The Winter Escape 2013: Four Degrees South in Y & C

The Winter Escape 2013: Four Degrees South in Y & C

NB! Bilder osv blir lagt til etterhvert som de kryper fram fra diverse kameraer og mobiltelefoner

For kalde nordboere er det bra for kropp og sjel å ta et par uker i varmere strøk i løpet av en lang og kald vinter, og for tredje gang falt valget igjen på øyriket som ligger rundt fire grader syd: Seychellene.

Hvorfor dra så langt? På Seychellene er det alltid varmt både til lands og til vanns, og ingen sterke vinder eller regntid siden øyene ligger utenfor det tropiske syklonbeltet. Vaksiner trenger man heller ikke, og strendene er 'out of this world'.

Derfor.

Denne gang tok vi med lillesøster med hennes bedre halvdel, som har litt flyskrekk og ikke liker mindre fly (737'er osv) på grunn av at det ofte er trangt med beinplass for en på 2 meter +. Vi valgte også å dele opp flyturen på vei ned og opp på grunn av dette og fordi vi ikke hadde gjennomgående billetter, og ville ikke risikere at vi mistet videre forbindelse ved eventuell forsinkelse. Vi tenkte også at en tur i EK sin A380 kanskje ville forandre litt på flyerfaringene hans, noe som fikk et resultat vi ikke helt hadde forventet oss...

Vi startet reisen med lokaltoget til Gardermoen, hvor vi fikk lagt frem litt fun facts for flyskrekk-rammede:

Stadler FLIRT:
Antall seter: 295/263
Lengde: 105,5m (NSB)
Vekt: 206.000 kg
Toppfart: 200 km/t

vs

Airbus A380-800
Antall seter: 489 (EK)
Lengde: 72,7m
Vekt: 560.000 kg (MTOW)
Toppfart: 945 km/t

The point being: At han snart skulle fly i et fly som er langt større og tyngre enn toget han satt i for øyeblikket...

Innsjekk hadde vi gjort på nett dagen før, så når vi ankom Gardermoen var det bare å finne KLMs bag drop for å kvitte seg med koffertene fortest mulig. Sikkerhetssjekk ble unnagjort raskt og effektivt, til tross for at det var ganske folksomt på OSL denne fredagsformiddagen, og vi hadde egentlig ikke mer tid enn at vi kunne spasere rett til gate, hvor vi var noen av de siste som boardet.

Flight 1: KL1144 OSL-AMS PH-BCB B737-800, Economy 22B+22C+22D+22E



Flyet var stappfullt i Y, men så og si alle de såkalte "premium"-setene (exit rows og fremre rader i economy) var ledige. Take-off gikk raskt og det var klarvær med fin utsikt nesten hele veien nedover. Det var både trangt (knyttnevetest ikke bestått!) :crowded og litt for varmt, men en liten forfriskning i form av en søt liten boks med Heineken hjalp litt.



Selv hadde jeg fortsatt restene av årets forkjølese i hodet, så nedstigningen mot Schiphol var litt ukomfortabel pga problemer med trykkutligning, men for "Mr Flyskrekk" og resten av reisefølget gikk turen greit. Det var dårlig vær i Amsterdam denne dagen, og det regnet mye.

Det som ikke gikk så greit var bagasjehåndtering på Schiphol - kofferten til Mr Flyskrekk var ødelagt, begge hjul var revet av, og vi måtte bruke litt tid i KLM sin servicedesk, hvor de fant ut at vi måtte rapportere dette på Gardermoen når vi returnerte dit. De kunne ikke tilby erstatning der og da, verken i form av ny koffert i samme størrelse, men han kunne få €10 for hvert avrevne hjul... hva skal man si til sånt?

Forøvrig var alle kofferter søkkvåte som om de hadde ligget under vann, men heldigvis var innholdet tørt. En uheldig start på turen, men man kan ikke la sånne bagateller være et hinder på veien til paradis. Vi bestemte oss for gjøre det beste ut av det, og konstaterte at selv om kofferten hadde fått hard medfart, så ville den holde på innholdet.

Overnatting 1: Hilton Amsterdam Airport Schiphol

Vi hadde som sagt bestemt oss for å dele opp turen litt, og vi hadde derfor lagt inn en overnatting i Amsterdam. Siden lillesøster er HH Gold og jeg HH Diamond, falt valget på Hilton Amsterdam Airport Schiphol. Kort vei både til og fra terminalen, og det er enkelt å komme seg til og fra Amsterdam sentrum. Innsjekk gikk raskt med en særdeles hyggelig resepsjonist som umiddelbart takket for "Your continued loyalty" osv.. :colgate:

Vi hadde begge bestilt billigste rom, King Hilton Guest Room, og begge rom ble oppgradert til King Executive Room, selvsagt med tilgang til lounge, gratis frokost og internett. Hilton Schiphol er jo ikke akkurat av nyeste dato, og får litt kritikk for det på TA, men rommene våre var hele og rene, og med komfortable senger. Farger, tepper, gardiner og tapeter er noe umoderne, men for €95 pr natt så er det helt OK.

