Det var i de dager, da jeg var ofte i Thailand...

[Bluetail]

Billett på kort varsel:

Oslo-Arlanda-Moskva-Bangkok - trodde jeg

Buss Oslo til Torp, tidlig. Ankomst Torp 09.00, god tid, avgang er rundt 12.30. Men det er tåke, jeg registrerer med skepsis at flighter kanseleres. Huff. Det hører med at jeg har invitert over 20 personer til fest på en restaurant, alt er arrangert, en personlig anledning jeg ville feire. Skulle ta seg dårlig ut om verten uteble.

Nær boarding blir det klart at jeg ikke kommer meg til Arlanda, ikke i tid til å rekke forbindelsen videre. Andre reisende er også i høygir, det ser ut til at flertallet ikke er turister, men på vei til en eller annen jobb. Dette var før Ryan etc. På et vis klarer jeg å trenge meg fram til en desk, og etter noen millioner tastetrykk og et dusin telefoner finnes det en løsning.
Det går et fly fra Skien til Køben om noen timer, og jeg kan rekke, kanskje, en forbindelse med SAS derfra til BKK. Envei: Litt over 9.000 kr. Ok. Går for den.

Får bli med en gjeng roughnecks, oljefolk som skal videre til Sværtlangbortistan på jobb. De har åpenbart ikke budsjettproblemer og har leid en buss på kort varsel for å komme seg videre.

Vi ankommer stripa ved Skien og får høre at tåka er på vei... arghh!

Nå gjelder det å få fart på sakene, komme avgårde. Her finner sikkerhetsfolka ut at all håndbaggasje må sjekkes manuelt, i detalj. Alle bagger og vesker, alt må tømmes og inspiseres. Dette var altså lenge før flaskevann og vannpistoler fra Donald-blader kom på listen over Farlige Ting.

Vi står i kø, langsom kø, og kan se ut av vinduene at været tetner til. Omsider kommer jeg igjennom, og går noen få meter fra terminalen bort til flyet, en eller annen Dash tror jeg, ikke akkurat ekspert. Jeg kan se en vegg av tåke som siger over terrenget, mot flyplassen!
De siste kommer omsider om bord, jeg titter ut av vindet og forventer å se tåka komme sigende hvert sekund. Men døra lukkes. Dog. Nå kommer kapteinen på høyttaler og forteller at vi har mistet slot-en i Kjøbenhavn, vi er forsinket på grunn av den trege sikkerhetskontrollen. Det forhadles visstnok om en ny slot. Hurra.

Etter et kvarter eller så kan kapteinen fortelle at vi har fått en ny slot, men for å treffe den må vi vente en tyve minutters tid før vi tar av. Det bannes med innlevelse på mange språk i kabinen. Men det er proffe reisende, ingen kjefter på crew-et, som serverer det de har av øl og annet. Jeg ser på klokken, med denne forsinkelsen vil jeg ha kanskje 15-20 minutter til å komme meg til gate i Kastrup, etter taksing og alt, snevert.

Under over alle under, etter rundt 20 minutter annonseres avgang, og vi takser i vei. Når maskinen snur ved enden av rullebanen ser jeg tåkehavet sive inn over asfalten, men vi skal ta av i motsatt retning. Hadde vi ventet bare få minutter mer hadde vi vært midt i den tette tåka!

Flighten går greit, men akk og ve, det er tett snøfall i Danmark. Som ikke får mye snø, mange vintre. Men i dag, selvfølgelig, sludder det tungt. Dette bidrar til den tiden det tar å få maskinen til en gate etter landing. Men på den andre siden, kanskje min flight videre også blir forsinket av dette, slik at jeg når fram.

Slik ble det ikke. Jeg har kommet meg inn i terminalen, såvidt, og gate closed annonseres. Løper alikevel dit, men her er det virkelig slutt, jeg ser flyet rygges ut fra gate. Trallala. Det må ha vært det eneste flyet denne kvelden som faktisk drar på rett tid, alle tavler sier forsinket eller kansellert på det meste av avganger. Min flaks.

