Ufrivillig (sommer)ferie fra (vinter)ferien

INTRODUKSJON

Kjære alle sammen, jeg har ikke fått tid til å lese alle de fantastiske trip-reportene dere har skrevet iløpet av sommeren. Jeg gleder meg stort til å gjøre dette utover høsten når det blir mørkere og våtere, og man kan samvittighetsfullt sitte inn og lese hele dagen! Her er mitt bidrag.

Opprinnelig reiserute var som følger:


Faktisk reiserute:


Hver røde strek er en tur-retur reise, 7 totalt, altså tilsammen 14 flyturer.

Hva skjedde? Les videre...

BAKGRUNN

Først litt bakgrunn for valg av opprinnelig reiserute. Som jeg skrev i min forrige trip report (Min siste studie-reise) så har jeg bodd et år i Vancouver, Canada. Jeg elsker å fly, men foretrekker å "fly" i nysnø/pudder. I år har jeg hatt en helt ubegripelig snørik sesong i Whistler-Blackcomb. Min siste nysnø/pudder dag var onsdag 4. april hvor det kom 82cm på 48 timer. Jeg var så heldig å fikk dele denne dagen med mine brødre som var på besøk:



(Min bror er nesten 2 meter, og han forsvant nesten i all snøen!)


Jeg tenkte det var en meget flott avslutning på pudderkjøringen vinteren 2011/12. Når påsken var over, og min familie hadde dratt hjem, så kjente jeg allikevel et utrolig sug etter mer nysnø/pudder. Jeg følte jeg ikke kunne vente til November 2012, det var jo tross alt over 7 måneder til...

Tanken slo meg en natt: hva med å dra sørpå? Når vi har sommer her oppi nord, så er det full vinter i sør. Dette virket interessant syns jeg, og begynte å tenke hvor på den sørlige halvkule jeg kunne reise. Etter en stund kom jeg på at jeg har en venn i Christchruch (CHC), New Zealand, som jeg ikke hadde sett på mange år (13 år faktisk). Jeg hørte med han, og det syns han var kult. Jeg tenkte da å reise via Singapore (A380 fra London så klart!) og til CHC og være der i ca. 3 uker. Da ville jeg mest sannsynlig treffe en storm og dermed pudderforhold.

Noen dager senere så fikk jeg høre fra en venninne at hun skulle på sommer skole ved Cape Town, Sør-Afrika. Dette virket interessant, da det tross alt er vinter der også og dermed meget gode priser (lavsesong). I tillegg fikk jeg se en god venninne av meg som jeg nå til dags ikke får sett så ofte som jeg skulle ønsket. Da var Sør-Afrika og New Zealand spikret.

Mens jeg satt å så på ulike fly (og ski) muligheter mellom disse kontinentene fikk jeg opp mange Google Ads, og for første gang i mitt liv, så fungerte en slik på meg. Det var for et selskap som heter PowderQuest og som hadde guidet turer i Chile og Argentina. Grunnen til at jeg ikke hadde tenkt Sør-Amerika var en og alene pga språket. Videoer, som den under, økte lysten betraktelig: http://www.youtube.com/watch?v=yLe849e5yzk Jeg hørte med dem, og ble mer og mer betatt av tanken å kunne være på alle de tre kontinentene på den sørlig halvkule på en og samme måned. Jeg ønsket turen "Argentina Snow Adventure", men endte til slutt opp på "Summer Ski Escape, Chile" fordi de manglet folk på den andre.

Siden jeg fortsatt var student å regne, så hørte jeg med Kilroy om de kunne hjelpe meg. De ga meg LHR-SIN-SYD-JNB-GRU-EZE-LHR for NOK 26,000. Jeg måtte da i tillegg betale SYD-CHC-SYD, JNB-CPT-JNB og EZE-BRC-EZE, samt fly eldgamle British Airways 747 når jeg visste det gikk flere A380 mellom LHR-SIN-SYD hver dag. Personen hos Kilroy prøvde å hjelpe meg så godt hun kunne, men prisen økte ekstremt mye.

I mellom tiden prøvde jeg selv. Rekkefølgen ville være Sør-Afrika, deretter New Zealand og så Argentina for å få kabalen til å gå opp. Jeg fant fort ut at det beste ville være å ha Sør-Afrika og Argentina som base, og reise tur-retur utifra disse. Jeg valgte bevisste A380 med Lufthansa ned til JNB og tilbake, for å prøve deres A380. Deretter ble det en separat booking til CPT med South African Airways. Jeg hadde to valg, Qantas og South African Airways samarbeider på flyvningen fra Sør-Afrika til Australia. South African flyr til Perth, og Qantas til Sydney. Utfra min research, så lærte jeg at Qantas eventuelt ville sette inn A380 på ruten SYD-JNB. Dermed tenkte jeg å la denne ruten vente til en annen gang.

I etterkant ser jeg at de kanskje ikke vil gjøre det da "No extension for Qantas code share with South Africa Airways", men kanskje for en liten periode til: "Australia approves SAA, Qantas interim codeshare extension".

South African Airways flyr JNB-EZE 3-4 ganger i uken og jeg så at Aerolineas Argentinas (AR) hadde flyvninger direkte videre til Sydney (tidligere gikk disse via AKL). Jeg leste meg opp på disse og fant ut at det er en av de sikreste flyselskapene i verden (i vart fall ifølge Galleries: World's safest airlines), samt at jeg kanskje kunne være så heldig å fly en av de gjenværende A340-200'ene i verden før de "dør" helt ut. I tillegg virket det som en spennende flight routing som veldig få har flydd før. (Det går ca. 2-3 fly mellom Sør-Amerika og Australia hver dag, Qantas direkte/LAN via AKL til SCL og denne jeg tenkte.) Som dere sikkert ser fra den opprinnelig bestilte ruten til den faktiske, så er det her gigantiske problemer oppstår underveis. Mer om dette ved den aktuelle flighten.

Jeg satt svært mange dager etter skolen og tenkte på om jeg virkelig burde gjøre dette. Totalt ville det jo bli ganske dyrt, men samtidig billig i og med at jeg brukte JNB og EZE som base underveis (mye billigere enn Kilroy sitt alternativ). Når Alexander Dale Oen's tragisk døde ved månedsskiftet April/Mai, så tenkte jeg at det kunne skje meg når som helst også. Dagen etter bestilte jeg alle flights.

Flight #1 av 14:
6. juli 2012
Stavanger (SVG) – Frankfurt (FRA)
Lufthansa Cityline (LH877): 1815-2015
CRJ-700
D-ACPF
Sete 9F (vindu), Economy Class

Før man satte seg ombord i flyet for akkurat en 1 måneds tur (4.5 uker), mye på ski, så er det viktig å kjøpe fuktighetskrem (solkrem var alt pakket) og melkesjokolade!


Lufthansa tilbyr gratis ski frakt overalt unntatt Nord-Amerika (pga retningslinjer i Nord-Amerika som ikke tillater dette), og mine ski ble lastet ombord helt til slutt


Flyet hadde nye seter og interiør fra CRJ-700'n jeg tok motsatt vei i midten av juni. Det var meget behagelig og minnet mye om (og kanskje var) det samme som Lufthansa har på sine ERJ-190 fly. Det var veldig flott flyvær utifra Stavanger denne dagen.




Jeg pratet med person som satt ved siden av meg bortimot hele flyturen. Han skulle på konsert i Mainz. Ellers var flighten ganske uneventfull fram til vi kom til Frankfurt. Piloten sa at vi hadde fått landstillatelse om 30 minutter, og hadde 25 minutter med bensin igjen. Alle bare "wtf", og det samme gjorde så klart jeg. Jeg ville ikke klare å rekke A380 flighten min... Flyvertinnene gjemt seg da alle lurte på hva i alle dager det var som foregikk. Jeg så flere fly sirkle rundt omkring med oss en aller annen plass i holding over Tyskland. Hvordan er det mulig at flyplassen er så busy at vårt fly, som de visste skulle lande for flere måneder siden, ikke skulle få lande? Jaja, ikke så mye å gjøre og det ble mange nervepirrende minutter.

