SALT og Champagne
- Thread starter Dag Viking
- Start date
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
T for Thai
Jeg syntes Narita Express var noe tungvindt, og benyttet meg heller av hotellets airport limousine service når det var klart for avreise. Reisetid var oppgitt til 80-90 minutter, men turen tok ikke mer enn 60.
På Narita var innsjekk hos Thai en lek, det var null kø og jeg fikk en lapp med oversikt over loungene. En assistent eskorterte meg gjennom sikkerhetskontroll og immigrasjon, slik at det også der var null kø. Mindre enn 10 minutter etter ankomst Narita, var jeg gjennom alle formaliteter og på vei til United sin International First Class Lounge. Den ligger kun 3-4 minutters gange fra immigrasjonen og var derfor et naturlig første stopp. Jeg fant meg noen sushibiter og et glass champagne av merke nr 3 (som jeg har glemt hva var, det var i alle fall en helt ordinær champagne)
Bra utsikt fra United sin lounge, som for øvrig ligger i andre etasje over RCC
Det er ingen tvil om hvor man er når man ser dette bildet:
Etter ca en halvtime var det på tide å bevege seg bort til ANA sin suite lounge. Denne loungen ligger ytterst på piren i andre etasje, og like over gaten som flyet mitt gikk fra. Man ble ønsket velkommen i loungen av personalet, og de kom med en varm klut umiddelbart. Tilbud om drikke fikk man også, men de hadde ikke Champagne. I stedet ble det en Cava og litt småsnacks. Det var jo ingen vits å fylle opp magen når man skulle få mat om bord.
Loungen i seg selv var ikke spesielt bra til å være første-klasse, på nivå med Senator loungen i Munchen.
Utsikten var ikke like bra som fra United sin lounge, man ser kun området mellom de ulike pirene. Denne fuglen var søsteren til flyet jeg fløy tidligere. Litt lettere å se lengden på flyet på dette bildet enn bildet fra Munchen.
Mens jeg satt i loungen kom betjeningen bort til meg med et nytt boardingpass. Det viste seg at 2K var ute av funksjon, og jeg fikk 1K i stedet. Jeg hadde bevisst valgt 2K på forhånd, siden 1A og 2A på noen av flyene til Thai ikke var i stand. 10 minutter før avgang ble jeg hentet av en assistent og geleidet frem til boardingskranken rett forbi køen.
14.06.2011
Tokyo-Bangkok TG677 16:55 21:25
Thai Airways HS-TKH
Ved ombordstigning introduserte purser seg, det samme gjorde flyvertinna som hadde ansvaret for første klasse på dagens flygning. Jeg var eneste passasjer i første klasse på dagens flight.
Amenity kit fra Rimowa ble utdelt, og jeg fikk tilbud om champagne. Man takker jo ikke nei til Dom Perignon 2002??
Allerede her kommer første ankepunkt mot Thai. Hva er vitsen med så god drikke, når den serveres i så dårlige glass? Champagnen kommer overhodet ikke til sin rett, den mister mye av bouquet’en sin. Glasset er lav og lite, i det hele tatt veldig upassende for første klasse. Det eneste stilige er at man ser Thai-logoen i stetten når man ser ned i bunnen av glasset.
Kabinen har 8 suiter i 1-2-1 arrangement, det samme som ANA har i sine 77W. Forskjellen er likevel stor, siden ANA har pod-seter mens Thai har suiter. Suitene stjeler det luftige og romslige preget i kabinen, både når man har døren åpen og lukket.
Fargevalget synes jeg heller ikke er vellykket. Mørk gul, burgunderrød og brun passer ikke helt i en flykabin.
Ikke lyst og luftig:
Setet er bredt og godt å sitte i, men man ser overalt at det er tegn til slitasje (f.eks i skinn på armlener)
De to midtsetene er fine for to som reiser sammen, siden de kan ha privatliv men likevel åpent mellom de to suitene.
Romslig ottoman med tøfler og pledd.
Et dårlig bilde fra senere i flighten av hvordan dørene i suiten ser ut.
Fjernkontroll til IFE og touch-skjerm for betjening av setet med mer.
Før avgang ble det også delt ut litt småsnacks, satay med saus. Det smakte helt greit, ikke minneverdig. Glasset med DP ble toppet opp et par ganger.
Takeoff var også denne gangen imponerende, vi brukte like over 30 sekunder fra take-off thrust til rotation. Snart hadde vi satt kursen sørvestover mot Bangkok, og serveringen kunne begynne. Jeg fikk utdelt meny, men tok ikke bilder av den eller putta den i sekken. Bordet ble dekket, og det er mye større enn bordet til ANA. Det er så stort at to personer kan spise fra det, dersom den ene sitter i setet og den andre sitter på ottoman. Dessverre har Thai en helt annen type vinduskarm enn ANA, der karmen består av en ca 10cm bred karm. Man kan derfor ikke sette pc og lignende ved siden av bordet, og se på denne mens man spiser. Karmen var i tillegg litt slitt og skitten, ikke slik som hos ANA der interiøret var prikkfritt.
Her kan man se hvor smal karmen er, og på baksiden er det 20-30cm ned i et støvfylt og skittent rom.
Første rett var hummer med tilbehør. Alt var kalt, og smakte lite. Tilbehøret fremhevet ikke smaken i hummeren, som i seg selv var ganske lite smak i.
Rett nr to var suppe, som blant annet var laget på sopp. Suppa var utrolig god, og måltidets høydepunkt. Den smakte mye, og var litt spicy uten å ødelegge smaken av råvarene. Champagne var drikke som fulgte både hummer og suppe. Jeg kunne gått over til en Chablis Premier Cru, men valgte å droppe det.
Jeg syntes Narita Express var noe tungvindt, og benyttet meg heller av hotellets airport limousine service når det var klart for avreise. Reisetid var oppgitt til 80-90 minutter, men turen tok ikke mer enn 60.
