Mileage run. For de fleste er dette et ukjent uttrykk, f.eks. i jobbsammenheng:
Flyprater: "Jeg skal på mileage run i helgen."
Kollega: "Åååhhh hvor langt skal du løpe?"
Flyprater: "Ehh, jeg skal ikke løpe, jeg skal fly. Til Madrid."
Kollega: "Åååhhh har du ferie? Så deilig. Men vi har jo avtalt et møte mandag morgen. Skal jeg kansellere det? Når skal vi få tatt en beslutning på ny IT-strategi?"
Flyprater: "Vi tar den på mandag."
Kollega: "Åååhhh, jamen..."
Og der tenker jeg vi dreper den diskusjonen. For heldigvis vet alle på Flyprat hva mileage run er
Vi var tre stykker her inne som endte opp med å dra på den samme turen, nemlig OSL/BGO-CPH-MAD-CPH-OSL/BGO med SK, med kun ett mål i sikte: flest mulig EB-poeng for færrest mulig kroner. Jeg kan med det samme avsløre at det gikk bra, men jeg kan også si at det ble mer stressende enn først tenkt. Her er vår opplevelse
ILS2 og Fly med oss møttes i gullstuen på OSL grytidlig lørdag morgen 24. november over en rask frokost. Flyvemaskinen som skulle ta oss til CPH ventet ikke langt unna, og til slutt var det på tide å gå ned til gate hvor vi gikk om bord rimelig kjapt. Samtidig var Islending på vei fra BGO, med gullstuen i CPH som første felles milepæl. Før vi alle kom så langt bestemte Fly med oss seg for å handle ymse alkoholholdige varer på CPH - med avgifter betalt - siden han nå en gang var ute av Norge i under 24 timer. Det endte opp med å bli en stor kamp med kassapersonalet. "Jamen, du har altså valgt forkert! Du flyver til Norge, så skal du altså ikke betale afgifter jo" var åpningsutspillet. Fly med oss forklarte så høfglig at man skal betale avgifter når man er utenfor Norge i under 24 timer. Det ble totalt misforstått, og Fly med oss måtte til slutt dra frem sine språkkunnskaper og snakke dansk. Selv om uttalen og innholdet var perfekt(!) hadde mannen i kassen fortsatt store problemer med å forstå. Fly med oss måtte derfor sette foten ned og insistere på å betale avgifter, noe som til slutt ble tatt til etterretning.
Noen minutter senere møttes vi alle tre i CPHs gullstue. ILS2 og Islending kjente hverandre fra før, og med Fly med oss som tredje fly-freakazoid rundt det samme bordet så var det ikke noe problem å finne interessante samtaleemner. Etter en kjapp frokost bar det videre til gate for ombordstigning til Madrid. Opprinnelig var vi satt opp med en A319, men kunne i stedet gå om bord i en herlig MD-82 ved navn Nora Viking :lol:
Fly med oss lærte masse nytt om DM, EB, *A og mye annet rart på turen til MAD, og håper det ikke bare var enveislæring.
