Målet med denne reisen var å reise om bord i båten jeg jobber om bord i som for tiden er offshore Angola.
Jeg var i utgangspunktet satt opp å reise GLA-AMS-LAD, helt til det gikk opp et lys for noen da jeg spurte reisebyrået hva som var planen med overlevering av passet mitt med visum i, da blei reiseruta raskt endret til GLA-AMS-OSL-AMS-LAD i stedet, noe som betydde at planene jeg hadde for den formiddagen gikk i vasken og måtte opp i gryotta og ta 06.00-avgangen i stedet for 16.30-avgangen.

Essentials når man skal på tur
Sjømannbillettene vi reiser på er relativt fleksible (sikkert noen som kjenner dette bedre i detalj enn meg) men omtrent economy minus i bookingklasse, vi er heldige om vi får sitte foran bakerste dassen. Jeg syns det er en god og billig investering med KLM sine comfort seter, ekstra benplass og plass langt fremme i flyet men ikke noe ekstra service. Hadde jeg ikke prøvd å sjekke inn på internett dagen før hadde setevalgene mine forsvunnet, virker som det er bugs i KLM sitt system at forhåndsvalgene man gjør av seter forsvinner når man skal sjekke inn med denne type billetter, jeg er klar over dette og det setet man har forhåndsvalgt er som regel ledig igjen når jeg sjekker inn på internet, av en eller annen grunn var setevalg på internettinnsjekk blokkert og jeg måtte ha telefonkontakt for og ikke havne bakom dassen og få igjen de setene jeg har valgt.
Klokka ringte klokka 4, trøtt som bare det fikk jeg gjort meg klar til taxien kom kvart over, da vi var komt til første krysset oppdaget jeg at telefonen som hadde lagt på ladning over natta manglet i lomma og vi måtte snu tilbake for å hente den, er ikke alltid at hodet er våkent selv om kroppen er oppe så tidlig på døgnet, jeg hadde heldigvis god tid til flyet gikk. Termometeret i taxien viste 2,5 grader, min bekledning var ikke beregnet for å være ute så alt for lenge i så kaldt vær.

Jeg fikk diskutert meg til å få boardingkort helt frem til Luanda selv om de egentlig skal se visumet før de skal gi meg dette, argumentet som blei kjøpt var at hvem i sin rette forstand ønsket å reise til Angola utenom å reise dit på jobb, da jeg også kunne vise frem en mail fra reisebyrået på norsk hvor ordene visum, Angola og pass sto var overbevisningen total. Dermed slapp jeg å gå på innsjekk på Gardermoen og kunne komme meg airside med en gang jeg hadde gjort mitt ærend.
Visumet vi bruker å få er et 7 dagers transittvisum hvor vi må komme oss gjennom immigrasjonen innen 36 timer etter utstedelse, alt for å gjøre ting vanskelig.
Måtte flire bra inni meg av en noe amper amerikansk dame i sikkerhetskontrollen. Hun ville absolutt ikke gjøre som de sa, ta ut flytende, ipad etc. Da hun i tillegg eksploderte da halvpartene av tingene hennes havnet på gulvet da hun ikke skjønte at brettene ikke snur seg selv rundt hjørnet når rullene går rett frem utfor kanten.

Lesestoff må man ha på turen

Humøret blei ikke noe dårligere ved synet av 4 stk 757-snuter på utenlandspieren.
Jeg var i utgangspunktet satt opp å reise GLA-AMS-LAD, helt til det gikk opp et lys for noen da jeg spurte reisebyrået hva som var planen med overlevering av passet mitt med visum i, da blei reiseruta raskt endret til GLA-AMS-OSL-AMS-LAD i stedet, noe som betydde at planene jeg hadde for den formiddagen gikk i vasken og måtte opp i gryotta og ta 06.00-avgangen i stedet for 16.30-avgangen.

Essentials når man skal på tur
Sjømannbillettene vi reiser på er relativt fleksible (sikkert noen som kjenner dette bedre i detalj enn meg) men omtrent economy minus i bookingklasse, vi er heldige om vi får sitte foran bakerste dassen. Jeg syns det er en god og billig investering med KLM sine comfort seter, ekstra benplass og plass langt fremme i flyet men ikke noe ekstra service. Hadde jeg ikke prøvd å sjekke inn på internett dagen før hadde setevalgene mine forsvunnet, virker som det er bugs i KLM sitt system at forhåndsvalgene man gjør av seter forsvinner når man skal sjekke inn med denne type billetter, jeg er klar over dette og det setet man har forhåndsvalgt er som regel ledig igjen når jeg sjekker inn på internet, av en eller annen grunn var setevalg på internettinnsjekk blokkert og jeg måtte ha telefonkontakt for og ikke havne bakom dassen og få igjen de setene jeg har valgt.
Klokka ringte klokka 4, trøtt som bare det fikk jeg gjort meg klar til taxien kom kvart over, da vi var komt til første krysset oppdaget jeg at telefonen som hadde lagt på ladning over natta manglet i lomma og vi måtte snu tilbake for å hente den, er ikke alltid at hodet er våkent selv om kroppen er oppe så tidlig på døgnet, jeg hadde heldigvis god tid til flyet gikk. Termometeret i taxien viste 2,5 grader, min bekledning var ikke beregnet for å være ute så alt for lenge i så kaldt vær.

Jeg fikk diskutert meg til å få boardingkort helt frem til Luanda selv om de egentlig skal se visumet før de skal gi meg dette, argumentet som blei kjøpt var at hvem i sin rette forstand ønsket å reise til Angola utenom å reise dit på jobb, da jeg også kunne vise frem en mail fra reisebyrået på norsk hvor ordene visum, Angola og pass sto var overbevisningen total. Dermed slapp jeg å gå på innsjekk på Gardermoen og kunne komme meg airside med en gang jeg hadde gjort mitt ærend.
Visumet vi bruker å få er et 7 dagers transittvisum hvor vi må komme oss gjennom immigrasjonen innen 36 timer etter utstedelse, alt for å gjøre ting vanskelig.
Måtte flire bra inni meg av en noe amper amerikansk dame i sikkerhetskontrollen. Hun ville absolutt ikke gjøre som de sa, ta ut flytende, ipad etc. Da hun i tillegg eksploderte da halvpartene av tingene hennes havnet på gulvet da hun ikke skjønte at brettene ikke snur seg selv rundt hjørnet når rullene går rett frem utfor kanten.

Lesestoff må man ha på turen

Humøret blei ikke noe dårligere ved synet av 4 stk 757-snuter på utenlandspieren.