Ved SAS skranken ser køen ut som om noen har annonsert gratis gullbarrer, en til hver, still opp her folkens. Dog kommer jeg fram etter en halvtime, jeg hadde regnet med mye mer, og klager min nød. Det går ett fly ved midnattstider til Bangkok. Men det er fullt. Overbooket. Jeg forteller dagens historie, i korte trekk (det er tross alt en lang kø også bak meg) men om jeg kan vekke bare litt sympati håper jeg det muligens kan hjelpe. Personen er høflig og sympatisk, men kan lite gjøre. Dog får jeg beskjed om å komme tilbake om en times tid. Ok.

Jeg finner en bar, og bartenderen sier: "Det var nok en lang dag kan jeg se, skal det måske være en lille til bayeren?" Observant kar, ja takk, jeg tar den "lille"! Noen Tuborg og Gammel Dansk senere trasker jeg tilbake mot SAS desken med moderat optimisme.
Her er køen om mulig enda lengre enn før - selvfølgelig. Barn skriker og en mor rett foran meg i køen kjefter på sin mann, vi skulle reist til min mor på Røros og bla bla, mannen er blek og sier ingenting. Jeg er langt fra den eneste som har en slitsom dag!

Etter noe tid, jeg er nå i en mental gråsone der jeg bare delvis registrer omgivelsene, får jeg en kort øyekontakt med mannen i skranken langt framme, og han vinker til meg. Hva? Jeg er treg i avtrekket, mannen vinker igjen og signaliserer at jeg skal komme forbi køen, og fram. Jeg går ut av køen, den sinte damen foran meg ser ut som hun er klar til å slå meg rett ned (hun har forsåvidt min forståelse), og får beskjed av den hardt prøvede men fortsatt høflige representanten for SAS at jeg har fått plass på det siste flyet til Bangkok. Siste seterad, en toseter, og jeg er mot midtgang.
Et av de beste setene på økonomi synes jeg, nær drikkevarer, wc og nattmat. Sent ut av flyet, men her vet jeg at det ikke har mye å si for meg - det vil være kø ved Immigration, et flylass til eller fra spiller liten rolle. Pluss at jeg har et knep eller to for å komme meg litt kjappere igjennom, TH er mulighetenes land.
Jeg får et boardingkort og ønske om god reise. Hurra! Er fristet til å si at jeg driter i om reisen blir god eller dårlig, så lenge som jeg faktisk kommer fram, men holder den inne.

Ute fortsetter uværet, tett sludd og dårlig sikt. Flighter fortsetter å forsinkes, eller kanselleres. Terminalen er som en maurtue, folk er nærmest stablet i høyden ved noen gater. Jeg følger nervøst med, min SK forblir stående. Det nærmer seg boarding, jeg liker uansett å borde sent, bedre å sitte med en bok mens folk stresser i kø. Så jeg tusler til gaten uten stor fart, uansett tenker jeg at noe fortsatt kan gå i dass.
Ved gate er det noe smårot og forsinkelser, det er annonsert boarding men slikt skjer skjeldent på minuttet, jeg finner noen centimeter ledig plass på gulvet og sakner sammen, ganske grå i trynet, for å avvente begivenhetene.

Etter noe tid får vi beskjed om at boarding vil skje noe forsinket, det er noe med baggasje til noen som ikke kommer med flyet - den må finnes og fjernes. Helt greit. Kanskje det er kofferten til den jeg fikk mitt sete fra. Så lenge det ikke er noe teknisk på gang, da er vi straks på gyngende grunn.
Mer tid passerer. En god del tid. Men omsider skal vi borde! Det skjer faktisk!

Vi er alle i flyet, dørene er lukket, vi beveger oss sakte, og med mange topp. Så kommer kapteinen på høyttaleren, "mine damer og herrer, vi har desverre et problem".

SELVFØLGELIG! "Med dette snøværet har det oppstått lange køer ved de-icing, vi må derfor påregne noe tid før takeoff." AHH! Det er greit, ingen "beklager men det er et problem med en motor, den har falt av" eller slikt.

Lang tid går. "Mine damer og herrer, jeg beklager den fortsatte forsinkelsen. Betjeningen vil nå servere noen forfriskninger til alle, og jeg kommer tilbake såsnart jeg har noe konkret å melde om vår avgangstid. Jeg ber samtidig om at de reisende som skal videre med forbindelse fra Bangkok melder fra når vi kommer rundt."

"Mine damer og herrer, som noen av dere kan ha observert er vi nå i gang med de-icing, og såsnart dette for danskene vannskelige arbeid er utført, håper vi på å få takse til rullebanen. Jeg skal holde dere orientert".