Etter to-tre timer i luften + en kollektiv kombinasjon av øl, cola og vann, nærmet vi oss MAD. Vi var selvfølgelig spente på hvordan det ville gå med kun én times turnaround. MAD har riktignok ikke adskilt inn- og utgående trafikk innenfor Schengen, men har heller valgt en herlig grøt bestående alle mulig slags passasjerer. Og inn i denne grøten skulle altså ILS2, Islending og Fly med oss. Det kunne jo kun gå galt. Vi hadde alle tre EBG-status, og skulle selvfølgelig få med oss et opphold i nærmeste *A-lounge. Det viste seg å være flere av denne type lounger i den aktuelle terminalen, og vi fulgte selvfølgelig skiltene, som de snille lam vi var. Skiltene ledet oss dessverre ganske langt unna aktuell gate, og når vi omsider kom frem ble det et stort hurlumhei! "Tre personer?" "Alle skal med SAS?" "Kan vi anbefale en lounge nærmere gate?" "Har dere AmEx? Nei, da må dere betale for å komme inn her." "Ååå... det er *Gold... men har dere alle tre samme status?" "Ja, sier dere?" "Vet dere at dere kan hver ha med en gjest?" "Bla-bla-bla-bla-ditt-datt-bla-bla-bla-et-eller-annet..." Vi kom til slutt inn i loungen alle tre, men vi vet ennå ikke om vi alle ble behandlet som *A, eller om vi på en bisarr måte ble hverandres gjester. Men det spilte ingen rolle, for vi var gutta på tur og vi skulle melke loungen for mat og drikke. Derfor forsynte vi oss med sandwicher, snacks, øl, cocktails etc. og satte oss godt til rette i en sofagruppe. Dessverre satt vi ikke der mer enn noen få, usle minutter før vi fikk høre et lokalt opprop i loungen om at flighten med SAS til København var klar for avgang. Da var det bare å raske med seg det vi kunne av halvspist mat og gå ut. På dette tidspunktet var det 40 minutter til oppsatt avgangstid, og derfor ble vi enige om at vi alle kunne rekke hvert vårt gjøremål før vi møttes ved gate:
- ILS2: "Jeg vil ha en foot-long fra Subway!"
- Islending: "Jeg vil gå på do!"
- Fly med oss: "Jeg vil kjøpe en flaske vann!"
De to sistnevnte rakk ingen av delene, da informasjonsskjermene veldig brått lyste opp med følgende beskjed: "COPENHAGEN: FINAL CALL". Vi gikk rett i sjokk, spesielt med tanke på at Islending akkurat hadde fått en SMS om at flighten var tre(!) minutter forsinket. Islending løp mot gaten, og fant Fly med oss på veien så han ble varslet. Men puslespillet var ikke helt ferdig uten ILS2. Febrilsk prøvde vi å ringe ham, uten hell. Så ble løsninge å be gatepersonalet om å rope ham opp, noe de gjorde. Det satte nok et par raketter i motoren til ILS2, for han dukket til slutt opp som sistemann. Det latterlige var at fra crewet annonserte "boarding completed" til push-back, så gikk det nok 15-20 minutter. Det opplevdes veldig unødvendig og rart at boarding foregikk på denne måten. I tillegg fikk minst to av oss den store skjelven etter at vi hadde boardet. Det ble rett og slett for mye stress og mas over så kort tid. Men vi var nå alle tre om bord, så da var det bare å slappe av og nyte hjemreisen. Med til historien hører at Fly med oss var den eneste av trekløveret som ble gjenkjent av crewet. Hyggelig for ham
Turen tilbake til CPH gikk bra, til tross for at styrmannen advarte oss mot turbulens på veien nordover - noe vi faktisk ikke kjente noe til.
Etter landing i CPH takket crewet oss alle for at vi fløy med SAS, og vi gikk tilbake til gullstuen hvor vi alle hadde sittet samlet noen timer tidligere. Etter en drink eller to var det på tide at ILS2 og Fly med oss gikk til gate for å fly til OSL, mens Islending ble sittende alene og vente på flyet til BGO. Sistnevnte ble derfor overrasket trekløveret nok en gang var komplett etter et par minutter. Flighten til OSL var forsinket med i underkant av en time, så da var det bare å helle nedpå med en drink eller to til. Heldigvis gikk nå flighten til OSL til slutt, og to av oss kom oss hjem. Sistemann, Islending, kom seg også hjem til BGO etter hvert.
Dette må sies å være en veldig vellykket tur, men samtidig på kanten til å oppleves dramatisk med tanke på den korte turnaround-tiden i MAD. Men alle tre koste seg på tur, og gleder seg akkurat nå over at denne turen har gitt oss en god poenguttelling til en lav pris.
Jeg overlater til Islending å legge til en ny post med flere bilder fra turen :fly også kan Islending eller ILS2 også gjerne fylle på med pris og antall EB-poeng.