På Narita var innsjekk hos Thai en lek, det var null kø og jeg fikk en lapp med oversikt over loungene. En assistent eskorterte meg gjennom sikkerhetskontroll og immigrasjon, slik at det også der var null kø. Mindre enn 10 minutter etter ankomst Narita, var jeg gjennom alle formaliteter og på vei til United sin International First Class Lounge. Den ligger kun 3-4 minutters gange fra immigrasjonen og var derfor et naturlig første stopp. Jeg fant meg noen sushibiter og et glass champagne av merke nr 3 (som jeg har glemt hva var, det var i alle fall en helt ordinær champagne)
Bra utsikt fra United sin lounge, som for øvrig ligger i andre etasje over RCC
Det er ingen tvil om hvor man er når man ser dette bildet:
Etter ca en halvtime var det på tide å bevege seg bort til ANA sin suite lounge. Denne loungen ligger ytterst på piren i andre etasje, og like over gaten som flyet mitt gikk fra. Man ble ønsket velkommen i loungen av personalet, og de kom med en varm klut umiddelbart. Tilbud om drikke fikk man også, men de hadde ikke Champagne. I stedet ble det en Cava og litt småsnacks. Det var jo ingen vits å fylle opp magen når man skulle få mat om bord.
Loungen i seg selv var ikke spesielt bra til å være første-klasse, på nivå med Senator loungen i Munchen.
Utsikten var ikke like bra som fra United sin lounge, man ser kun området mellom de ulike pirene. Denne fuglen var søsteren til flyet jeg fløy tidligere. Litt lettere å se lengden på flyet på dette bildet enn bildet fra Munchen.
Mens jeg satt i loungen kom betjeningen bort til meg med et nytt boardingpass. Det viste seg at 2K var ute av funksjon, og jeg fikk 1K i stedet. Jeg hadde bevisst valgt 2K på forhånd, siden 1A og 2A på noen av flyene til Thai ikke var i stand. 10 minutter før avgang ble jeg hentet av en assistent og geleidet frem til boardingskranken rett forbi køen.
14.06.2011
Tokyo-Bangkok TG677 16:55 21:25
Thai Airways HS-TKH
Ved ombordstigning introduserte purser seg, det samme gjorde flyvertinna som hadde ansvaret for første klasse på dagens flygning. Jeg var eneste passasjer i første klasse på dagens flight.
Amenity kit fra Rimowa ble utdelt, og jeg fikk tilbud om champagne. Man takker jo ikke nei til Dom Perignon 2002??
Allerede her kommer første ankepunkt mot Thai. Hva er vitsen med så god drikke, når den serveres i så dårlige glass? Champagnen kommer overhodet ikke til sin rett, den mister mye av bouquet’en sin. Glasset er lav og lite, i det hele tatt veldig upassende for første klasse. Det eneste stilige er at man ser Thai-logoen i stetten når man ser ned i bunnen av glasset.
Kabinen har 8 suiter i 1-2-1 arrangement, det samme som ANA har i sine 77W. Forskjellen er likevel stor, siden ANA har pod-seter mens Thai har suiter. Suitene stjeler det luftige og romslige preget i kabinen, både når man har døren åpen og lukket.
Fargevalget synes jeg heller ikke er vellykket. Mørk gul, burgunderrød og brun passer ikke helt i en flykabin.
Ikke lyst og luftig:
Setet er bredt og godt å sitte i, men man ser overalt at det er tegn til slitasje (f.eks i skinn på armlener)
De to midtsetene er fine for to som reiser sammen, siden de kan ha privatliv men likevel åpent mellom de to suitene.
Romslig ottoman med tøfler og pledd.
Et dårlig bilde fra senere i flighten av hvordan dørene i suiten ser ut.
Fjernkontroll til IFE og touch-skjerm for betjening av setet med mer.
Før avgang ble det også delt ut litt småsnacks, satay med saus. Det smakte helt greit, ikke minneverdig. Glasset med DP ble toppet opp et par ganger.
Takeoff var også denne gangen imponerende, vi brukte like over 30 sekunder fra take-off thrust til rotation. Snart hadde vi satt kursen sørvestover mot Bangkok, og serveringen kunne begynne. Jeg fikk utdelt meny, men tok ikke bilder av den eller putta den i sekken. Bordet ble dekket, og det er mye større enn bordet til ANA. Det er så stort at to personer kan spise fra det, dersom den ene sitter i setet og den andre sitter på ottoman. Dessverre har Thai en helt annen type vinduskarm enn ANA, der karmen består av en ca 10cm bred karm. Man kan derfor ikke sette pc og lignende ved siden av bordet, og se på denne mens man spiser. Karmen var i tillegg litt slitt og skitten, ikke slik som hos ANA der interiøret var prikkfritt.
Her kan man se hvor smal karmen er, og på baksiden er det 20-30cm ned i et støvfylt og skittent rom.
Første rett var hummer med tilbehør. Alt var kalt, og smakte lite. Tilbehøret fremhevet ikke smaken i hummeren, som i seg selv var ganske lite smak i.
Rett nr to var suppe, som blant annet var laget på sopp. Suppa var utrolig god, og måltidets høydepunkt. Den smakte mye, og var litt spicy uten å ødelegge smaken av råvarene. Champagne var drikke som fulgte både hummer og suppe. Jeg kunne gått over til en Chablis Premier Cru, men valgte å droppe det.
Last edited:
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
T for Thai
Etterpå var det hovedrett, også denne gangen gikk jeg for biffen. Den var mye seigere enn den jeg fikk på ANA, og grønsaks-tilbehøret var ganske så vassent. Ikke en hovedrett som er første klasse verdig. Som følge fikk den en helt grei Bordeaux og Perrier. På samme måte som forrige flight begynte turbulensen når hovedretten skulle serveres. Denne gangen var det enda verre, og det endte med rødvin utover hele duken. Duken ble byttet så snart turbulensen ga seg, så den kom ikke med på noe bilde.