"Mine damer og herrer, som dere utvilsomt har lagt merke til, er det noe tid siden vi ble de-iced, og selv om vi nå er noen altfor få meter nærmere rullebanen, må vi gjennom en ny de-icing, det er til våre danske venners store overaskelse fortsatt vinter, og de har valgt å de-ice avgående maskiner tidig i køen. Det regnes kanskje med en svært rask vår, som jeg med beklagelse må melde ikke har innfunnet seg i den tid vi har brukt på vår vei til rullebanen."

"Mine damer og herrer, jeg har nå fått en melding fra tårnet om at vi må påregne ytterligere forsinkelser, på grunn av vintertidens ovveraskende snøfall er det problemer med å måke rullebanene. Jeg har tilbydt meg å hjelpe, men tårnet har ikke svart på den hendvendelsen."

"Mine damer og herrer, til de av dere som fortsatt er ved bevissthet, vi har nå påbegynt vår andre de-icing. Det er mitt håp at dette indikerer en mulig avgang fra Kastrup innen vi alle når pensjonsalder."

Nå snapper jeg opp kommenater om "bra kaptein", "vittig kar", "og det er bra han er ærlig og sier det som det er". Finner meg å være enig med dette.

"Mine damer og herrer, det er en glede å be dere alle om å rette seteryggene, vi har fått OK for takeoff fra tårnet. Vi må ønske Kastrup lykke til med resten av natten, dette er en av de siste avgangene før de stenger helt, det blir sikkert en festlig natt for både ansatte og reisende som er igjen. Vi vil som de av dere med klokke har forstått ankomme svært forsinket til Bangkok. Jeg gjentar derfor at de som skal videre sier fra om dette, vi skal gjøre hva vi kan for å hjelpe dere."

Take-off. Vi er i luften. Vi når høyde, halvparten eller så må på do. Ved siden av meg, vindu, sitter en hyggelig dame i tidlig 60årene, som reiser alene og for første gang til Thailand. Hun har flyskrekk får jeg vite, men noen drinker hjelper, hehe. Så. Ingen søvn på meg denne flighten.

Jeg ankommer forsinket, er noe over 30 timer uten søvn når vi lander. Rekker dusj og rask barbering før jeg haster til restauranten, ankommer på nær minuttet til den tiden jeg hadde invitert til, medbrakt 4 helrør Lysholmer jeg dro gjenom tollen.

Rundt regnet 45 timer fra Oslo ble jeg båret til mitt hotell og i seng i Bangkok. Sov nær ett døgn.

Ønsker alle enklere turer!

[Larsabal]

En fantastisk førstepost!

[Peppep]

Takk for en morsom og livlig gjengitt historie. Skulle ønske at jeg husket turer for et år siden like bra som enkelte av dere husker turer fra "gammelt av".

Gikk resten av turen bedre?

[Bluetail]

Takker for hyggelige svar på min første post

Jepp, resten av turen gikk helt finfint. Også, jeg glemmer mye, men denne skrev jeg ned kort tid etter, den var passe spesiell!

innlegget var endel lengre, måtte slette rundt 300 tegn, limit 10000, men jeg tror jeg tok bort mest unødvendige superlativer...

Flott forum! Fant det i dag - aner ikke hvordan jeg har gått glipp av det....

God reise alle

[LN-MOW]

Hæhæ .. fin 'classic' tripreport ...

[Bizflyer]

En helsikkes tur, beskrevet på en meget god og humoristisk måte!

Takk for at du delte!!

BF

[petter380]

Originally Posted by Bluetail

Takker for hyggelige svar på min første post

Jepp, resten av turen gikk helt finfint. Også, jeg glemmer mye, men denne skrev jeg ned kort tid etter, den var passe spesiell!

innlegget var endel lengre, måtte slette rundt 300 tegn, limit 10000, men jeg tror jeg tok bort mest unødvendige superlativer...

Flott forum! Fant det i dag - aner ikke hvordan jeg har gått glipp av det....

God reise alle

Velkommen skal du være, og takk for en kjempe løyen første post Fortsett med det!