Det første vi gjorde etter å ha installert oss på rommet var å sjekke inn online på emirates.com, noe som senere skulle vise seg å være et smart valg. Vi hadde også fått et tilbud på epost om oppgradering av segmentet DXB-SEZ, men etter en liten konferanse med reisefølget ble vi enige om at Y var greit på turen ned. Loungen på hotellet var også bra, med greit utvalg av både snacks og drikkevarer. Det var første gang Mr Flyskrekk hadde satt sine lange bein i en lounge, så vi måtte jo bruke litt tid der også.

Vi rakk også en tur innom Amsterdam sentrum på fredagskvelden. Lillesøster og Mr Flyskrekk hadde aldri vært i Amsterdam før, så det var moro å se reaksjonen deres på Red Light District, som vi selvsagt måtte gå gjennom

Etter en lang og god natts søvn og en forfriskende dusj og pakking av koffertene ble en sen frokost inntatt i hotellets restaurant. Frokosten var av vanlig Hilton-standard, dvs bra utvalg og kvalitet. Klokken ble 12, ekspress utsjekk ble foretatt og vi tok shuttlebussen til terminalbygget med en bunke hotelltøfler stikkende opp av håndbagasjen. Vi ble droppet av utenfor Emirates-skrankene, og ble møtt av en 100 meter lang kø... død og pine for en start på turen, tenkte vi.


... more to come.

Flight 2: EK148 AMS-DXB A380-800 A6-EDG, Economy 51D+51E+51F+51G



Etter 1 minutt bakerst i denne køen, kom en dame som lurte på om vi hadde sjekket inn online, som vi svarte bekreftende på. Vi ble da geleidet fremst i køen, og var ferdige med bag drop osv i løpet av noen få minutter.

First Class style Economy check-in :colgate:

Passkontrollen ex-Schengen var av typen automatisk for dem som har maskinlesbart pass, så det var ingen kø for å komme seg videre inn. Det var laaaang kø i den manuelle kontrollen, så det er kanskje ikke så mange som benytter disse automatiske passkontrollene?

Siden alt gikk litt raskere enn vi hadde forutsett, hadde vi plutselig 2 og en halv time til rådighet, så vi gikk litt rundt på Schiphol og kikket i butikker og fikk kjøpt litt lesestoff osv til turen. Lillesøster'n og 2-meter'n handlet inn Snømannen til meg... hmpfhh... hvem leser vel om snømenn når det er akkurat det vi er på flukt fra? Men leste den gjorde jeg i løpet av turen, og heldigvis dukket det ikke opp noen snømenn utenfor vinduene våre. Så ble det tid for å gå mot gate D9 og A380'en som skulle ta oss fra Amsterdam til Dubai. Mr Flyskrekk sa at det "så greit ut" å skulle fly dette flyet.



På Schiphol er det sikkerhetskontroll på gate, og det var litt kø i Y, men etter et lite kvarter i køen var vi gjennom og fikk satt oss i pre-boarding area. Boarding på A380 går på soner sånn at ikke alle stormer ombord samtidig og lager kaos, og det blir også sjekket når du går ombord.

Vi hadde sone F (ikke en stor fin First-F dessverre!) på boardingkortene våre, og var de siste som gikk ombord siden vi hadde seter i fremre Economy-kabin. Vi prøver som regel å velge rad 51 i denne kabinen, siden man ikke har noen bak seg eller ved siden av, pluss at man kan legge setet helt bakover uten å måtte bry seg om det sitter noen bak deg. Helt fremme er det også veldig stille og rolig, og man kommer først ut når man skal av flyet igjen.

Vi kom oss på plass i setene våre, og fikk utforsket filmutvalget på ICE mens vi ventet på å komme oss avgårde. Det ble en stille og rolig take-off fra Schiphol, og vi fikk etterhvert litt mat og drikke, som Mr Flyskrekk satte stor pris på.



Etter et par Bitter Lemon, Heineken, en film, litt mat og 5 episoder av 2 Broke Girls var det tid for landing i Dubai. Det som er fint med A380 er at man ikke føler seg sliten etter en flytur, det er enorm forskjell fra andre fly støymessig og i kabintrykket som gjør at man ikke blir så sliten. Vi ble noe forsinket ved ankomst, så det ble ikke noe særlig tid til annet enn å komme seg gjennom sikkerhetssjekken og finne Skytrain til riktig gate i Concourse B for neste flytur til SEZ.

... more to come.