Etter rimelig nøyaktig 18 minutter sa piloten at vi skulle få lande ved FRA og alle pustet ganske lettet ut, spesielt meg. Det var litt cross-wind, men piloten gjorde en flott jobb og det ble en smooth landing. Det ble, som vanlig og forventet, fjernparkering. Da jeg gikk ut av flyet holdt et Korean Air A380 på å ta av rett ved siden av oss. Jeg var dum nok til å ikke ha kameraet i bukselommen men jakkelommen. Denne hadde jeg lagt i sekken og jeg rakk ikke ta bilde. Det var et helt fantastisk syn, mye siden vi var så nærme, samt at det lettet de fremste hjulene rett ved bussen vår. Sprøtt!

En berg-og-dalbane av en start, med andre ord!

Igjen, som vanlig, så er det greit å få noe skikkelig mat før lange flights, da spesielt på economy. På vei mot concourse C, som var ny for meg, fant jeg ingen burger plass. Det var irriterende, da jeg trodde jeg skulle få tilgang til McDonalds'en ved B. Jaja, så jeg gikk mot flyet mitt små-sulten, og igjennom enda en sikkerhetskontroll.

På vei mot min A380 for kvelden fikk jeg øye på et av British Airways sine OL-fly, som jeg syns var ganske stilig faktisk:



Nabo flyet til mitt, var også en A380 på vei til Singapore. Ved hver gate så var det en liten mat butikk. Gaten til JNB-flighten var så klart stappfull med lang kø, så da A380'n til Singapore var boardet så var dens butikk kø-fri/tom for kunder. Så jeg gikk der og kjøpte meg en panini/baguett umiddelbart mens jeg ventet på at flyet mitt skulle boarde



6. juli 2012
Frankfurt (FRA) - Johannesburg (JNB)
Lufthansa (LH572): 2215-0845
A380-800 (!)
D-AIMA, den første A380'n til Lufthansa, levert 19 mai 2010
Sete 66K (vindu), Economy Class

Flyet føltes fortsatt veldig nytt ut, og boarding gikk forholdsvis greit. Jeg satt ganske langt fremme i flyet (seterad 50 er helt fremme i economy, som hele nedre etasjen består av) og fikk ombord som en av de siste. Han ved siden av meg kom fra Edinburgh, og jenten ved aisle'n hadde fløyet sammen med ca. 20 andre fra Chicago på vei til å hjelpe noen en eller annen plass i Afrika (husker ikke riktig hvilken, men de måtte fly 2 timer til nordover igjen fra JNB). Syns litt synd på henne, da hun var 110% døgnvill og alt hadde flydd lenge.

Flyet tok av on-time og nesten med en gang, da vi traff alpene, begynte det så smått å riste. Dette pga vinder som blir tvunget oppover, sa piloten. Ellers så fikk vi en matserveringen som ikke var det store og noe å drikke. Siden jeg skulle sove og det var mørkt 95% av turen, så hadde jeg lagt kamerat i baggen min (det blir mat bilder utover, for de interesserte ).

For n'te gang ble jeg skuffet over underholdningstilbudet ombord. Satt på The Hunger Games, som var interessant for å si det mildt. Hvorfor dette er en film alle jentene liker så godt må du ikke spørre meg om Sovnet når den var ferdig og maten var tatt vekk. Våknet når frokosten ble servert:


For å sitere jenten som satt ved aisle'n: "It sort of looks like an omelet, but definitely doesn't taste like one", hehehe... Solen var kommet opp og alt var brunt og ørken aktig utfor by, og blå himmel:





Flighten hadde noen få ledige seter helt bakerst i flyet, vil tro rundt 97% fullt på economy, business unknown.

Landingen var hard og fra rullebanen til terminalen tok det en liten evighet, ettersom A380-rullebanen virker å være lengre borte enn den andre som ligger nærmere terminalen. Vi parkerte ved en A380 gate, mens alle andre fly som kommer om morgenen, og tar av igjen på kvelden, ble umiddelbart fjernparkert og passasjerene transportert i busser. Vårt fly ble etter at vi hadde gått av også flyttet til fjernparkering, ettersom det ikke skulle tilbake til FRA før 1855.

Det var et lite stykke å gå, men omsider kom vi oss til passkontrollen. Mange var der samtidig, og det var ganske små kaotisk hvor en dame sto og sa at vi måtte spre oss utover passkontrollene. Dette førte til små køer ved hver passkontroll som igjen førte til kaos lengre bak. Latterlig, men kom meg omsider inn etter at en "i hate my job"-fyr hadde stemplet passet.

Bagasjen kom relativt raskt, og skiene mine hadde også kommet med. Jeg gikk deretter til utgangen for å sjekke inn til neste flight. Før jeg skulle gjøre dette, skulle jeg legge skiene ved baggage storage ved flyplassen. Når jeg kom gjennom den siste utgangen kom en såkalt "porter" og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa nei, jeg klarer meg. Han insisterte og jeg bare jaja, bli med da.

Man ser porterene til høyre med de oransje toppene på seg.


Bagasje storage var en etasje ned og dårlig markert. De tar 55 rand (40 kroner) per dag, som er grisebillig. Deretter bar det avgårde til sjekk inn og det gikk greit det også. Jeg spurte porten hva han ville ha, og han sa 100 USD. Jeg bare, hæ? "Are you serious?", og sa at 40 usd får holde. Ja ok sa han, og i ettertid er jo det også altfor mye - så lær av min feil, 20 usd er mer enn nok å gi

Jeg var ganske sulten, da frokosten på flyet som sagt ikke var allverden. Subway er digg, og jeg hadde lyst å prøve en Subway i alle landene jeg skulle til. Til min forskrekkelse:


Så da ble det en jalla baguette, som ikke var noe god, istedenfor ute i solsteiken midt på vinteren i Sør-Afrika


Deretter stakk jeg på domestic delen av flyplassen. Fant meg en benk og slappet av. Som dere ser, er det ganske mange flights til Cape Town hver eneste dag:

7. juli 2012
Johannesburg (JNB) - Cape Town (CPT)
South African Airways (SA343): 1355-1605
B737-800
ZS-SJA
Sete 22F (vindu), Economy Class

Ikke alltid like lett å få med seg registrerings nummeret.


Setene så ganske behagelig ut, dog føltes veldig harde.


Grei benplass


På bildet ovenfor ser man inflight magasinet til South African Airways. Jeg leste dette, og til min forskrekkelse så leste jeg:


Var det en ting jeg ikke hadde tenkt på, var det eventuelle vaksiner jeg trengte. Ved landing leste jeg opp på sidene til South African Airways. Der gis en liste ovenfor hvilket land mann trenger Yellow Fever vaksinen for å fly tilbake til Sør-Afrika. Argentina sto på denne listen, og jeg skulle fly EZE-JNB om 4 uker... På nettet er det mange morsom historier om folk som har omgått dette ved å fly EZE-CDG-JNB, men det blir jo kjempe dyrt. Jeg gikk rundt med dette i bakhodet helt til jeg fikk sprøyten (hvor? les videre! ).

Ellers en ganske grei begrunnelse for nedleggelsen av CPT-LHR ruten:




Business ca. 50% og economy 70%. Det ble tre drikker serveringer og en mat på den ca. 2 timer flighten:


Det var wraps med noe kylling oppi, og en liten dessert. Smakte fortreffelig, faktisk!

Litt humpete, dog ikke noe særlig. Innflyvningen var fantastisk, og viste seg til å være den eneste dagen jeg fikk sett solen mens jeg var i CPT.




Bølgene minnet meg om jærstrendene hjemme


Fikk med meg registreringsnummeret på vei ut av flyet.


