The Grinch's tale

[LN-MOW]

Originally posted by ph-ndr


(og en fast forward, ett døgn, eg sitter nå i det som er den største loungen jeg har vært i, Gjett hvor jeg er, ......)

Samme sted som Farmer var for et par uker siden .. ???

[Utflyttet]

Hmm... jeg har skummet tråden hans, jeg har hatt det så travelt jeg ikke har hatt tid til mer, men fant ikke at han har vært i same store lounge. Om du tenker på SKL, så kommer den i morgen kveld.

-A

PS: Jeg lover å tømme kamera og leke med Nikon Capture, det er mye jeg ikke har fått klistret inn her

PPS: <--- målet

PPPS: Og i morgen tidlig skal jeg i Nathan Road og jakte på en D200.

PPPPS: Jeg har sett igjennom tråden til Farmer. En imponerende tur, og ordnet litt nå så min ikke overlapper for mye, og har noen ting i ermet som jeg tror blir en "first" her på forumet.

[Farmer]

Ph-ndr ... hva skjedde med resten av reisen ?

[Utflyttet]

Billetthelvete, sykdom og kos. Jeg lover å retroaktivt skrive fra mandag av, er mye artig som skjedde og da

[EB]

Gleder meg... Bli frisk!!!!

[Utflyttet]

Jeg er vel etter hvert OK frisk, min andre dag hvor jeg arbeider for å hente inn en to ukers backlog og samtidig ikke miste mer grunn.

Vel ombord fra TBIT, i en gate som lå omtrentlig halve gangavstanden til San Diego, var jeg plumpet ned i sete 14D. Dagen har vært lang allerede og kroppen har fått sol på seg, så her var det bare å følge opp. Etter å ha stoet bort poser og pakk, og en ryggsekk som nå var adskillig lettere siden jeg hadde kvittet meg med julegaver i PDX og pakket om, var det å la seg bedøve med en singapore sling med mye is og jevne refills.

Dagen i dag var allerede lang, jeg sov knapt en time før jeg måtte opp og sno meg ut til PDX fra hotellet. Jeg hadde fått ufrillig mye tid i PDX, og var ver de tre siste døgnene blitt kjent med store deler av UA-staff'en der på fornavn og vi hilste ofte tilhverandre når jeg vandret forbi skankene på flyplassen. På grunn av koordering mellom meg, min TA og SK i Oslo og SQ i Køben og UA i PDX gjorde at jeg hadde hatt forferdelig lite søvn. En kort prat med mannskapet etter takeoff og vi var enig om at jeg ville ha hanagoyumi (eller hur det nå staves), men ikke før jeg våknet.

Setet i dag var i Raffles, på lower deck, og det var halvtomt. Så fort bjellen kimte etter takeoff var setet på vei ned i horisontalen (nesten da, SQ sine SpaceBeds er sånn nesten-flat affære) og jeg utstyrt med to pledd, to puter og stor lyst på søvn. Jeg må ha sovnet fort, for jeg husker lite før jeg satt meg opp i setet og stirret på kartet og konstanterte at vi var litt sør for ANC, og at det kansje var på tide med mat.

Mannskapet til SQ egner seg bra som to ting: fangevoktere og barnevakter. Her får ingen stå opp av sengen sin uten å bli oppdaget, og før jeg hadde summet meg helt kom en søtere jente i kebaya og lurte på om jeg kunne tenke meg noe å drikke. Et stort glass iskaldt vann og en singapore sling, plenty is. Vannet gikk ned før hun rakk å snu, og igjen satt jeg med en god bok og en singapore sling. Like etter var purseren der og lurte på om jeg var klar for middag. Middag dukket opp noen minutter seinere, kom følgende nam på bordet ved siden av meg:



Jeg kan ikke beskrive alt som var i der, og middags-porsjonen på vei inn til Tokyo var enda større, i en 4x4 boks. Men alt var veldig godt med unntakk av den rosa, deigete ballen som er i midten nederst på bildet. Jeg er også sikker på at jeg har brutt et dusin tradisjoner, spist alt i gal rekkefølge og ellers fornærmet en halv nasjon med rekkefølgen og kombinasjonene jeg spiste, men nam var det.

Jeg hadde egentlig sett frem til at å krysse Stillehavet skulle bli en av de lengre og kjedeligere av turen, men 10-11 timer til Tokyo gikk veldig fort, og turen ble avsluttet med nesen noen timer i denne boken.

Mens solen senket seg begynte vi innflygningen til Narita, som jeg bare har vært på en gang før, og den minnet meg veldig om Heathrow slik vi ble busset mellom terminaler og hvordan hele terminalen hadde byggearbeider her og der. Denne gangen var det bare strake veien til ankomst og videre inntil Tokyo. I dag skulle jeg stoppe over en dag for å skaffe meg tshirt og glass fra den lokale Hard Rock Cafe. Ankomst og immigrasjon gikk veldig fort og jeg fikk baggasjen nesten først, og ikke minst alle baggene var der. Imponerende.

Det var ganske stille, det var tross alt kvelden på juleaften når vi landet, og jeg var overrasket at det var så mye trafikk på vei inn til Tokyo som det var. Alle hotell ute ved Narita var enten full eller lukket for julen, rom var bare å oppdrive i sentrum. Flbussen brukte tre timer på å åle seg inn og ut av trafikken, og etter mye om og men kom jeg endelig frem til Shinigawa Prince Hotel. En ekte japansk bo-maskin. Rommet var så lite at linsen min med sine 24mm greidde ikke få et skikkelig bilde av rommet. Det var på størrelse med de minste lugarene åp danskebåten, og hadde en plastmodul i enden som inneholdt alt for å dekke sanitære behov. man kunne sitte og gjøre ting, stå vendt ene veien å gjre ting, snu seg andre veien, lukke dasslokket og skru på vann for å enten dusje eller vaske hender. Alt uten å bevege seg. Dassen inneholdt og ymse knapper for å spyle, føne og varme alle mulige deler av enden. Og ingen vindu. Dassen på SK sine 340'er er større og koseligere. Her var det om å gjøre å bare glemme alt og komme seg i seng, og sove bort natten.

Jeg sov som en stein i 10 timer, som er en first på noen måneder. Det var ingen frokost med i prisen og første juledag i Tokyo var ikke noe stor dag, så her var det bare å få gjort sine ærend og kommet seg av gårde og tilbake på et fly. Vel nede i resepsjonen og litt misforståelser videre så fikk jeg sjekket ut, hentet en taxi og etter mye vinking og signalisering med armer og bein over et kart ble vi enig om hvilket smau jeg kunne finne HRC. Taxi her i Tokyo er en opplevelse. De er klinisk steril, sjåfør antrukket i dress og de universale hvite hanskene. Vel fremme, en tshirt, to pilsner-glass og ymse stash fattigere var det tilbake til hotellet for å komme seg på flybussen som tydeligvis ingen hadde nvent trenger reservasjoner. Sitte på et trangt hotell fristet lite, så jeg overtalte en taxi til å ta mine siste yen og kjøre meg til Narita.

Alt i alt, en travle morgen, en travel dag før og en så som så natt i et innesperret rom. Her vr det bare å komme seg igjennom dagen og ombord i et fly så man kan snorke. Mer i morgen. Jeg har bilder og, men må bare grave igjennom