Angående tegn limits, så kan du bare spre det utover flere poster. Det har jeg gjort på mine trip-reports, da det er limit på 10 bilder per post. Tror min forrige hadde rundt 20 posts

[Bluetail]

Takk Petter, det var en god ide! Skal ha den i minne, om jeg får mere skrivediare! Og takker for Velkommen :-)

[Robbiedeluxe]

Brilliant innlegg!

[sirpjalle]

Leste den i går kveld og må si, dette var fonøyelig lesning. Terningkast 6.

[SQ 777]

Vanvittig bra...

[putzmeister]

Meget bra skildring av opplevelsen, meget fornøyelig lesning.

[jb1]

Flott beskrivelse og morsomt skrevet. Hvilket aar var dette. Det minner meg litt om en tur fra Oslo til Dusseldorf, hvor det tok ca. 12 timer aa komme frem etter kansellering, rerouting, forsinkelse, motorproblemer med tur tilbake til avgangsflyplass, tilkalling av nytt mannskap m.m.

[Hpkris]

Utrolig bra skildret og humoristisk skrevet Håper du har flere på lager

[Bluetail]

Igjen, tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! Til jb1, litt usikker, jeg satt og rotet i gamle notater sist kvelden, og har av ulike årsaker fløyet tidvis ofte mellom OSL og BKK - men jeg tror vi skrev år 1999, sent, eller 2000, tidlig, denne turen.

Jeg har desverre (eller heldigvis!) ingen historier like håpløse som denne, men grubler litt og skal se om jeg kan lage en liten "samlepost" med småepisoder, det blir jo alltids noen om en har hatt noen timer i luften (og på diverse flyplasser).

God reise alle!

[Ph34r]

Det var en virkelig morsom TR! Fikk inspirasjon til å skrive en egen som jeg nesten hadde glemt med en del forsinkelser :-D

[teamseacow]

Fantastisk TR!!

[Bluetail]

Jeg er nok ikke like fly og reisevant som mange her, men noen timer i luften har det blitt. Og jeg liker å fly. Det er noe fasinerende med det hele, og jeg liker også å se på fly, surfer noen ganger for å finne bilder av alle slags flyvende maskiner, og også interiør. Ikke minst er det artig å se hvordan kabin-interiør har utviklet seg. Dette som en kort forklaring for min entusiasme da jeg andre kvelden her kom over Flyprat.

Men poenget her var opplevelser, jeg har noen odde episoder å dele.

Min første flytur var i et eller annet småfly da jeg var 7 år gammel. Familien var på campingtur i Danmark, hotell var utenfor økonomisk rekkefølge, men Legoland skulle jeg få se. Og der var det tilbud om sightseeing per småfly. Med mange tårer og mye hyl fikk jeg mast meg til å få bli med, jeg ville fly. Det var nok, som jeg forstår bedre i ettertid, et tyngre innhugg i feriekassen enn jeg da hadde noen ide om.

Men. Det ble en billett, og jeg husker jeg var sist inn i flyet. En husker ikke alle detaljer fra så ung alder, men sist var jeg og fikk en plass bakerst ved en liten sidedør av noe slag. Resten av hva jeg enrindrer var at jeg skrek meg hes av skrekk, den lille døren var nok ikke sikret helt per ISO standarder, den klikket noen centimeter ut og inn hele tiden, og: Vi fløy i en sirkel, flyet nødvendigvis i vinkel for dette, og jeg satt "innerst" og var nok sikker på at jeg skulle falle ut. Jeg var også for liten til å se noe særlig, for lav for vinduene. Et blekt og gråtende barn ble etter landing mottatt av mamma.

Neste tur var med ekte jetfly, en DC-10 (har jeg senere funnet ut). Her er ikke reisen mye å rapportere om, men etter denne turen, jeg var vel 9 år, måtte alle frokoster serveres på flyvis: Bestikket måtte pakkes inn i plastfolie med en serviett, appelsinjuice i engangsplastkrus og det hele presentert på et lite brett. Ellers ville jeg ikke spise. Nektet.
Men den sterkeste opplevelsen var å se skyer fra oversiden. Jeg drømte om slike skylandskap, hadde aldri sett noe så vakkert og fasinerende. Den dag i dag forblir jeg imponert over skyformasjoner, jeg blir aldri lei av å se slike fra luften.