Taxi turen inn til byen gikk smertefritt med en veldig hyggelig taxisjåfør som minnet meg mer om en guide. Dette var det eneste jeg fikk sett av Table mountain, utifra taxi'n


------------------------------------
Litt om CPT:
Jeg fikk regn hele tiden nesten mens jeg var der, og kan garantere at jeg skal tilbake en dag for å klatre Table mountain, bade med haier (i bur så klart) osv. Jeg klarte 3/10 (#3, 7 & 10 såklart) på litt under 3 dager:


Jeg likte meg meget godt, alt var grønt og minnet mye om en hvilken som helst europeisk by egentlig. Jeg var heldig som hadde en god venninne som passet på meg og viste meg rundt, og alle jeg pratet med var veldig behjelpelige.En ting som jeg syns var artig, var TAB'n de selger, som Coca Cola produserer der nede:


Den smakte helt forferdelig og ingenting slik som den i Norge. (TAB X-tra er en av mine favoritter.)

Fikk også spist frokost med en kjendis, Rufus Sewell, som jeg syns var ganske kult (på selveste bursdagen min)!

Og så var det på tide å forlate byen og komme seg tilbake til litt sol i Johannesburg


CPT har en flott terminal




Og jeg fant t.o.m. en Subway!


For at Subway testingen skulle være rettferdig, så bestilte jeg det samme på alle plassen på turen: footlong Italian BMT på Italian brød. Denne smakte billig på en måte, kjøttet smakte på en måte ikke kjøtt. Uansett, det gikk ned og jeg koste meg med litt flyspotting, som CPT - det virker i vart fall slikt - har tenkt på:

South African Airways A330 ved gate...


... og i luften!


Emirates 1/2 avganger til Dubai. De hadde veldig mye reklame rundt omkring Cape Town.


Jeg mener å huske at det var en av deres litt eldre fly, en A340-300


Ingen A380 plass her nei:


British Airways har et subsidie i Sør-Afrika, som operer med samme farger som dem selv. Jeg syns det var litt merkelig.


Og endelig kom mitt fly, og ja, du ser riktig, det er en A340-600!


Åååå den er så pen!


10. juli 2012
Cape Town (CPT) - Johannesburg (JNB)
South African Airways (SA346): 1510-1710
A340-600
ZS-SND
Sete 50A (vindu), Economy Class

Jeg valgte denne flighten med vilje, da jeg hadde lest at det var en A346. Jeg syns det var spesielt artig at flight nummeret var det samme som fly typen, mon tro om de gjorde dette med vilje?

Setet var litt annerledes enn B738'n på forrige flight, og var ikke så hard, men fortsatt ganske hard syns jeg.


Til gjengjeld var det god plass


Det tok noe tid å boarde dette store flyet på denne lille (2 timers) flighten, mye takket være ikke-organisert boarding, dvs alle kunne gå på når de selv ville. Teit.


IFE-systemet var merkelig, enten var det ikke skrudd på skikkelig pga flight time, eller så var det bare gammelt. Man kunne ikke velge noe, kun en TV-stream, tail-kamera og grafikk over hvor vi var. En stor forskjell jeg merket iforhold til de andre A346 flighten jeg har tatt (stort sett Lufthansa) var at toalettet var i samme etasje om oss. Hos Lufthansa går man ned en etasje.

Flighten var ganske så full, nær 100% i economy og er nok en feeder flight for alle kveldavgangene videre. Blant annet var det mange tyskere ombord som mest sannsynlig skulle videre på A380'n til Frankfurt. Maten ombord var nok en gang meget god, bolle med masse kjøtt og grønt ("wannabe Subway" ).

Iforhold til tail-kamera på A380'n, så kan man se hjulene hengene ut på A346'n:


En relativ hard landing senere så var vi på fjernparkeringen på JNB. Fikk knipset noen bilder av flyet fra veldig nært hold.






All-in-all en meget fortreffelig domestic flyopplevelse med South African Airways.

11. juli 2012
Johannesburg (JNB) - Buenos Aires (EZE)
South African Airways (SA226): 0950-1610 (ca. 11 timer og 30 minutter)
A340-200 (!), gammel Lufthansa
ZS-SLF
Sete 67K (vindu), Economy Class

Før flighten plukket jeg opp mine ski igjen. JNB er en flott flyplass, og jeg gikk rundt og tittet:


Lufthansa's A380, samt en god del av fjernparkeringen:


Til min store overraskelse fikk jeg æren av å fly A342 til EZE. All andre avganger dagene/ukene i forveien hadde vært A343. Jeg var positivt overrasket og kunne da tikke av A342 fra min A340 liste (nå mangler jeg bare A345)


På vei ut til rullebanen kom Air France's A380 på rullebanen lengst vekke fra terminalen:


Her har dere en rapport av A342'n fra en som fløy den business på EZE-JNB i 2005:
http://www.airliners.net/aviation-forums/trip_reports/read.main/167696/
I følge han, da, og flere andre sider etter hans rapport, så skulle dette flyet vært pensjonert for lenge siden. Tydeligvis ikke!

Det var ikke mange A342 bygget, pga, i følge Wikipedia:

One of two initial versions of the A340, the A340-200, with 261 passengers in a three-class cabin layout has a range of 7,450 nautical miles (13,800 km), or with 240 passengers also in a three-class cabin layout has a range of 8,000 nautical miles (15,000 km). This is the shortest version of the family and the only version with wingspan measuring greater than the length of the fuselage. (...) The plane was intended to open long and thin routes, especially over water. The closest Boeing competitor for this aircraft is the Boeing 767-400ER.

Due to its large wingspan, four engines, low capacity, and improvements to the A340-300, the −200 proved heavy and unpopular with mainstream airlines. Only 28 A340-200s were produced with several now in VIP service. Aerolíneas Argentinas and Royal Jordanian are the largest operators with four aircraft each. Other current operators include Egypt Air (3), South African Airways (2) and Conviasa (1).

Click to expand...

Det er en feil her, og det er at South African Airways kun har 1 i drift, ikke 2. Den andre har de lagret og bruker til opplæring i følge planespotters.net. Det stemmer at Aerolineas Argentinas har 4, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å prøve. De andre kjenner jeg ikke til.

Take-off var merkelig. Det ristet noe forferdelig og jeg så på vingen at flapsene såvidt var nede. Design feil av Airbus kanskje? Ikke vet jeg, men jeg følte nesen på flyet var i luften lenge før resten av flyet tok av. Kan ha noe med at vingene er lengre enn flyet, for alt jeg vet.

Det var ikke mange mennesker ombord, så få faktisk at jeg gikk rundt hele flyet og telte. Det er ikke hver dag man gjør det på en inter-kontinental flyvning. I business var det nøyaktig 9/24 eller ~38% og i economy var det nøyaktig 85/215 eller ~40%. Med andre ord, nesten tomt! Folk la seg og sov:


Tomt


Jeg spurte FA'ene om det ofte var så tomt. De svarte at det kunne være tilfellet bort til EZE nå og da, men på tilbake veien til JNB var det stort sett alltid fullt. Dette er pga det er en yndet rute for kinesere: EZE-JNB-PEK/HKG er en veldig kjapp vei. Mer om dette på tilbake veien.

Entertainment systemet var ikke noe å rope hurra for; det var kun en film som gikk fra noen skjermer spredd på taket. Heldigvis hadde jeg god utsikt, og jeg kunne jo ha flyttet på meg hvis ikke.


Filmene som ble vist:
The Best Exotic Marigold Hotel - mange store navn og interessant tema, grei start
Spider-Man (2002) - absolute en kjekk film å se, klassiker!
Journey 2: The Mysterious Island - dritt film, 2/10 ga jeg den på imdb. Latterlig dårlig. Eneste grunnen til at jeg så den var jo fordi det ikke var så mye annet å se på midt over atlanteren, ellers ville jeg aldri sett den.
Til slutt ble Hunger Games vist, ca. 1 time før det var klar for landing.