Etterpå kom flyvertinna til setet med et stort fruktfat, der jeg kunne peke på hva jeg ville ha. Hun kom deretter tilbake med en tallerken med frukten på. En enkel mellomrett, og bedre enn salat i mine øyne.
Jeg fikk tilbud om et ostefat, men det var tydeligvis lastet slik det ble presentert. Når tallerken kommer til setet med plast-folie, så blir det bare nei nei nei! Utvalget på fatet var heller ikke spennende, så jeg tror ikke jeg gikk glipp av noe.
Dessert var pannekake med is, mango og appelsin. Ikke helt klaff med smakene her, mangoen ble veldig dominerende. De andre alternativene fristet heller ikke.
Etterpå ble det kaffe og Otard 1795 Extra, en meget bra konjakk (2500kr på polet)
Sola går ned når vi passerte forbi utenfor Sør-Kina.
Vi landet litt før rute, også denne gangen veldig mykt. Crewet takket for flighten, og jeg ruslet ut til den ventende buggyen. Sjåføren likte å se på damer, og det skjedde flere ganger at han slakket på farten når han passerte noen han ville glo ekstra lenge på. Jeg ble fulgt gjennom immigrasjon og bort til bagasjebåndet av han, der en kar med bagasjetralle overtok. Immigrasjon hadde null kø, og det hele tok et par minutter. Bagasjen kom på båndet som nummer en. Neste etappe var med bil til hotellet, og for å være litt skikkelig turist valgte jeg å droppe limo-service og heller satse på lokal taxi. Morsomt nok, men ikke sikker på om jeg satser på det flere ganger. Bilene er gamle og lukter… merkelig?
Som en kjapp oppsummering kan jeg si at denne flighten var skuffende, selv om jeg ikke hadde så store forventninger. Thai er mye mindre strømlinjeformet enn ANA, og servicen kan sammenlignes med en bygdekafe i forhold til en michelin-restaurant. Ting er ikke gjennomført, og selv om servicen er vennlig, får man ikke helt første-klasse-følelsen. Mat og drikke er helt greit, ikke mer. Drikken blir ødelagt av talentløse glass, selv om vin og champange egentlig er av god kvalitet. Maten mangler de riktige kombinasjonene og den røde tråden i hver rett for at det skal bli bra. Rett og slett slurvete og uinspirert. Dog pluss i margen for konjakken, den har jeg ikke noe å utsette på bortsett fra at den ble servert i elendige glass. Dessuten ble alltid champagne-glasset fyllt opp når jeg var på toalettet. Det gikk vel med litt over en flaske DP for meg på denne flighten.
Kabinen er heller ingen favoritt. Suitene ødelegger den fine 777-kabinen med de mørke fargene og høye veggene. Reiser man alene og vil sove mest mulig er kabinen veldig bra. På en dagflight eller en flight med under 50% belegg, er ANA sin kabin langt bedre.
Etterpå var det hovedrett, også denne gangen gikk jeg for biffen. Den var mye seigere enn den jeg fikk på ANA, og grønsaks-tilbehøret var ganske så vassent. Ikke en hovedrett som er første klasse verdig. Som følge fikk den en helt grei Bordeaux og Perrier. På samme måte som forrige flight begynte turbulensen når hovedretten skulle serveres. Denne gangen var det enda verre, og det endte med rødvin utover hele duken. Duken ble byttet så snart turbulensen ga seg, så den kom ikke med på noe bilde.
Etterpå kom flyvertinna til setet med et stort fruktfat, der jeg kunne peke på hva jeg ville ha. Hun kom deretter tilbake med en tallerken med frukten på. En enkel mellomrett, og bedre enn salat i mine øyne.
Jeg fikk tilbud om et ostefat, men det var tydeligvis lastet slik det ble presentert. Når tallerken kommer til setet med plast-folie, så blir det bare nei nei nei! Utvalget på fatet var heller ikke spennende, så jeg tror ikke jeg gikk glipp av noe.
Dessert var pannekake med is, mango og appelsin. Ikke helt klaff med smakene her, mangoen ble veldig dominerende. De andre alternativene fristet heller ikke.
Etterpå ble det kaffe og Otard 1795 Extra, en meget bra konjakk (2500kr på polet)
Sola går ned når vi passerte forbi utenfor Sør-Kina.
Vi landet litt før rute, også denne gangen veldig mykt. Crewet takket for flighten, og jeg ruslet ut til den ventende buggyen. Sjåføren likte å se på damer, og det skjedde flere ganger at han slakket på farten når han passerte noen han ville glo ekstra lenge på. Jeg ble fulgt gjennom immigrasjon og bort til bagasjebåndet av han, der en kar med bagasjetralle overtok. Immigrasjon hadde null kø, og det hele tok et par minutter. Bagasjen kom på båndet som nummer en. Neste etappe var med bil til hotellet, og for å være litt skikkelig turist valgte jeg å droppe limo-service og heller satse på lokal taxi. Morsomt nok, men ikke sikker på om jeg satser på det flere ganger. Bilene er gamle og lukter… merkelig?
Som en kjapp oppsummering kan jeg si at denne flighten var skuffende, selv om jeg ikke hadde så store forventninger. Thai er mye mindre strømlinjeformet enn ANA, og servicen kan sammenlignes med en bygdekafe i forhold til en michelin-restaurant. Ting er ikke gjennomført, og selv om servicen er vennlig, får man ikke helt første-klasse-følelsen. Mat og drikke er helt greit, ikke mer. Drikken blir ødelagt av talentløse glass, selv om vin og champange egentlig er av god kvalitet. Maten mangler de riktige kombinasjonene og den røde tråden i hver rett for at det skal bli bra. Rett og slett slurvete og uinspirert. Dog pluss i margen for konjakken, den har jeg ikke noe å utsette på bortsett fra at den ble servert i elendige glass. Dessuten ble alltid champagne-glasset fyllt opp når jeg var på toalettet. Det gikk vel med litt over en flaske DP for meg på denne flighten.