Min første tur med Aeroflot... midten av 90-tallet og jeg skulle til Thailand. Hadde tidligere blitt befordret dit per Lufthansa, ikke mye å rapportere der, "ze flugzeug zall be aproximatley 11 sekonds early for arriffal, we ov Lufthansa zinzerely aplogize for thiz miztake and it will not happen again!"

Tupolev fra Fornebu til Sheremetyevo, sitter bakerst i strirøykeavdelingen, omtrent en halv meter fra styrbord motor, om jeg skriker av full hals kan jeg formidle et og annet ord til min reisekamerat, som jeg har overtalt til A) Sin første Thailandstur og B) Bli med på billig billett med Aeroflot.
Dette var før noen fant ut at det kunne være en ide å ikke skremme de reisende til det punkt bæsjebleier ble en naturlig ting å tilby sammen med den obligatoriske spyposen, så avgangen foregikk på military power, flyet rett opp som en rakett. Non-smoking plinget av før hjulene var inne.
Som andre kanskje vet, er det en nødutgang bakerst i disse flyene, min kompis satt inntill denne og bemerket tørt, da vi raset oppover gjennom et lavt skylag, at med hans kjennskap til trykk-kabiner var det kanskje tid for en service på maskinen, hans høyre bukseben posisjonert mot døren var vått. Ja, det er en glippe fra sete mot skroget bakerst i denne kabinen som på siste rad, vår, har to istendefor 3 seter. Men min venn her er, skal vi si, en mann av noe volum, så han breiet deg ut som han kunne. Derfor dørkontakt, og "jeg ser ut som jeg har pissa i buksa".

Så kom vi, med beinhard (ingen tvil om vi er i luften eller på bakken her, greit for meg) landing til Moskva. Dette var før, ikke lenge før, men før det kom noen Irish Bar og andre herligheter til Sheremetyevo. Arkitektens tema for terminalen synes å ha vært "hjælp jeg har driti på meg", det var industribrunt i både interiørfarge og innstilling fra stedlige annsatte.
Vi fant en slags restaurant, det var en lang glassdisk - kanskje 10 meter - med tomme hyller. Ved den ene enden sto det en liten tallerken utstilt, med en pølselignende gjenstand, meget mistenkelig utseende, satte asosiasjonene i rettning arkitektens inspirasjon, og bak den en yndi russisk servitrise (rundt 3 meter på sokkelesten og med et desperat behov for en introduksjon til produkter fra Gillette), og stirret olmt og fientlig mot oss.
Vi lot pølse være pølse, eller hva det var, og tuslet derifra.

Den gamle, manuelle, (muligens dampdrevne, og dampen varmet av en gammel kullfyr) tavlen oppdaterte seg fra tid til annen, vår flight fikk ny gate omtrent hver gang.
Da vi omsider, faktisk på tid, skulle borde, var rett gate ikke:
A) Den gaten som var oppgitt på boardingpasset eller
B) Den som var annonsert på tavlen eller
C) Den gaten vi fikk oppgitt ved den lille dengang transitdesken (befinnende seg rett bortenfor der det nå er en "Irish Pub") eller
D) den gaten vi omsider ble ropt opp til, "mischter (navn) and mischter (navn) from Oschlo, spahshalsta goo to gjate njumber (soand so). Samuljut (noeiRussiskforstårikke) da blabla spashsalsta (noeiRussiskforstårikke) Bangkojkki (noeiRussiskforstårikke).

Men vi kom med flyet! Så langt så vel.

(splittet til 2 reply for 10K grensen)

[Bluetail]

Illusjyn 81 eller 91 (husker ikke), stort fly, med de gamle setene der en kunne vippe ryggen foran helt ned foran, altså forover. Glimrende for benplass, for å strekke seg ut. Mindre ideelt for de som hadde drita fulle førstereisende liverpoodlians bak seg, som ga fullt faen om noen satt foran, og sparket i vei med DocMartens i ryggen like jævlig. Dog her min respekt til tøffe Russiske flyverter, som forklarte direkte og uten tvil til de mest utagerende hva framtiden, en helt umiddelbar framtid, kunne bringe om det ikke ble roligere.

Lang natts ferd mot dag, vi skremmes til bevissthet med trussel om russisk flyfrokost. Jeg sjekker klokken, som aldri har vært svært pålitelig, men mest i forhold til minutter, ikke døgn. Hohum? Er vi i Bangkok allerede?

Nyet.

