Label og fikk stå i fred på drikkevognen for min del.



Resten av flighten ble brukt til å titte på noen filmer samt American Dad og Big Bang Theory. TG har svært godt innhold på IFEen sin. Før landing ble det tid til en Singha, sånn siden jeg var på vei hjem til Thailand.

Kofferten min var nummer fire på båndet, gul og grønn Corolla fikk meg trygt hjem og dett var dett. En svært så fin ferie hadde det vært. First-opplevelsen er definitivt en opplevelse. Men med mindre noen andre betaler for meg så blir det nok bare reiser i C fremover inntil neste gang det er rundt 190 000 poeng som brenner på konto.