Bevis på at det var et gammelt Lufthansa fly:


I motsetning til grønne Cape Town, så var alt brunt/ørken aktig inntil vi traff det sørlige Atlanterhavet.


Det var 9 FA ombord, dermed var ratioen 1:10. Den kunne vært mye høyere og allikevel ville vi fått fantastisk service, det er jeg sikker på. Lenge siden jeg opplevd mer entusiastiske FAs. Det første måltidet ombord var helt fantastisk, både i smak og omfang - for første gang så lenge jeg kan huske så spiste jeg opp alt, t.o.m. desserten og salaten. NAM!


Under hele flyturen kom de rundt med vann og annen drikke, samt små snacks. Det var bare å forsyne seg! En eller annen plass i det sørlige atlanter havet:


Neste måltid, nok en gang spiste jeg ALT! Skam godt!


Innflyingen til Buenos Aires, EZE


Flaps nede, ikke rare greiene med tanke på størrelse, spør du meg.


Nå i ettertid kan jeg definitivt si at dette var min beste flight med tanke på service siden mine (første A380) flight med Singapore Airlines i 2009.

Bagasjen min kom frem, både ski og bagg, og jeg ble tillatt inn i landet her også uten å gjøre noe søking i forveien. Nok en gang et stempel fra en ikke-smilende passkontrollør. Jeg syns det var artig at på vei ut så måtte vi scanne all vår bagasje. Jeg sendte igjennom skiene og baggen, men ikke ryggsekken - fikk ingen kommentar og gikk for å ta taxi til hotellet. Et tips, som jeg glemte (sikkert pga jetlaggen/lang flight) er å bestemme deg for pris i forveien. Ikke betalt mer enn 40USD inn til byen. Ikke dumt å gå til en av taxi skrankene heller, enn å satse på randoms/pirat-taxier. Få/ingen snakker engelsk uansett.

Jeg hadde 2 netter å komme meg på, før neste flight ventet grytidlig på selveste fredag den 13. juli.

13. juli 2012
Buenos Aires (EZE) - Sydney (SYD)
Aerolineas Argentinas (AR1180): 0830-1320+1 (ca. 16 timer)
A340-200 (!)

Man skulle trodd dette var en av de lengste flightene i verden, men er ikke det på tross av flytid ettersom distansen er under 12000 km. Den ruten, gikk som sagt, via AKL og fra 1. juli 2012 direkte til SYD. Jeg sto opp veldig tidlig, som ikke var altfor vanskelig ettersom jeg fortsatt var litt jetlagga (5 timer forskjell). Aerolineas Argentinas holder på å gå inn i Skyteam og alle disse gikk fra den flunkende nye Terminal C.


Inngangen: alle dørene på flyplassen hadde avgrenset den ene inngangen, sikkert for å spare strøm og holde på varmen når det var kaldt. Irriterende for passasjerene.


De sjekket meg på en pre-check liste og sa at jeg skulle stille meg i køen. Jeg hadde ikke spist frokost, da jeg tenkte å gjøre dette etter security. Dette skulle vise seg å være en dum idé.


Etter en time var jeg ikke kommet særlig langt og folk begynte å bli veldig frustrerte, og samlet seg rundt en fyr som absolutt ikke snakket engelsk.


Min tilbakemelding til Skytrax datert 16 july:

Was booked on the flight on the 13th of July from EZE-SYD (which does not go via AKL anymore). I checked- in and everything was confirmed with my seat etc. I was at the airport at 6am for the 8.30am flight. After 1 hour in line, I was only half way down the queue. A little bit later other passengers bound for SYD were denied access. The following reason was given: the weather pattern on the route to SYD. Therefore they had to get rid of weight to have a lighter aircraft to make it the entire way. Later, we learnt that they had given freight/cargo priority and consequently 80 of us were stranded, with the next flight due 3 days later, which only had 40 free spots. The employees only spoke Spanish which was hard for people who didn't know the language. Lots of ideas were thrown around, but evidently the flight left without us. I had checked the flight the days/weeks before I was due to fly it and noticed that the flight always left EZE delayed by 1-2 hours, which could be for similar reasons. Maybe they should go back to flying via AKL to be able to accept all the paid passengers. Their compensation was not good either, and I (and several others) decided we wanted a full refund.

Click to expand...

Overraskende nok, så fikk jeg refundet hele billetten 3 uker senere.

Litt mer fra kaoset:


Hele grunnen for at jeg startet reisen, for å besøke en venn i New Zealand, gikk nå i dass. Jeg hadde ingen mulighet for å komme meg til Australia på flere dager og måtte finne på noe å gjøre tenkte jeg. Jeg ønsket ikke å være i Argentina i 2 uker for meg selv, spesielt da jeg ikke kunne et ord spansk.

Dermed gikk jeg til de andre terminalene og spurte ulike flyselskap om de hadde ledige billetter, f.eks. til Vancouver hvor jeg hadde studert det siste året. Det viste seg at kun business billetter var tilgjengelige, på over 30 000 til alle plassene jeg sjekket (New York, Miami etc.). Dette var fordi skolene i Argentina, Brazil og Chile (ABC...) startet vinterferien sin denne fredag den 13. juli... blææh! Jeg var skam sulten og begynte å sakte men sikkert å sige om.

Heldigvis var det gratis (og meget tregt) internet ved terminalen. Jeg merket meg at KLM hadde et fly senere på kvelden. Jeg sjekket pris og tilgjengelighet, samt for tilbake veien (jeg hadde fly videre til SCL den 27. juli). Det viste seg at det var ledig plass til Amsterdam (4 seter!). Jeg tenkte så, hva skal jeg til Amsterdam å gjøre? Jeg får bare stikke hjem på hytta, så da tok jeg billett helt til Stavanger og retur den 25. juli. Det gikk, og prisen var jo selvsagt meget dyr med tanke på at jeg bestilte kun noen timer før, men samtidig akseptabel, på en måte.

Da hadde jeg maaaaange timer å drepe, med en trillende bag på slep. Først trengte jeg mat. Dette var det beste jeg fant, 2 baguetter...


... i solsteiken.


Folk flest gikk rundt i boblejakker, og jeg syns det minnet mer om norsk sommer, skal jeg være helt ærlig.

Stygg flyplass.


Studentene/kidsa i terminal A.


Noe som var veldig populært var dette med å kjøpe plastikk rundt baggen. Det var veldig populært over hele Sør-Amerika egentlig (les: SCL og EZE ). Snodige greier.


Merkelig nok så må AMS-flight check-in foregå på terminal B, som den eneste. Den rives nok snart.


Kø, igjen. Folk er ikke vant med online check-in og automatene som printer boarding pass. Jeg hadde gjort dette som hvilken som helst typisk ting jeg gjør hver gang jeg går på flyplassen for å fly. En sikkerhets fyr så meg med boarding kort allerede og jeg fikk "jump-queue". Et lite tips det der


Nok en gang en latterlig sikkerhetssjekk. Tok verken ut vann, data eller noe (for å teste), og fikk går rett igjennom. Motsatt vei, 11 dager senere, så var det ekstremt strengt i AMS. Med andre ord, ja, du kan vel tenke det ut selv...

13. juli 2012
Buenos Aires (EZE) - Amsterdam (AMS)
KLM (KL708): 2105-1535 (ca. 14 timer og 30 minutter)
B777-300ER (B77W)
PH-BVC
Sete 40A (vindu), Economy Class

For første gang hadde jeg bestilte en flytur via telefon. IT-systemene til KLM nektet meg å bestille samme dag. Mer 13. juli tull, eller? Jeg merket meg også at KL707 fra AMS-EZE var forsinket med 90 minutter, og det viste seg å være det hele veien. Vi tok ikke av før nærmere 2300, og da hadde jeg vært på flyplassen i nærmere 18 timer. Jeg hater EZE. Forresten, jeg hadde planlagt å legge skiene mine ved storage unit på flyplassen, men denne hadde de visst tatt vekk for 5 år siden uten å oppdatere internet sidene sine. Til gjengjeld lå disse trygt på hotellet jeg bodde på, og det var vist greit at de lå der i over 2 uker. Igjen, jeg hater EZE.