Vi er i India, New Dehli. Jeg finner det her nødvending å måtte plage crew-et, ikke at jeg har noe imot India per se. Men dette er feil, og selv etter nattens inntak av drinker (vodka, mikset med vodka, med litt vodka på topp for smak, så en isbit), har jeg noe i bakhodet om Bangkok, og når jeg omsider får vekket reisefølget kommer han også fram til at, ja, ivertfall ideelt sett, var det dertil vi egentlig skulle, pr vår originale plan.

Vi sjekker billettkupongene, og det er vitterligen spesifisert SVO-BKK...

Etter endel stress og forvirring finner vi ut at dette kun er en mellomlanding. Ikke spesifisert på våre billetter... men heihei, alt er vel, flyet skal videre til Bangkok. Vi må bare av, alle sammen, her i Dehli, javel, vi snubler ut av flyet - vi har i det minste fått parkert ved en gate, så vi slipper å busses rundtomkring.

Jeg tenker sigarett, og oppdratt som jeg er hendvender jeg meg til en kar med maskinpistol og masse juggel på uniformen. Can I smoke here please? Han ser på meg som om jeg skulle være på besøk fra en fjærn planet, eller fjærnere, og rister på hodet. Jeg observerer at jeg vasser til anklene i sigarettsneiper, senker hodet, tråkker avgårde - og fyrer opp.
Vi vet ikke hvor lenge vi skal være i transit, jeg har forsøkt å spørre men det beste svaret - så langt jeg klarte å oversette det - var noe om at grønn maling ikke er spiselig i Mai måned på månen... jeg gi opp dette. No habla.

Ahoi! Det er en slags butikk, jeg ser vinflasker, dette må sjekkes. Det er en akseptabel Pinot til helt finfin pris, sjanser den. 5 - les fem - personer stresser for å assistere transaksjonen. En stor bok hentes fram. Med stor mener jeg at åpnet tar den mere plass enn din gjennomsinttlige student kan håpe på av lebensraum i sin hybel. Og meget skal i denne bok dokumenteres, stemples og bevitnes. Så skal dollar konverteres til noe Shiva godtar.

Omsider har jeg min vin, som jeg umiddelbart må se til at er hva den kanskje kan være. Og den er glimrende, silke og fløyel, for en gangs skyld har jeg ikke blitt skrudd. Happy bluetail! Kjente årgangen men som felles reisende vil vite, i Asia er en fin etikett verdt "hånden på hjertet" fra din gjennomsnittlige politiker, nill. Flasken kan ha ligget og kokt i en eller annen port, det kan være en fake, antall muligheter til fiasko er kun overgått av antall fine ting som loves våre barn og de eldre i valgår.

Det er tid for å komme seg tilbake i flyet, og dette innebærer en sikkerhetskontroll - og der er det kø. Jeg forstår nå hva det snakkes om når India beskrives som folkerikt. Og ikke bare er det et menneskehav som skal gjennom noen få sluser, det er ikke noe køsystem jeg kan gjenkjenne. Folk trenger seg hit og dit, fram og tilbake(!). Fullstendig anarki for en hjelpesløs nordboer. Og mr. reisefølge er på do eller noe.

Det er nok tydelig at jeg ikke helt hører hjemme, jeg blinkes ut av en vakt, igjen med maskinpistol og mange dekorasjoner. Han kommer bort til meg, blinker med øyet og spør uten innledning: "Do you have a gift for me?" Hm. Jeg tenker raskt (for en gangs skyld), og kommer fram til at jeg kan ofre de 5 USD jeg har løst i lommen. Kanskje kan det bli litt "ekstra" brysomt i kontrollen om jeg ikke har noe å bidra med. Jeg tar pengene ut av lommen, og gjør det slik at vakten kan se at det ikke er flere sedler der, og holder hånden diskre åpen i lav høyde, pengene blir borte uten at jeg merker det. Vakten smiler, og sier "please come with me Sir". Dette kan være bra eller dårlig, kanskje jeg skal arresteres for oppfordring til korrupsjon? Heldigvis er det bra, jeg geleides forbi den sydende menneskemengden og gjennom detektoren, som hyler - regner med at det er min Leatherman, som jeg i de dager kunne ha i beltet. "No problem Sir" - her skal ikke engang mr. Leatherman sjekkes, jeg vises inn i transitområdet av min mann med maskinpistol, og ønskes god reise. Heh. Det var verdt ca. 30 norske kroner.
En times tid senere kommer reisefølget igjennom, ganske svett, og lurer på hvilken kø jeg sto i. Ingen av dem, kunne jeg svare.