Flight 3: EK705 DXB-SEZ A340-500 A6-ERE, Economy 22A+22B+23A+23B



EK bruker A340-500 til SEZ, og jeg liker veldig godt å fly A340-500. Men... EK sin A340-500 er uten tvil utstyrt med de aller verste flysetene som finnes i Y.

Punktum.

Det er rett og slett ren tortur å sitte i disse setene, som er så høye i fremkant at man sitter og dingler med beina, til tross for at man er 180cm høy. Etter 4 og en halv time med setekanten under midten av låret klarer man knapt å reise seg, og i tillegg er det ekstremt trangt.

Det er absolutt ingen generøs seat pitch i Y, og når passasjerene foran deg knekker setet bakover blir det ingen plass igjen. Man er nesten låst fast i setet sitt, og eneste mulighet for å ankomme reisemålet uten blodpropp og permanente lammelser er å bevege seg rundt ganske ofte. Med andre ord blir det vanskelig å få noe særlig søvn på denne nattflyvningen, og man er ganske sliten når man kommer frem til Seychellene. I tillegg er det servering og traller fram og tilbake og mye rart som skjer, så det blir slitsomme timer.

Noen passasjerer fant det faktisk for godt å legge seg på gulvet mellom seteradene (ikke midtgang, men mellom setene!) for å få seg litt søvn.

Flight from hell to paradise.

Og paradiset åpenbarte seg heldigvis nok en gang etter 4 og en halv time i lufta. Vi landet på hovedøya Mahé tidlig om morgenen, og selv om vi var ganske langt bak i flyet kom vi ganske langt frem i køen til immigrasjonsskrankene. Seychellene er ganske strenge på at du må ha ordnet overnatting før du ankommer, og det var ikke alle passasjerer som hadde gjort dette. Man må da booke hotell på stedet for å komme inn i landet, og det kan bli en dyr affære. Vi var gjennom immigrasjon på 1 minutt, og med enda et eksemplar av det flotte Coco de Mer-stempelet i passet gikk vi kjapt innom "Duty Free on Arrival" for å bunkre opp med litt lokale drikkevarer i form av en flaske Takamaka Bay St André 8 Year Old og en flaske Takamaka Bay St André Rhum Vesou. Noe må man jo ha å kose seg med på ferie





...more to come.

(bilder blir fylt inn etterhvert)

Bra dette, venter spent på mer.

De små (les: ikke A380) Airbus til Emirates er ingen favoritter, men A380 og B777 er kanon

nime said:

Det er rett og slett ren tortur å sitte i disse setene, som er så høye i fremkant at man sitter og dingler med beina, til tross for at man er 180cm høy. Etter 4 og en halv time med setekanten under midten av låret klarer man knapt å reise seg, og i tillegg er det ekstremt trangt.

Det er absolutt ingen generøs seat pitch i Y, og når passasjerene foran deg knekker setet bakover blir det ingen plass igjen. Man er nesten låst fast i setet sitt, og eneste mulighet for å ankomme reisemålet uten blodpropp og permanente lammelser er å bevege seg rundt ganske ofte. Med andre ord blir det vanskelig å få noe særlig søvn på denne nattflyvningen, og man er ganske sliten når man kommer frem til Seychellene. I tillegg er det servering og traller fram og tilbake og mye rart som skjer, så det blir slitsomme timer.

Click to expand...

Tack för rapport hittills. Ska det vara så där så avstår jag gärna och hittar ett bättre alternativ.

Fredrik74 said:

Tack för rapport hittills. Ska det vara så där så avstår jag gärna och hittar ett bättre alternativ.

Click to expand...

Takk Det finnes heldigvis alternativer. Både QR og EY flyr til SEZ, og EK skal jo kvitte seg med A345'ene sine etterhvert.

Etter å ha hentet bagasje og kommet seg gjennom tollen, så tok vi taxi inn til hovedstaden Victoria og Inter-island Quay, hvor Cat Cocos (en High Speed Catamaran) skulle ta oss til øya Praslin som ligger ca 40km nordøst for Mahé. Taxi skal normalt koste ca €15 for denne strekningen, men vi betalte €25, sikkert fordi vi var fire stykker med bagasje.

Båtturen tar omtrent 1 time, og koster €45 per person hver vei. Cat Cocos tar seg meget godt betalt av non-residents, Seychelloisene selv betaler kun SCR 230 (ca €13) for samme tur. Alternativet er å fly (noe vi har gjort tidligere) men det var ikke mulig å overtale Mr Flyskrekk til å sette seg inn i Air Seychelles sine Twin Ottere. Så da ble det båttur isteden.



Vi fikk kjøpt våre dyre billetter og så var det bare å vente en times tid på avgangen til Praslin. Turen var ikke så veldig komfortabel på grunn av høye bølger denne dagen, mye sideveis og opp/ned bevegelser, men det gikk fint likevel.