Her er utgangen SYD flighten gikk fra maaaaaaaange timer tidligere, gate 17, som jeg var sjekket inn til men ble nektet ombordstigning.


Finfin terminal C, splitter ny.


Siden vår flight var forsinket så mistet vi vår gate plass... Forståelig, men latterlig ettersom det var mange ledige gates på den andre siden av terminal C. Men hva vet nå jeg hvordan de tenker. Dermed måtte vi ta buss, og da hjalp det ikke at de bakerst i flyet skulle ombord først osv, da bussen kjørte like så greit forbi hverandre på vei til flyet!

Et Aerolineas Argentinas fly med gammel logo/mønster:




Og så mitt fly for kvelden, endelig! Min første tur på B77W (har flydd de andre variantene før).




Dere får ha meg unnskyldt. Jeg var ekstremt sliten etter 18 timer på flyplassen og sovnet med en gang, våknet bitte litt og spiste maten vi fikk (som var helt grei) og sovnet igjen. Jeg våknet igjen rett før Spania. Avgangen var deilig (sammenlignet med A342 flighten i forveien) og landingen likeså. Imponerende flaps som går ned! Vi fløy bortimot akkurat som dette:


Vi traff altså Spania, jeg så dette ut vinduet, så vann (og her ble lunch servert) og deretter land igjen nord-vest i Frankrike. Jeg så Man on a Ledge som var faktisk ganske spennende og plutselig var vi på bakken igjen. En interessant ting jeg merket meg ved flyet var config 3-4-3 som førte til at det var veldig trangt. Gikk jo greit siden jeg sov, men var allikevel ganske kjipt.

Dette var også første gangen jeg fløy KLM (ultra) long-haul.

Ved Amsterdam måtte jeg gjennom ny sikkerhetssluse for å komme tilbake inn i EU. Dette ble en artig opplevelse. Her måtte jeg ta ut laptopen, noe jeg klart hadde tenkt å gjøre uansett. Mannen sa så at jeg måtte åpne laptopen. Jeg sa "Hvorfor det?", og han så dumt på meg og ba meg gjøre det. Jeg bare, nei, jeg skal helst ikke gjøre det da skjermen er ødelagt. (Den er faktisk ødelagt - jeg tok med min gamle laptop på tur hvor skjermen er nesten helt løs.) Han insisterte videre når laptop'n hadde gått gjennom scanneren og tilkalte sjefen eller noe. Så jeg åpnet skjermen forsiktig og trodde at alt da skulle være greit. Men nei da, jeg måtte skru den på også! Jeg, igjen, "Hvorfor det?". Fikk ikke noe gått svar før jeg hadde skrudd den på. Det kan høres ut som jeg lagte problemer ut av ingenting, men ork å fortelle hvorfor jeg skal gjøre ulike spesielle ting som å skru på laptoppen. Det viste seg at folk smuglet dop i gamle laptop'r, derfor måtte jeg skru den på. Litt frekt sa jeg: "nothing here, as usual" og gikk min vei.

14. juli 2012
Amsterdam (AMS) - Stavanger (SVG)
KLM (KL1205): 2055-2200
B737-800
PH-BXZ
Sete 10F (vindu), Economy Class

Ikke så mye å rapportere på denne standard flighten enn at jeg satt ved siden av en person som jeg pratet meg hele flighten. Dermed var vi plutselig i Stavanger. Jeg fikk også utdelt et brukerundersøkelses papir som jeg ble spurt om å fulle ut, noe jeg villig gjorde.

--------------
Broren min plukket meg opp på flyplassen. Alle andre trodde jeg var på ski i New Zealand. Neste dag overrasket jeg foreldrene mine på hytta og hadde det gøy der i 10 dager i det fine været:



--------------

25. juli 2012
Stavanger (SVG) - Amsterdam (AMS)
KLM (KL1196): 0620-0750
B737-800
PH-BGU
Sete 7A (vindu), Economy Class

De dagene gikk fort. Så var det å komme seg ned til EZE og fortsette der jeg glapp: Ferien fra ferien var over, med andre ord

Ettersom dette var midt i ferien endte jeg opp med å ta første flybuss ut til flyplassen. Jeg tror jeg aldri har tatt en flight så tidlig før, og det gikk helt greit egentlig. Flyet var halvfullt da det tok av og vi gikk raskt igjennom det første skylaget, og 10 minutter senere det andre skyelaget. Her et bilde fra i mellom disse:


Er vant med SAS til LHR, og de har ikke skjerm på sine 737 som KLM har:


Maten ombord var god, og etter jeg hadde spist den slappet jeg av og sovnet. Jeg våknet når hjulene traff bakken - så jeg gikk glipp av hele innflyvingen, noe som ofte ikke skjer. Ikke så mye å grine over, da jeg har sett den av AMS flere ganger tidligere.

Fikset meg så litt mer frokost før jeg gikk mot flyet som skulle fly med den laaaaange turen sørpå igjen.

25. juli 2012
Amsterdam (AMS) - Buenos Aires (EZE)
KLM (KL707): 1000-1900 (ca. 13 timer og 30 minutter)
B777-300ER (B77W)
PH-BVA
Sete 21C (aisle(!)), Economy Class

Jeg ble nektet å sjekke inn online dagen i forveien. Jeg ringte kundesupport og spurte om de kunne hjelpe meg, men nei, det kunne de ikke. Dermed ble jeg plassert på aisle'n denne flyturen. Forbanna irriterende på en flight i dagslys stort sett hele turen! Flyet var fullt, igjen. Nå skulle alle skolestudentene hjem. En ting som er litt morsomt med slike klasser ombord er at de alltid klapper når man lander. Dette skjedd både til og fra AMS. Piloten hører det neppe tenker jeg?

Her ser vi at jeg spionere på flyet, mest for å se hvis det var samme fly som sist. Det var sol denne dagen i AMS, og dermed ble bildet tatt mellom persiennene.


Ekstra sjekk-in ved gate, helt unødvendig spør du meg. Som jeg nevnte, så kan man - om man ønsker - få med seg hva man vil på motsatt flight.


På denne flighten tok vi en litt mer vestlig bane før vi svingte sør-vestover.


God lunch, men ekkel salat og dessert.


Vanligvis på de lange flighten jeg har tatt de siste årene så blir maten servert rett før landing, men her kom de gode 5 timer før landing, noe som var flott spør du meg - det var jo tross alt en dags-flight.


Jeg så en heil haug med filmer, skrev ikke ned hvilke og husker det dermed ikke

Flight path denne dagen.


Jeg glemte å nevne ved South African Airways flighten, at de også spray'a flyet før landing. Her ser du FA'n som gjør det hos KLM

Tipper dette har noe med landbruk å gjøre.

Noe jeg syns var artig, var at vi fikk utdelt landingskort som vi måtte fylle ut. Dette fikk vi ikke, og heller trengte ikke på JNB-EZE flighten. Kanskje dette var endring som hadde skjedd de siste 2 ukene? Vanskelig å si, men lappen ble bare levert til mannen bak baggasje scanneren og han brydde seg nevneverdig lite om alt. Mon tro om det er noen som går gjennom denne informasjonen?

Ved ankomst EZE ble vi satt i holding i 10 minutter, selv om vi var perfekt på rute tid. Jeg trodde jeg skulle få latter krampe. Hvordan er det mulig med to rullebaner? Igjen, misliker EZE! Baggen min kom sakte men sikkert (les: 40 minutters venting).