Kabinen er heller ingen favoritt. Suitene ødelegger den fine 777-kabinen med de mørke fargene og høye veggene. Reiser man alene og vil sove mest mulig er kabinen veldig bra. På en dagflight eller en flight med under 50% belegg, er ANA sin kabin langt bedre.
Last edited:
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
I Bangkok valgte jeg Tower Club at Lebua State Tower. I og for seg ikke det hotellet som får best kritikk i Bangkok, men jeg ville bo på et hotell som hadde en interessant restaurant med forholdsvis sen stengetid på grunn av at jeg ankom Bangkok ganske sent. Tower Club ligger i 51. til 59. etasje, og restaurantene Breeze og Scirocco ligger i henholdsvis 51. og 63. etasje. Jeg booket ikke noe på forhånd, og ved innsjekk fikk jeg beskjed om at det var fullt. Inkludert i bestillingen var 2 vouchere til drikke i baren Skybar, som ligger like ved Scirocco. Siden begge deler ligger i friluft, er det luftig og utsikten er definitivt ikke noe å klage på. Når jeg var ved baren spurte jeg om det var mulig å spise litt, og det var overhodet ikke noe problem. Tydeligvis at resepsjon og restaurant har kommunikasjonsproblemer.
Middagen var grei nok, det ble and igjen. Etterpå ble det litt drikke i friluftsbaren Digestif, som også ligger i 63. etasje.
Rommet var en suite med elveutsikt, og 66kvm stort.
Stue
”Kjøkken” til høyre og bad til venstre.
Greit nok, men langt under Conrad i standard. Bvlgari trekker opp
Utsikten fra balkongen i 59. etasje var slik
Utsikten fra baren Digestif var slik
Tower club var også hotellet der Hangover 2 er tatt opp, så det blir jo litt spesielt å se den filmen.
Scirocco med Skybar i bakgrunnen.
Veldig bra lunsjbuffet til frokost, men selvsagt ikke like stilfullt som på Conrad.
Utsikten fra rommet var ikke like sjarmerende i dagslys
Middagen var grei nok, det ble and igjen. Etterpå ble det litt drikke i friluftsbaren Digestif, som også ligger i 63. etasje.
Rommet var en suite med elveutsikt, og 66kvm stort.
Stue
”Kjøkken” til høyre og bad til venstre.
Greit nok, men langt under Conrad i standard. Bvlgari trekker opp
Utsikten fra balkongen i 59. etasje var slik
Utsikten fra baren Digestif var slik
Tower club var også hotellet der Hangover 2 er tatt opp, så det blir jo litt spesielt å se den filmen.
Scirocco med Skybar i bakgrunnen.
Veldig bra lunsjbuffet til frokost, men selvsagt ikke like stilfullt som på Conrad.
Utsikten fra rommet var ikke like sjarmerende i dagslys
Meget bra dokumentert på alle fronter. Bodde også noen netter på Lebua for noen uker siden... syntes det var fryktelig mange skandinavere der da.
The River hotell/leiligheter (ved siden av The Peninsula)
Skal etter planen ferdigstilles innen 2012-2013(?)
The River hotell/leiligheter (ved siden av The Peninsula)
Skal etter planen ferdigstilles innen 2012-2013(?)
Last edited:
Takk for veldig bra rapport - med gode bilder og interessante vurderinger. Jeg liker at du faktisk vurderer det du får - og ikke bare sluker alt rått og ukritisk, som jeg synes kjennetegner en del andre rapporter fra first og business.
gardkarlsen
ScanFlyer Silver
Takk for bra rapport så langt. Jeg har også bodd på Lebua (se http://gardkarlsen.com/Lebua_at_State_Tower_Bangkok_review.htm ) og det er litt av en utsikt man får både fra rommene og restaurantene. Vi hadde en god middag på Breeze men du betaler ganske mye bare for utsikten. Jeg bruker alltid lokal taxi fra flyplassen inn til Bangkok og det fungerer stort sett ganske bra det - nå har jo også airport express toget kommet i drift så det er også et alternativ.
Virkelig flott rapport Dag :up:
Overraskende at man fortsatt må betale for å kunne benytte seg av internett i en business lounge!
ANA ser topp ut, og motorlyden forran vingen på 777-300ER er tøff men dog noe spesiell.
Hangover 2 og denne Sirocco restauranten har jeg fått med meg på kino
Overraskende at man fortsatt må betale for å kunne benytte seg av internett i en business lounge!
ANA ser topp ut, og motorlyden forran vingen på 777-300ER er tøff men dog noe spesiell.
Hangover 2 og denne Sirocco restauranten har jeg fått med meg på kino
AirbusTrond
ScanFlyer Mile High Club
Takk for denne flotte rapporten! Særlig setter jeg pris på matbildene, og ikke minst vurderingene av maten. Generelt er vel thaier ganske dårlige på vestlig mat. Men det burde ikke være tilfelle så langt framme!
Skybaren har jeg opplevd, men kom til at det ikke er noe særlig for oss med en del høydeskrekk...
Skybaren har jeg opplevd, men kom til at det ikke er noe særlig for oss med en del høydeskrekk...
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
Ja, det var egentlig litt av målet med rapporten. Selv om det er veldig mange bra rapporter fra første og business her, er det minimalt med kritiske kommentarer og vurderinger. Dessuten er jeg ganske kresen når det gjelder mat og drikke hjemme, så det er ingen grunn til å ikke være det i lufta også. :lol:
Det gjør man, men det er jo ikke dyt i norsk målestokk.