Cat Cocos



Vi klappet til kai ved Baie Sainte Anne Jetty, som er sånn lokalisert ca litt over midten av bildet under.



Vi fant raskt leiebilmannen vår. Leiebilen var bestilt på forhånd, og kostet €40 pr dag. Det er ikke det helt store utvalget av leiebiler på Praslin, det går som regel i småbiler av typen Kia Picanto - som var akkurat det vi fikk. €400 får våre 10 dager i en Picanto på Praslin byttet hender, og vi fikk nøklene til vårt flotte fremkomstmiddel... Å få fire personer pluss stor bagasje inn i en sånn bil er prestasjonsmessig likt med å klemme 30 personer inn i en telefonkiosk, men alt går bare man vil, og leiebilfyren sto bare og gliste. Leiebilene leveres alltid så og si tomme for bensin, slik at det første man må gjøre er å finne en av øyas to bensinstasjoner, "Seychelles Petroleum". Heldigvis ligger den ene bare noen hundre meter fra jetty'en, i Baie Ste Anne sentrum, så vi fylte opp noen liter der. Det koster ca 9,50 for en liter bensin, noe som egentlig ikke er så ille tatt i betraktning at Seychellene importerer alt av drivstoff. Det er ingen vits å fylle full tank på en leiebil der, siden det er begrenset med vei. Men taxi er dyrt, og bussen går ikke overalt, så det er gunstig å ha bil tilgjengelig.

Noen meter bortenfor bensinstasjonen ligger politistasjonen, og vi ble vinket inn for kontroll av førerkort. Førerkort har man jo, så det gikk bra. Leiebilen derimot, var ikke forsikret, så vi kunne ikke kjøre noen steder før det var iorden... Politimannen fikk telefonnummeret til leiebilfyren, som kom kjørende etter 2 minutter. Han fikk beskjed om å ordne det snarest og senest dagen etter, og så smilte de og lot oss kjøre videre. Vi takket for kontrollen og var egentlig glade for at de oppdaget dette, og kjørte pent avgårde til Anse Petite Cour hvor vi skulle bo de neste 10 dagene



Vi bodde på Acquario Villa , som ligger helt i nordenden av den lange Anse Volbert-stranden. Det er et rimelig, enkelt og greit lite gjestehus med 4 leiligheter, men med særdeles vennlige eiere som gjør alt for at man skal få et flott opphold.

Acquario ligger omtrent midt i bildet, noen meter opp fra stranden



Vi ankom ca kl 1030, men det var ikke noe problem å sjekke inn med en eneste gang. Kalde velkomstdrikker ble servert og det tok ikke lange tiden før shorts og sandaler ble funnet fram! Etter å ha slappet av litegrann fant ut at vi var bittelitt slitne etter turen, så det ble en liten cowboystrekk før vi tok turen ut i sol og varme

.. more to come.

Etter en liten stund i horisontalen var det tid for å få sand under føttene! Ingen var uenige at vi skulle kjøre de 5 kilometerne til Anze Lazio, en av verdens fineste strender ifølge Condé Nast. Vi stoppet også innom en av de lokale butikkene som det kryr av rundt omkring på øya. De aller største butikkene, 'super markets' er på størrelse med en liten storkiosk, men de har som regel alt du trenger, inklusive SeyBrews! SeyBrew er et lett, lyst øl som funker veldig bra i varmen, men flaskene er ikke på mer enn 280ml, så det rekker ikke å bli varmt før du er ferdig med den. Prisen er heller ikke så verst, SCR23 for en flaske.

Kjøreturen til Anse Lazio tar ikke mer enn 10-15 minutter, men det er svært bratt enkelte steder, 10-30% stigning. Gikk stort sett i første gir opp bakkene uten AC påslått, men vi prøvde med AC også... da kom vi ikke opp Etter en liten stund kommer man frem til parkeringsplassen, hvor det ikke er plass til mer enn 10-15 biler, og da ser man dette gjennom en liten åpning i vegetasjonen...



Så går man gjennom åpningen...



...more to come

Det där såg betydligt bättre ut än flygupplevelsen.

Aquamarine vann som holder 28°C, så langt øyet kan se :biggrin



Og en fantastisk, nesten folketom strand å ligge på. Høy solfaktor 30+ er helt nødvendig, ellers går man på en skikkelig smell etter en halvtimes tid

Fantastisk nydelig strand! Vil se mer!

Flotte bilder. Håper du flere eksotiske bilder

Det kommer mer, myyyye mer! Må bare få samlet litt bilder.

Ser jo helt greit ut ;-) Flott rapport saa langt. Jeg bor ikke altfor mange flytimene unna, saa jeg boer ta meg en tur.

Ser det dukket opp en tripreport til fra Seychellene, og da kom jeg på at jeg ikke har gjort ferdig min egen.. det kommer mer, jeg lover!