27. juli 2012
Buenos Aires (EZE) - Santiago (SCL)
Air Canada (AC93): 1600-1720 (ca. 2 timer og 20 minutter)
B767-300ER
C-FMWV
Sete 12K (vindu), Economy Class

Nå reiste jeg med skiene mine igjen. Grunnen til at jeg valgt Air Canada på dette legget var (1) jeg er litt glad i Canada etter å ha bodd der i 1 år og (2) kostet lite å frakte ski.

Air Canada sjekk inn. Jeg syns det er rart at de her pre-check og så full checkin etterpå. Er vel kun for å passe på at folk ikke stiller seg i feil kø, men man må jo forvente såpass, eller?


Altfor godt kjent her, dessverre


Et annet Aerolineas Argentinas fly med gammel logo, denne gang veldig hvitt. I tillegg Amerikanske fly i bakgrunnen som står stille hele dagen - akkurat slik som Europeiske flights til Sør-Afrika.


Litt zoom, dårlig, men man ser 3 Aerolineas Argentinas. Dette er deres pensjonerte B742/3 som står der kun for å ha en plass å stå.


Dette var et morsomt bilde syns jeg, uten hale-seksjonen av flyet. Dette er fordi Terminal A er skam gammel og har vært slik den er i dag i laaaaaang tid (basert på bilder fra andre trip reports).


Ikke noen fin plass, harde stoler, ingenting å se på.


TAM til Brazil, og Lufthansa 747 til Frankfurt (deres lengste non-stop flight).

Jeg hadde evig ben plass på denne flighten, da jeg satt rett bak business.


South African på vei inn til landing når vi var på vei til rullebanen. Denne gangen, en A343.


Som (nesten) alle andre byer i Sør-/Nord-Amerika: firkantet.


Overraskende nok så ble vi servert mat, dette hadde ikke jeg forventet. Enkelt og grei mat.


Min IFE virket ikke, så jeg leste bok og så ut vinduet for det meste, hvis jeg ikke snakket med Sennheiser sin salgssjef for Sør-Amerika, som satt ved min side.


Når vi nærmet oss, så forklarte han meg mye av det av følgende:
Air Canada må fly i en sørlig bane og så ta u-sving på slutten og lande nord mot sør ettersom flyet er så stort. En 737 ville flydd rett over fjellet der det følte for og landet med en gang. "Bilde bevis":


Helt flatt før vi treffer Andes fjellene, akkurat som i vestlig Canada.


Endelig litt snø/vinter i sikte!


Oppe i venstre hjørne ser man Santiago.


Santiago i "fog + smoke = smog":








Det var litt merkelig å gå gjennom passkontrollen da mann måtte fylle ut en lapp som man skulle også vise på vei ut av landet igjen. Dette var dårlig merket, og kun han jeg satt ved siden av meg som fortalte meg. Etter passkontrollen kom en fyr opp til meg og sa at han ville se passet mitt. Jeg sa nei, hvem er du? Han viste forsiktig frem politimerke sitt, men jeg stolte ikke helt på ham siden han gjorde det så utrolig forsiktig - som om ingen andre skulle få øye på han. 10 sekunder senere kom en hel haug politifolk som forhørte meg om hva jeg skulle, flikket gjennom passet mitt osv. Da de hørte jeg skulle på ski, ja da var alt greit. Snodige greier...

Kom meg endelig ut av flyplassen...


... og rett over veien lå hotellet for kvelden. I motsetning til Holiday Inn EZE Buenos Aires som ligger 20 minutter med taxi vekke, så er Holiday Inn SCL Santiago gå avstand.

----------
Så da fikk jeg endelig stått på ski i vinter forhold. Kjekt det, selv om jeg ikke fikk pudder. Her er 6 bilder som en oppsummering av uken i Chile.

Eneste high-speed heisene i Andes fjellene var ved Valle Nevado senteret, ellers var det bare utdaterte eldgamle heiser som sikkert sto i Alpene før.


Fra La Parva, med Santiago i bakgrunnen.


Flott solnedganger, med boblebad forran - kjærkomment etter en dag på ski!


Chile sin nasjonalrett, merkelig nok


Merkelig heis i Portillo. Nesten vanskeligere å ta seg opp enn ned er bygget midt i et snøskred trasse, derav konstruksjonen.


Noen må jobbe, andre kan stå på ski heisen gikk rett over veien som forbinder Argentina og Chile som bestandig hadde utrolig mange lastebiler kjørende på seg

----------

Såleis, tilbake til fly-relatert innhold!

4. august 2012
Santiago (SCL) - Buenos Aires (EZE)
Air Canada (AC92): 1015-1315 (ca. 2 timer)
B767-300ER
C-FPCA, et svært gammelt fly på 23.5 år
Sete 16K (vindu), Economy Class

Jeg sjekket inn dagen i forveien, men fikk ikke printet boarding kort (ville ikke gjort det uansett) / confirmation pga:

You may complete Web Check-in from this city. Security regulations require that your boarding pass is issued at the Airport. You will be provided with a check-in confirmation at the end of the transaction

Click to expand...

Aaah, Sør-Amerika. Jeg var mer enn vant med det nå. Merket meg at flyet kvelden i forveien var forsinket 3 timer utfra Toronto og var det hele veien sørover. Fikk food-voucher; helt ok. Dermed tok jeg ting med knusende ro på flyplassen og sendte postkort osv. Dette skulle bli nok en flyplass jeg kjente godt ved boarding til selve flighten.

Flott terminal, som tar seg av både domestic og internasjonal.




Kul kunst.


Litt spotting mens jeg tutlet rundt omkring, nok en gang et Qantas SYD fly.


Denne skal jeg nok en dag ta for å ha flydd mellom Australia og Sør-Amerika

Mens jeg tutlet, se hva jeg kom over!


Det ble det samme som sist, og smakte mye bedre. Damen i kassen kunne ikke engelsk og trodde jeg aldri hadde handla på Subway før. Søtt. Kjøttet var veldig forskjellig fra Sør-Afrika versjonen; smakte mye bedre selv om den ikke var mer krydret eller noe. Kanskje dyrene i Chile automatisk smaker bedre, hehe? Nam, nam.

A340-600 <3


Utsikt fra ytterkanten på terminalen. Man ser også hotellet jeg bodde på den første natten.


Endelig ombord i flyet merket jeg meg umiddelbart at denne 767'n hadde forskjellig config enn den jeg tok bort. Her var det seter, vel, der du ser på bildet. På det andre flyet, var economy i to helt separate deler.


Samme mat som sist. FA'en sa til meg at de har 5 dager på jobb, hvor de flyr ned til SCL over natten, fri i 24 timer til neste dag hvor de flyr SCL-EZE-SCL, og så fri igjen 24 timer til neste kveld før de flyr hjem til Toronto igjen. Han sa mange ikke likte det, men jeg hadde syns det var ganske kult da man får unnagjort mange dager i en strekk.

Flyet var iskaldt, som ble fikset underveis. Jeg fikk akkurat tid til å se The Pirates! Band of Misfits. Den var ganske artig. 20% business, 70% economy. Nok en gang ble det latterlig mange announcements, ettersom de først sa noe på engelsk, så fransk og tilslutt spansk. Smått irriterende. Her kommer vi inn i skyet Buenos Aires:

Bagasjen kom den også, både ski og bagg. Ikke så lurt å legge ski på dette båndet. Heldigvis sto jeg klar til å ta de umiddelbart.


Dette ble min 3. og siste innflying til EZE. Jeg tok en tour rundt byen og det minnet meg mye om Spania. I tillegg tok guiden oss med på en gravlund, som overraskende var den store turist attraksjonen i Buenos Aires, hehe. Deretter tutlet jeg rundt for å finne meg lunch, og siden jeg ikke hadde hatt Subway i Argentina, og jeg nå var her for 3. gang på 3 uker så måtte jeg ordne det før flighten til Sør-Afrika, JNB.