Jeg tror dette går på avtalen Lufthansa har inngått for lenge siden, med T-Mobile. Dessuten skulle vel gratis internett opp og gå fra 1. juli,mener jeg å ha lest.
Enig i dette, ANA serverer jo veldig bra vestlig mat.
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
Innsjekk i Bangkok åpnet 3 timer før avgang, og jeg var tidlig ute for å ta en titt på Royal First Lounge. Fra innsjekk var det ingen eskorte til loungen, men det var ikke så mange meterne å gå. Sikkerhetskontroll og immigrasjon ble gjort på 5 minutter, og så ankom jeg en tom lounge. Det var flere vertinner der, som raskt kom og spurte hva jeg ønsket. Jeg fikk et glass champagne (nr 4, av ukjent type) mens jeg studerte menyen. Det ble and igjen, sammen med nudler. God mat som fikk følge av Bordeaux. Jeg fikk flere ganger tilbud om påfyll i glasset, men to champagne og en rødvin fikk holde.
Loungen i seg selv har litt gammelmodig, men trivelig interiør. Det er flere mindre sittegrupper, i tillegg til rom der man får mer privatliv. Jeg valgte bort de rommene, siden det var for mye støy der. Loungen ligger i etasjen over resten av terminalen, og lydisoleringen er ikke bra. Også i det området jeg satt kunne man høre en del lyder fra terminalen under, men det var i det minste litt bedre. Siden jeg ikke fløy med Thai, ble det ingen buggy-service eller spa.
15.06.2011
Bangkok – Kuala Lumpur LH782 15:15 – 18:15 (Flytid 1:35)
Lufthansa ”Bremen” D-ABVP
Jeg var ved gaten ca 40 minutter før avgang, etter 3 minutters gange fra loungen. Boarding var ikke begynt ennå, og det tok ennå et kvarter før vi kunne rusle inn i flyet. Crewet var hilste velkommen i kjent og hyggelig lufthansa-stil, og det var helt greit å kunne gå opp trappa til andre etasje. Jeg var første mann opp, og fikk etter hvert følge at et par og to andre som reiste alene. Jeg satt på rad nr 2, en mann satt på rad 1, hun som reiste alene satt på rad 3 og paret satt på rad 4 (også kjent som 81, 82, 83 og 84). Valget falt på rad 82 siden denne raden også er valgt for en noe lenger flight senere i sommer. Tidligere var det rad 83 som var foretrukket rad for mange, men etter at kapasiteten ble redusert til kun 8 passasjerer i andre etasje, er den ekstra plassen på rad 83 til liten nytte. Man trenger uansett ikke krabbe over noen.
Champagne # 5 ble servert sammen med varme nøtter. Lufthansa serverer champagnen ”D”, som jeg har hørt få eller ingen positive kommentarer om.
Det er en billigchampagne, den koster ca 330kr på polet, og kan overhodet ikke sammenlignes med en god årgangschampagne eller en prestige cuvée. Jeg må innrømme at jeg ikke husker om det var Spiegelau eller Schott Zwiesel, de bruker i alle fall like glass både til champagne, rødvin og hvitvin. Egentlig ikke noe stort problem, jeg vil heller ha champagne i et kombiglass enn i en liten kopp eller tynn flute. Kabinen i andre etasje er godt dokumentert i flere andre rapporter, så jeg nøyer meg med et par bilder.
Fra rad 82 har man store problemer med å se begge motorene.
Take-off var som forventet rimelig sprek. For kun 1:30 lang flytur, var take-off vekt trolig minst hundre tonn under maksimum. Fra full thrust tok det under 30 sekunder til vi var i lufta, og ikke lenge etter var vi på cruise på 41 000ft. Selv om det var en kort flight, ble det servert tre retter. Vi startet med kylling, asparges og røkelaks, og dette smakte greit, dog noe uinspirert. Til hovedrett var det kjøtt i karri med ris. Kjøttet var rimelig krydret, men gikk ned sammen med Bordeaux. Ikke spesielt førsteklasse-preg på hovedretten, det minnet mer om en typisk gryterett man lager hjemme eller får servert på jobb. Uansett var det veldig mye bedre enn maten Lufthansa serverer på lengre flighter i Europa i business-klasse. Det ble mye Bordeaux på denne turen, mye fordi mine favoritter Barolo, Brunello og Barbaresco er viner som sjelden blir servert på fly. Bordeaux er jo også et temmelig sikkert valg dersom man liker Bordeaux, siden selskapene sjelden serverer direkte dårlig vin fra dette distriktet i første klasse.
Desserten var det beste, og smakte like bra som den så ut. En slags kakao- og kaffe-kake med kaffe og whiskey. De hadde ikke Johnny Blue på denne flighten, og flyverten beklagde dette. I stedet ble det en Bushmill 10YO, som ikke gjorde noe inntrykk. Den var skarp i smaken, og var ikke så rund og kompleks som de dyrere maltwhiskyene er. Isbit fikk jeg også i glasset, uten å bli spurt om jeg ville ha det.
Jeg fikk også tilbud om påfyll av både kaffe og brennevin, men takket pent nei. Ikke lenge etter var vi på vei inn til Kuala Lumpur, og lapper for fast-track immigrasjon ble delt ut. Kuala Lumpur International Airport har tog som går mellom innenriks- og utenriks-terminalen, så det tok litt tid å komme seg til immigrasjonen. Det verste var at det var ca 30 mann foran meg i køen, og bare en sluse var åpen for priority. Det tok nærmere tre kvarter før jeg var gjennom og kunne hente bagasjen. Utenfor ventet en Mercedes som jobben hadde bestilt, og plutselig var jeg på vei inn til hotellet.