Flighten fra Dehli til Don Muang var preget av et reisefølge som kom på i India. En gruppe på kanskje 12 menn, alder om jeg skulle gjette rundt 30 år. Meget enkelt kledd og ingen håndbaggasje som jeg kunne se. Det var problemer med å få dem til å sitte og bli sittende for taxi og takeoff, og det var endel hoing og hyl når vi tok av. Underveis var gutta ivrige med å bytte sitteplasser, seter med vindu var populære.

En av dem var litt av en akrobat. Ved nærmeste skott var den en slags vannstasjon, en liten åpen hylle der et glass kunne plasseres, en dispenser med en knapp for å skru på vannet. Jeg hadde tidligere lagt merke til den, og trykket på knappen for å se om den virket, det kom noen dråper brunt vann - fy og fy - og en flyvertinne i nærheten sa nyet nyet not working. Vår akrobat, åpenbart tørst, ville ha vann fra dispenseren. Men noe glass hadde han ikke, så han forsøkte å få munnen inn under kranen. Han lå lavveis opp-ned på veggen med ett ben rett opp for å komme til. Fantastisk. En flyvertinne observerte opptrinnet, men bare ristet på hodet og gikk videre.

Såsnart flyets hjul traff rullebanen i Bangkok var denne gjengen oppe og hoppet. De var i gang før alle hjul var plantet, og ble skreket til av crewet. Til liten nytte. Her var det tvingende nødvendig for alle å igjen bytte på sitteplassene, og ellers komme seg rundt til alle andre for å meddele viktige ting. Jeg la merke til en flyvertinne som så skikkelig sint ut og snakket hardt i interkommen, og kjapt etterpå satte piloten bremsene i bånn, og vi hadde fortsatt ganske god fart. Det ble en ekstra "flytur" inne i flyet for noen i det glade reiseselskap. Dette er vel både farlig og antakelig ikke helt per regelverk, men hei, vi må alle falle ned fra et tre for å lære å klatre skikkelig.

Noe senere, mens vi sto i kø ved immigration, kunne gruppen observeres observeres med fotlenker, geleidet av politi, ikke lengre i godt humør. Papirene var nok ikke helt i orden. Jeg synes skikkelig synd på dem. Mest sannsynlig hadde de alle betalt, og/eller satt seg i stor gjeld, for å komme seg til et land der de hadde blitt forespeilet inntektsmuligheter. Og om de ikke hadde returbilletter ventet et opphold i immigrasjonspolitiets fengsel - der folk kan bli sittende lenge, til en returbillett kan betales. Vi skal være glad, vi som kan legge et norsk pass på disken, og som har penger til både kalde øl og returbillett.

Vi hadde en glimrende ferie, og tilbake gikk BKK-SVO som annonsert.

Som en liten sluttkommentar: Jeg har intet imot indiere eller India. Tvert imot, India er et land jeg drømmer om å besøke, og jeg har møtt plenty reisevante indiere, og gjengen jeg skriver om her var på ingen måte uhøflige eller bevisst til bry, mest smil (før møtet med imigration).
Jeg har heller ikke noe imot Aeroflot, tvertimot, jeg har hatt mine beste og morsomste turer med dem, og de har aldri mistet min baggasje eller feilet, med unntak av den tåkehistorien jeg postet (der været var synderen), å få meg "dit" og hjem igjen. Det er vel minst 20 turer, konservativt estimert, jeg har hatt med Aeroflot fra Norge til Thailand retur, så med den statistikken har jeg vel lov til å ha en mening :-) Pluss at jeg har andre å sammeligne med, som inkluderer Lufthansa, SAS, Thai Air, LOT (dengangen de hadde en rute fra Polen og videre, veldig god service), SwissAir (en tur jeg skal skrive noen få ord om, ikke bra), Alitalia (også verdt et innlegg, helt håpløst), Austrian Air og British Airways.

God reise alle!

[Bluetail]

Mods, skulle dette vært en egen thread? Leser Gandalfs glimrende innlegg og ser at han legger til istedenfor å lage ny ...