Og gjett hva jeg fant? Joa, nok en stengt én. Blæh, bommet litt på Subway testing min her altså. (Du ser den til venstre.)


5. august 2012
Buenos Aires (EZE) - Johannesburg (JNB)
South African Airways (SA227): 1810-0730+1 (ca. 9 timer)
A340-200 (!), gamle Lufthansa igjen
ZS-SLF
Sete 65G (aisle), Economy Class

Jeg valgt bevisst aisle frivillig på denne flighten. Jeg har aldri gjort dette før. Jeg satset på at ingen ville sitte i midten mellom meg og den personen på andre siden av aislen, dvs jeg ville ha 3 seter for meg selv og kunne sove meg gjennom flighten. Dette var spesielt viktig da jeg så det var A342'en igjen som ble sendt fra JNB tidligere på dagen. Jeg håpte jeg skulle få oppleve A343, da jeg isåfall ville fått prøvd alle South African Airways A340’er (-200, -300 og -600). Jeg håpte nemlig også å få prøve deres IFE-system.

Nok en gang ut til EZE, denne gangen for siste gang på en stund, noe som føltes godt! Gammelt dags som det er ved EZE, så var det nok en gang lang kø for å sjekke inn – som så klart måtte gå manuelt (har heldigvis lært iløpet av min tid i Sør-Amerika at det ikke er noen vits å effektivisere noe ). Fikk ikke boardingkort på de få automatene rundt omkring på denne flighten.


Så var det dette med Yellow Fever. Vet ikke om dere husker det, men det var den advarselen jeg fikk på domestic flyet mellom JNB-CPT nesten 1 måned tidligere. Mens jeg var på hytta stakk jeg inn til Mandal by og fikk tatt sprøyten, så nå hadde jeg den klar. Bevisst viste jeg den ikke for å se om de faktisk spurte etter den. Og joda, de spurte etter den, flere ganger - hele 4 ganger. Jeg var veldig happy at jeg hadde fikset meg dette gulekortet som er beviset!

EZE har et utrolig merkelig selskap som styrer det, det heter så mye som "Aeropuertos Argentina 2000".

Hver gang, og jeg hadde hvert ved flyplassen nå totalt 6 ganger, så syns jeg det var et underlig dårlig navn. Eller kanskje så er det jeg som ikke skjønner det. Det er iallefall ikke internasjonalt når jeg ikke forstår det, og med tanke på at EZE-flyplass er den internasjonale flyplassen i Buenos Aires, vel...

Kom meg nok en gang gjennom en elendig sikkerhetskontroll og passkontrollen i Sør-Amerika for siste gang på en stund. Jeg merket at FA'ene på fligheten til EZE snakket sant når de sa flightene motsatt vei stort sett var fulle og vil tippe 3/5 var kinesere, 1/5 sør-amerikanere og 1/5 sør-afrikanere.

Jeg visste at flyet ville bli litt forsinket pga head-winds. Den landet rett under halvtimen for sent. Boarding kom i gang sent, og slik landet vi også i JNB - timen forsinket. Boarding gikk sent da det var så mange kinesere med kids. De lagte mildt sagt et rent helsikke ombord med altfor mye håndbagasje og bråkte osv. Ikke et ord engelsk kunne dem heller.

Jeg lurte meg forbi den lange economy køen når jeg så at business/kids køen var ferdig og vips så var jeg ombord. Jeg hadde ”alle” (mange) kinesere rundt meg, med faren på andre siden av 4-seteren med meg. Ingen kom på de 2 setene mellom oss og jeg la fort ”krav” på begge to. Entertainment systemet, om det kan kalles det, fungerte ikke, og ei heller toalettene (de ville ikke flushe - noe som var ganske nasty egentlig). Etter middagen, som jeg igjen var god, dog på langt nær like god som den jeg hadde fra JNB og bort til EZE. Da pusset jeg tennene mine (man får ammentiy kit med sokker, tannkost og –krem og sånn ting over øynene), og la til seng over de 3 setene med lakene som ikke ble brukt.


Til slutt la jeg et laken over meg selv, øreproppene på, en 2/3 sovepille (prøvde å halvere den, men det visste seg å være vanskelig med kniv!) og la meg til å sove. Fant ikke noe god stilling til å begynne med, hjalp heller ikke med ganske kraftig turbulens, samt at det var meget varmt (iforhold til AC92 turen i forveien som var iskald!). Jeg snudde meg og fant en bedre stilling, tok siste rest av sovepillen og endelig sovnet jeg.

Det var et vanvittig mas fra kinesere rundt meg mens jeg spiste og la meg til rette; de kan jo som sagt ikke et ord engelsk, ei heller er respektfulle ovenfor andre passasjerer. Jeg lot meg ikke irritere fordi jeg hadde planen klar fra jeg fikk vite at det var A342’n som skulle ta oss tilbake til JNB. Jeg våknet like før landing, og fikk dermed ikke frokost, ei heller vite om toalettene ble fikset - regner med det. Det var den kjappest flyturen jeg har hatt på leeeeeenge. Economy var ca. 95% fullt, business ukjent.

Fjern parkering igjen og litt bilde knipsing ble gjort:






Vårt fly og alle andre fly som kommer inn om morgenen til JNB.


Nok en gang kom skiene samt baggen min. Ikke verst! (Det betyr ikke så mye hvis jeg ikke får de i neste leg siden da jeg skal jo hjem uansett.) Jeg la skiene mine ved flyplassen igjen, siden jeg tenkte å prøve ”Gauteng” tilbake til flyplassen. Prutet med en taxi sjafør som kjørte meg til hotellet midt in Santon. Ellers tilbrakte jeg 5 timer på en privat tour rundtomkring Johannesburg. Det var meget interessant, mye mye mer enn jeg forventet, for å si det mildt. Da hadde jeg sett hele Johannesburg faktisk. Det var sol og +20 denne vinteren dagen.

Neste dag, da hadde det vært frost over natten og utover dagen mens jeg ventet på fligheten begynte det å snø! Det hadde ikke snødd på 15 år, siden 1997, og før det igjen i 1981. Det var jo særdeles artig da jeg hadde håpet på snø mens jeg var i Chile. I tillegg hadde jeg jo alle vinter klærne mine med meg, så kald ble jeg ikke! Jeg gikk for å spise lunch på ja, du gjettet riktig, Subway! Tok litt tid før jeg fikk maten, noe som var helt greit, da de ansatte lekte litt i snøen




Jeg tok så Gautrain (flytoget) til flyplassen. Den var flott den, som hvilken som helst metro men med mye mer politi ombord. Det var nesten bare hvite folk ombord pga stiv pris på 115 rand (som tilsvarer 80 kroner). Vel fremme på JNB så snødde det også:


5. august 2012
Johannesburg (JNB) - Frankfurt (FRA)
Lufthansa (LH573): 1855-0535+1 (ca. 9 timer), tok ikke av før 0245 og landet 1315
A380-800 (!)
D-AIMH
Sete 91K (vindu), Economy Class

Jeg tok meg god tid, da jeg visste at flyet var kraftig forsinket fra FRA, 16 timer faktisk og at vi ikke ville ta av før 0200 (oppsatt tid) og jeg tippet 0300 - endte med 0245. Jeg skrev litt om det her på forumet.

Nok en gang lang kø ved innsjekking, ingen automat å bruke. Mat kort ble delt ut.




Det var veldig få som forsto at vi skulle gå bak disken etter at vi var sjekket inn.


Når folk fant ut av det, dannet det seg laaaaaang kø ved sikkerhetskontrollen. Det finnes to sikkerhetskontroller, og i den andre var det absolutt ingen kø så jeg var inn på null og niks. (Kjenner JNB også litt nå, altså )


Mange flights til LHR og ellers rundt omkring i verden.


Ikke overraskende første side nyheter når det snør


Folk som må ta bussen til fjernparkeringen.