Lufthansa leverer, ingen tvil om det. Likevel tror jeg nok at andre etasje kun er besatt av folk som har kommet til Bangkok i første klasse, og dermed har flighten inkludert i billetten. O&D for Lufthansa mellom KL og Bangkok er nok minimalt i første klasse. Det skal godt gjøres å forsvare den ekstra prisen i forhold til business, selv om tilgang til Royal First Lounge er et solid pluss.
Loungen i seg selv har litt gammelmodig, men trivelig interiør. Det er flere mindre sittegrupper, i tillegg til rom der man får mer privatliv. Jeg valgte bort de rommene, siden det var for mye støy der. Loungen ligger i etasjen over resten av terminalen, og lydisoleringen er ikke bra. Også i det området jeg satt kunne man høre en del lyder fra terminalen under, men det var i det minste litt bedre. Siden jeg ikke fløy med Thai, ble det ingen buggy-service eller spa.
15.06.2011
Bangkok – Kuala Lumpur LH782 15:15 – 18:15 (Flytid 1:35)
Lufthansa ”Bremen” D-ABVP
Jeg var ved gaten ca 40 minutter før avgang, etter 3 minutters gange fra loungen. Boarding var ikke begynt ennå, og det tok ennå et kvarter før vi kunne rusle inn i flyet. Crewet var hilste velkommen i kjent og hyggelig lufthansa-stil, og det var helt greit å kunne gå opp trappa til andre etasje. Jeg var første mann opp, og fikk etter hvert følge at et par og to andre som reiste alene. Jeg satt på rad nr 2, en mann satt på rad 1, hun som reiste alene satt på rad 3 og paret satt på rad 4 (også kjent som 81, 82, 83 og 84). Valget falt på rad 82 siden denne raden også er valgt for en noe lenger flight senere i sommer. Tidligere var det rad 83 som var foretrukket rad for mange, men etter at kapasiteten ble redusert til kun 8 passasjerer i andre etasje, er den ekstra plassen på rad 83 til liten nytte. Man trenger uansett ikke krabbe over noen.
Champagne # 5 ble servert sammen med varme nøtter. Lufthansa serverer champagnen ”D”, som jeg har hørt få eller ingen positive kommentarer om.
Det er en billigchampagne, den koster ca 330kr på polet, og kan overhodet ikke sammenlignes med en god årgangschampagne eller en prestige cuvée. Jeg må innrømme at jeg ikke husker om det var Spiegelau eller Schott Zwiesel, de bruker i alle fall like glass både til champagne, rødvin og hvitvin. Egentlig ikke noe stort problem, jeg vil heller ha champagne i et kombiglass enn i en liten kopp eller tynn flute. Kabinen i andre etasje er godt dokumentert i flere andre rapporter, så jeg nøyer meg med et par bilder.
Fra rad 82 har man store problemer med å se begge motorene.
Take-off var som forventet rimelig sprek. For kun 1:30 lang flytur, var take-off vekt trolig minst hundre tonn under maksimum. Fra full thrust tok det under 30 sekunder til vi var i lufta, og ikke lenge etter var vi på cruise på 41 000ft. Selv om det var en kort flight, ble det servert tre retter. Vi startet med kylling, asparges og røkelaks, og dette smakte greit, dog noe uinspirert. Til hovedrett var det kjøtt i karri med ris. Kjøttet var rimelig krydret, men gikk ned sammen med Bordeaux. Ikke spesielt førsteklasse-preg på hovedretten, det minnet mer om en typisk gryterett man lager hjemme eller får servert på jobb. Uansett var det veldig mye bedre enn maten Lufthansa serverer på lengre flighter i Europa i business-klasse. Det ble mye Bordeaux på denne turen, mye fordi mine favoritter Barolo, Brunello og Barbaresco er viner som sjelden blir servert på fly. Bordeaux er jo også et temmelig sikkert valg dersom man liker Bordeaux, siden selskapene sjelden serverer direkte dårlig vin fra dette distriktet i første klasse.
Desserten var det beste, og smakte like bra som den så ut. En slags kakao- og kaffe-kake med kaffe og whiskey. De hadde ikke Johnny Blue på denne flighten, og flyverten beklagde dette. I stedet ble det en Bushmill 10YO, som ikke gjorde noe inntrykk. Den var skarp i smaken, og var ikke så rund og kompleks som de dyrere maltwhiskyene er. Isbit fikk jeg også i glasset, uten å bli spurt om jeg ville ha det.
Jeg fikk også tilbud om påfyll av både kaffe og brennevin, men takket pent nei. Ikke lenge etter var vi på vei inn til Kuala Lumpur, og lapper for fast-track immigrasjon ble delt ut. Kuala Lumpur International Airport har tog som går mellom innenriks- og utenriks-terminalen, så det tok litt tid å komme seg til immigrasjonen. Det verste var at det var ca 30 mann foran meg i køen, og bare en sluse var åpen for priority. Det tok nærmere tre kvarter før jeg var gjennom og kunne hente bagasjen. Utenfor ventet en Mercedes som jobben hadde bestilt, og plutselig var jeg på vei inn til hotellet.
Lufthansa leverer, ingen tvil om det. Likevel tror jeg nok at andre etasje kun er besatt av folk som har kommet til Bangkok i første klasse, og dermed har flighten inkludert i billetten. O&D for Lufthansa mellom KL og Bangkok er nok minimalt i første klasse. Det skal godt gjøres å forsvare den ekstra prisen i forhold til business, selv om tilgang til Royal First Lounge er et solid pluss.
Takk for din reportage... Den gir både reiselyst og vann i munnen.
Min søster er også sommelier og svært nøye på glassene (ikke så nøye som nevnt her) men har noen ganger fått sprudlevannet i plast som blir avvist.