Middagen jeg valgte. Takk, Lufthansa


Air France sin A380 klar for avgang med alle ombord. Men så...


Jeg satt utfor å ventet på push-back, men den kom aldri. Den ble til slutt kansellert. Kan tenke meg at passasjerene humret litt godt når de så at vårt fly var forsinket til 0200, men den som ler sist ler best! Kapteinen ville ikke ta av da det var snø/is på vingene og A380 vingene tåler ikke noe ekstra vekt, i følge damene i skranken jeg snakket med. De har ikke akkurat de-icing maskin i Sør-Afrika, hehe. Det var litt spesielt å se alle gå av etter å ha sittet på flyet i 40 minutter.


Inn på hotell og avgangen ble satt til neste dag når vekten hadde forsvunnet.

Så dette var litt action på min 13. flight. Kanskje ville dette være hell i uhell for meg? Hvis flyet mitt kom, og det ikke snødde iløpet av den tiden, så ville jo min dra tenkte jeg. Det ble en spennende 3 timer før flyet endelig landet rundt midnatt. Hadde flyet kommet på tide så ville den fått snø på seg, så da ville det nok gått rett til vest for oss også tror jeg? Det er ganske lett å forstå cost-benefit analysen av å ha en de-icing maskin ved Johannesburg hvor det sist snødde i 1997 og 1981 før det (Ikke slik som Heathrow, med andre ord ). Forøvrig så gjaldt det samme for BA54 (747) til London Heathrow, såkalt ”delayed indefinitily”. Alle South African Airways A340 (-300 og -600) tok av derimot.

Tidligere på dagen, ved 1900 tiden så det slikt ut...


... og 7 timer senere.


Helt tomt, nesten.


Vi var med andre ord alene. Jeg pratet med flere sør-afrikanere og det fikk tiden til å gå ganske så radig. Der var flyet, og det snødde ikke!


Push back mannen slet voldsomt med å få på utstyret, til god latter for oss.


Vel ombord, og bakerst i flyet fikk alle barnene utdelt snop. Jeg rekte, litt for tull, opp hånden jeg også, og fikk så klart ikke til å begynne med. Senere fikk jeg, da hun hadde noe ekstra til over. Creds til denne FA'en for det!


Ok mat. Ville egentlig bare sove, og FA'ene var klar over det og jobbet veldig raskt.


Jeg fikk høre av FA'en at piloten må være veldig sikker på å kunne klare flighten fra Sør-Afrika fram til ca. Italia da det ikke er noen god plass for flyet å lande hvis noe skulle gå gale. Det var en lettelse å se Italia når jeg våknet etter å sovet (uten pille) fra 0400-1100.


Vel i Europa igjen og farvel til A380'n for denne gangen.


Jeg mistet min connection og ble ombooket til neste flight til Stavanger.

8. august 2012
Stavanger (SVG) – Frankfurt (FRA)
Lufthansa Cityline (LH874): 1550-1740
CRJ-700
D-ACPR
Sete 7D (aisle... ), Economy Class

Ved gaten spurte jeg pent om jeg kunne få byttet sete. Mannen bak disken så dumt på meg og spurte frekt "hvorfor det"? Jeg sa jeg var på den forsinket JNB flighten og hadde ikke fått velge sete. Jeg spurte om jeg kunne sitte lengre fremme og uten å spørre meg hadde han flyttet meg langt frem men ikke på et vindu sete. Jeg lot være å diskutere/si noe videre for han hadde visst ikke helt dagen.

Ved boarding var det en fyr som satt en sånn lapp på baggen min om at den ikke skulle inn i flyet med meg men i laste rommet (der med den trallen).


Jeg sa at det ikke var vits og at baggen min passet fint. Han ble skikkelig sinna og sa nei, den skulle dit. Igjen, jeg lot det gå (hadde reist lenge nå og ville egentlig bare hjem en tur). På vei ned trappen rev jeg av den lappen og tok baggen med inn i flyet. Kanon god plass, fikk hele bagasjerommet for meg selv ovenfor setet mitt. Skjønner ikke poenget med å lage problemer når det ikke er et problem!

Jaja, flighten hjem gikk helt greit. Fikk en god kake som snack og noe å drikke. Business, en person, economy 75% ca. og landet på tide.

OPPSUMMERING/KONKLUSJON
Etter tullballet på slutten med Lufthansa, det faktum at entertainment systemet aldri har mye underholdning, ingen kit (som South African; virker som ingen/få Europeisk flyselskap har dette for sine Economy passasjerer) og mange andre små bagateller som har akkumulert seg så har jeg bestemt meg for å kun fly Lufthansa på night-flights. Det virker best. Jeg har flydd Lufthansa SVG-FRA-YVR, YVR-FRA-SVG, SVG-FRA-YYC, YYZ-FRA-SVG, SVG-FRA-JNB og JNB-FRA-SVG de siste 12 månedene akkurat, så jeg vet noe lunde hva jeg snakker om.

Ved å bestille tur-retur så flyr mann dobbelt så mye til der man skal, for opp mot halvparten av prisen av å fly direkte rundt omkring (det hadde naturligvis vært "best" for meg å flydd JNB-SYD-EZE-JNB). I tillegg velger man akkurat hvor og hva man vil reise. En ting som er meget viktig er å ha et buffer, slik som jeg hadde mellom JNB-EZE og EZE-SYD (som dessverre ble til EZE-AMS). For oss her inne ser jeg ikke på det som et problem å fly litt ekstra, men for andre så vil nok dette være ganske unødvendig/irriterende.

KLM flyr til EZE pga Skyteam member Aerolineas Argentina som vi nå har lært ikke er så bra... hehe. I tillegg vil jeg påpeke at 3-4-3 konfigurasjonen på B77W til KLM fører til veldig smale ganger og FA's med litt form i rompene må gå sidelengs. Det samme vil gjelde deg hvis du ikke er super tynn.

EZE, den plassen i verden med sannsynligvis mest A342 flights. Catch'em while you still can!

Sikkerhets- og passkontroller, utallige ganger på en måned - ikke problemer foruten AMS laptop "hiccup'et". Ikke så rart kanskje med enkelheten av dette i Sør-Amerika.

Det var det, tror jeg fikk meg med det meste, om ikke for mye. Tusen takk for meg! Fyr så mange spørsmål dere orker på ting som er uklare!

PS! Tidligere trip reports:
1) 2012-02-28: YVR-LAX-SYD-MEL-LAX-YVR Oktober 2011
2) 2012-06-18: Min siste studie-reise (SVG-FRA-YYC-YVR-YYZ-FRA-SVG)

Veldig bra rapport og mange flotte bilder. Litt av en reise, dumt du ikke kom deg til Australia. Så mye som du flyr, har du ikke status hos *A eller Skyteam, som kunne sendt deg forbi en del av køene både ved innsjekk og boarding?

8. august 2012
Stavanger (SVG) – Frankfurt (FRA)
Lufthansa Cityline (LH874): 1550-1740
CRJ-700
D-ACPR
Sete 7D (aisle... ), Economy Class

Click to expand...

Javel unge mann. Da har vi faktisk vært om bord på samme flighten. Jeg satt på rad 12.

Ellers takk for en flott rapport. Jeg må si... jeg er imponert. Litt av en rundtur. Kjipt at Australia gikk i vasken. Får ha det til gode en annen gang!

Takk takk, fin fin rapport.

Jøsses for en tur!

God trip rapport... - jo en god omvej, at komme til Latinamerika på, det er jo i bedste mileage run stil må man sige

Husker også SCL som en god lufthavn og dine oplevelser med EZE lyder nærmest grotesk, at de stopper check in på den måde samt at deres engelskkundskaber ikke er de bedste. Syntes måske du snød dig selv for lære Argentina, at kende, jo Buenos Aires er slet ikke en dårlig by og fine ting, at se på, så som havnen osv - du kunne jo også have set Patagonia, når du havde et par dage "fri"...

Fin rapport!