Min søster er også sommelier og svært nøye på glassene (ikke så nøye som nevnt her) men har noen ganger fått sprudlevannet i plast som blir avvist.
Morsomt med slike fifth-freedom-ruter. Ser man kan fly t/r Kuala Lumpur og Ho Chi Minh City til bare 2000 kr. i Business, eller 1400 kr. en vei.
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
Sommelier er jeg ikke, men jeg setter pris på gode glass. Hjemme går det i Riedel Sommelier og Spiegelau Authentis, så jeg er godt vant.
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
I Kuala Lumpur hadde jeg en fridag før kurset begynte. Kurset varte to dager, så fri søndag, og så kurs igjen mandag til onsdag. Vi bodde på Crowne Plaza Mutiara som ligger midt i sentrum. Det var gåavstand til både handlesenter, utesteder, restauranter og ellers det man måtte ønske. Hotellet er det 5-stjerners av grei kvalitet. Det var nok sikkert et veldig bra hotell tidligere, men nå nærmer det seg behov for oppussing. At kurset ble holdt på hotellet var også et pluss. Jeg hadde et vanlig de-luxe rom, som var rent og av tilstrekkelig størrelse. Utsikten var ikke spektakulær, og mot “feil” side. Hotellet hadde en meget bra frokost-buffet, der man kunne få mat av alle typer. Det sto også flere kokker parat til å lage det man måtte ønske. Til lunsj var det også buffet, men selvsagt var tilbudet noe annerledes. Her var det alt fra and, sushi, supper til pasta, satay, kylling og japanske spesialiteter. Vannet var ikke godt, det kom fra springen og smakte klor. Helsefarlig var det overraskende nok ikke.
Ellers var vi ute og spiste middag noen ganger, og jeg vil trekke frem KL tower, Skybar og Gobo Upstairs.
KL tower er et tårn på 421m som har en roterende restaurant ca 100m under toppen. Der serveres buffet, som transporteres opp fra et kjøkken i byen. Vurderinger på tripadvisor var ikke så veldig positive, først og fremst pga prisen. Med norske øyne er derimot prisen helt grei, og utsikten er verdt et besøk alene. Maten var helt fin den, og de hadde faktisk norsk røkelaks. Vi var tidlig ute, trolig de første som kom. Angrer ikke på det, siden vi fikk med oss solnedgangen også. De fleste andre kom etter det var mørkt, og da var det på tide å gå hjem for oss.
I sentrum synes jeg at både Skybar er verdt et besøk. Det er en klubb som ligger på toppen av Traders hotel, og utsikten er perfekt til Petronas Towers. Maten er av ganske enkel type, så det passer best som snacks til drikke. I tillegg var det live underholdning, en saksofonist som spilte til skikkelig clubbing-musikk. Veldig bra! I skybar møtte vi også nordmenn to av kveldene.
Gobo Upstairs er en bra internasjonal restaurant, som også ligger i Traders hotel. Maten var god, og servicen meget vennlig. Hele restaurant-opplevelsen minnet om det man ofte får på en michelin-restaurant, selv om prisen var meget behagelig.
Kuala Lumpur er en grei nok by, og en skikkelig smeltedigel. Folk er generelt gode i engelsk. Jeg ble litt skuffet over prisnivået på en del ting, og det endte med at jeg kun kjøpte tre t-skjorter og et par sandaler. Når prisene er omtrent som hjemme, er det liten vits å dra med seg ting halve jorda rundt.
Det bor ca 1,8 millioner i byen, og mange av disse kjører scooter. Det var god underholdning på kveldene, når man kunne studere mainiacs på vei ut av hvert lyskryss. Klimaet er varmt og fuktig, med små forskjeller på vinter og vår. Noen der nede sa at etter tsunamien så hadde det omtrent bare vært overskyet. Det var det også den uka jeg var der, litt pussig.
Hotellet har en skikkelig staselig innkjøring, i motsetning til de fleste andre hotellene som ligger midt i sentrum.
Inngangspartiet på kveldstid
Utsikt fra rommet, monorail-stasjon midt i bildet
Også dette hotellrommet hadde utsikt til badet. Her var det ikke persienner for å hindre utsikt, men skyvedører.
Travel gate på dagtid med monorail i midtrabatten. Noe for Oslo, i stedet for den trege trikken?
SAS er på plass!!
Utsikt fra etasjen der vi hadde kurs. Mandarin Oriental i forgrunnen.
Ellers var vi ute og spiste middag noen ganger, og jeg vil trekke frem KL tower, Skybar og Gobo Upstairs.
KL tower er et tårn på 421m som har en roterende restaurant ca 100m under toppen. Der serveres buffet, som transporteres opp fra et kjøkken i byen. Vurderinger på tripadvisor var ikke så veldig positive, først og fremst pga prisen. Med norske øyne er derimot prisen helt grei, og utsikten er verdt et besøk alene. Maten var helt fin den, og de hadde faktisk norsk røkelaks. Vi var tidlig ute, trolig de første som kom. Angrer ikke på det, siden vi fikk med oss solnedgangen også. De fleste andre kom etter det var mørkt, og da var det på tide å gå hjem for oss.
I sentrum synes jeg at både Skybar er verdt et besøk. Det er en klubb som ligger på toppen av Traders hotel, og utsikten er perfekt til Petronas Towers. Maten er av ganske enkel type, så det passer best som snacks til drikke. I tillegg var det live underholdning, en saksofonist som spilte til skikkelig clubbing-musikk. Veldig bra! I skybar møtte vi også nordmenn to av kveldene.
Gobo Upstairs er en bra internasjonal restaurant, som også ligger i Traders hotel. Maten var god, og servicen meget vennlig. Hele restaurant-opplevelsen minnet om det man ofte får på en michelin-restaurant, selv om prisen var meget behagelig.
Kuala Lumpur er en grei nok by, og en skikkelig smeltedigel. Folk er generelt gode i engelsk. Jeg ble litt skuffet over prisnivået på en del ting, og det endte med at jeg kun kjøpte tre t-skjorter og et par sandaler. Når prisene er omtrent som hjemme, er det liten vits å dra med seg ting halve jorda rundt.
Det bor ca 1,8 millioner i byen, og mange av disse kjører scooter. Det var god underholdning på kveldene, når man kunne studere mainiacs på vei ut av hvert lyskryss. Klimaet er varmt og fuktig, med små forskjeller på vinter og vår. Noen der nede sa at etter tsunamien så hadde det omtrent bare vært overskyet. Det var det også den uka jeg var der, litt pussig.
Hotellet har en skikkelig staselig innkjøring, i motsetning til de fleste andre hotellene som ligger midt i sentrum.
Inngangspartiet på kveldstid
Utsikt fra rommet, monorail-stasjon midt i bildet
Også dette hotellrommet hadde utsikt til badet. Her var det ikke persienner for å hindre utsikt, men skyvedører.
Travel gate på dagtid med monorail i midtrabatten. Noe for Oslo, i stedet for den trege trikken?
SAS er på plass!!
Utsikt fra etasjen der vi hadde kurs. Mandarin Oriental i forgrunnen.
Last edited:
Dag Viking
ScanFlyer Mile High Club
KL Tower sett fra bakkenivå
Utsikt fra KL Tower
Crowne Plaza litt over midt i bildet.
Utsikt nedover.
Solid brann i det fjerne, og høye blokker også langt ut fra by-kjernen.
Sola på vei ned.
Plutselig var det nesten mørkt.
Fra innsiden av restauranten
Så hadde vi tatt runden, og nå var Petronas et stilig syn. Heldige de som har kontorer på toppen der!
KL Tower nedenfra på kveldstid
Godt opplyste gater og mange farger gjør det fint å gå rundt på kveldstid.
Petronas som har kjøpesenter på gatenivå. Et travelt og fint område.
Litt senere
Så var det snart på tide med turen hjem. 3 hoteller, 4 lounger og 4 flighter unnagjort, da er det kun 4 flighter og 4 lounger igjen!
Utsikt fra KL Tower
Crowne Plaza litt over midt i bildet.
Utsikt nedover.
Solid brann i det fjerne, og høye blokker også langt ut fra by-kjernen.
Sola på vei ned.
Plutselig var det nesten mørkt.
Fra innsiden av restauranten
Så hadde vi tatt runden, og nå var Petronas et stilig syn. Heldige de som har kontorer på toppen der!
KL Tower nedenfra på kveldstid
Godt opplyste gater og mange farger gjør det fint å gå rundt på kveldstid.
Petronas som har kjøpesenter på gatenivå. Et travelt og fint område.
Litt senere
Så var det snart på tide med turen hjem. 3 hoteller, 4 lounger og 4 flighter unnagjort, da er det kun 4 flighter og 4 lounger igjen!
Tusen takk, Dag.. Så herlig å lese...:up:
Jaja, dette hotellet hadde jeg mye moro i mine yngre dager
da jeg rotet veldig mye i KL.. Men begynte mitt store rot der i 1972 , og avsluttet 1986... Men ikke for mye...:spin Hilton KL het jo hotellet da.. Absolutt flotteste i byen.. Det viser vel størrelsen på rommene i dag ??
Like til venstre for inngangen til resepsjonen er det vel en lukket dør til den mest hotte nightclub in KL for 25+ år siden... "Tin Mine.".. Den var HOT, very HOT ...:drink:colgate: Så du døra til venstre ???
Er selv ingen danseløve, men der danset jeg mye der rundt 1985... Du bringer fram så mye memories fra mine noe yngre, ville KL dager.. Sukk.. Bl. a. til "Take on me"...
Tilbake der neste oktober... Vil dra tilbake til døra og mimre...
Sist jeg var der var i 2006, også da Crowne Plaza... Mimret litt med fruen. Grei gåavstand til det meste... Også nær Petronas...
Jaja, dette hotellet hadde jeg mye moro i mine yngre dager
da jeg rotet veldig mye i KL.. Men begynte mitt store rot der i 1972 , og avsluttet 1986... Men ikke for mye...:spin Hilton KL het jo hotellet da.. Absolutt flotteste i byen.. Det viser vel størrelsen på rommene i dag ??
Like til venstre for inngangen til resepsjonen er det vel en lukket dør til den mest hotte nightclub in KL for 25+ år siden... "Tin Mine.".. Den var HOT, very HOT ...:drink:colgate: Så du døra til venstre ???
Er selv ingen danseløve, men der danset jeg mye der rundt 1985... Du bringer fram så mye memories fra mine noe yngre, ville KL dager.. Sukk.. Bl. a. til "Take on me"...
Tilbake der neste oktober... Vil dra tilbake til døra og mimre...
Sist jeg var der var i 2006, også da Crowne Plaza... Mimret litt med fruen. Grei gåavstand til det meste... Også nær Petronas...
Last edited:
gardkarlsen
ScanFlyer Silver
Fine bilder fra KL Jeg drar en del dit i forbindelse med jobben og er innom Petronas tårnene på hvert besøk og utsikten er bra derfra også. Jeg har prøvd en del forskjellige hoteller men holder meg stort sett til Traders...god service, flott utsikt til Petronas tårnene og ikke minst en kan gå til tårnene på 5-10 minutter når en skal på jobb.
Jeg drar en del dit i forbindelse med jobben og er innom Petronas tårnene på hvert besøk og utsikten er bra derfra også. Jeg har prøvd en del forskjellige hoteller men holder meg stort sett til Traders...god service, flott utsikt til Petronas tårnene og ikke minst en kan gå til tårnene på 5-10 minutter når en skal på jobb.
