I seng med fienden - Tommy skal fly CO!!

Og været i Orlando har blitt bedre. I dag så vi litt av sola og det var ikke noe regn. Akkurat nå er det clear skies over Central Florida...
 
Greetings from La Quinta Inn!

Da var man endelig ankommet hotellet og fått innhalert en god del fludium. Meget interessant dag som nok får de fleste til å trekke på smilebåndet. Alt tatt på strak arm med godt humør.

Rapport følger snart

Extra230, vi er her for Sun'n Fun, ja. Sender deg en text i morra
 
Bra dag paa S'nF i dag, har handlet masse greier. Er en tur tilbake paa hotellet naa, drar tilbake etterpaa for nattshowet.

- T
 
Busy tider her i Florida, får skrive noen linjer mens Engineering er i dusjen..

Første gang med ID i en alder av 35 med 12 år som gullkunde i diverse flyselskaper kan være en livsfarlig kombinasjon. Jeg var ikke bekymret og hadde absolutt ingen forhåpninger om annet enn lange køer og midtseter.

Opp i sju tia på onsdag, dusj og på med mine splitter nye Evisu jeans. Fikk med meg at AA hadde parkert sin MD80 flåte igjen, noe som kunne by på et problem for meg siden AA har x antall direkte avganger til TPA fra ORD. COs ID online system er ganske genialt og med å legge inn record locator poppet det opp masse morro jeg aldri hadde sett før. Jeg var eneste ID pax fra ORD til CLE, men det var masse flere pax enn når jeg sjekket dagen før.

Drosja ankom 5 minutter før tid og det tok halvtimen før jeg sto ved COs sjekk inn skranke i T2 som var absolutt tom.

En hyggelig, flott ung dame sjekket meg inn og kunne fortelle at det så bra ut hele veien. Hyggelig samtale, hun kunne fortelle at hun hadde masse venner som skulle til Sun & Fun senere i uken. Hun ba oss ikke drikke for mye og ha en flott tur!

I sikkerhetskontrollen var det litt kø. Det var en egen priority kø for First og elite. Siden US Airways er i Star, prøvde jeg meg med mitt Eurobonus gullkort som gikk glatt. Var derfor igjennom på få minutter.

Det var ganske så kaotisk på ORD denne morgenen på grunn av AAs MD problem. Jeg meldte meg til gate agenten som ba meg vente litt. Jeg ble ropt opp og fikk beskjed at jeg kunne ikke komme ombord med bekledningen min. Jeg reiste som representant for CO og da kunne jeg ikke se ut som en lasaron :D
Hva hadde jeg på meg? Vans, sort Lacoste polo, B787 caps og nye Evisu jeans jeg akkurat har kjøpt på salg for knallharde 299 daler..

Jeg spurte hva som var problemet med bekledningen. Det var dongeribuksene. Hun likte dongeri dårlig og særlig når de hadde reparerte hull.:rolleyes: Jeg forklarte forsiktig at det hun så var et mønster, ikke reparerte hull.. No dice. f avor itte skulle hun være og var rimelig amatørmessig høyrøstet. Jeg ønsket ikke å skape noe ondt blod ca. 18 minutter inn i min første ID reise så jeg spaserte ut av terminalen og hoppa inn i en taxi. Hjemme etter bare 15 minutter uten trafikk, sprang inn og heiv på meg dress og slips. Sprinta ut døra igjen og var på O'Hare rett før kl 1000 53 daler fattigere.

Flighten min var long gone og jeg hadde allerede rebooket til en flight via EWR via telefon. En hyggelig dame på non rev avdelingen til CO sørget for å finne beste alternativ.

Boarding var allerede i gang da jeg ankom gaten og jeg ble velsignet med mitt første ID sete: 6B... Men sete hadde jeg og penest av alle var jeg i tøyet. Vi var i gang ! :D

Selvsagt ble jeg velsignet med LN-MOWs 180 kilos neger på A og en storvokst A4 amerikaner med bluetooth, shorts og loafers uten sokker på C..

Vi takset ut mot rullebanen litt etter rute og ved T5 shutta kapteinen ned... :8:

Han kom på hornet og kunne fortelle at det var ATC flow control inn mot COs stolthet EWR.. Ikke rart at Thomas og dere hardbarka Skyteam gutter trenger 3 timer connect hver vei på EWR...

Oh well, på med QC3 og innta cocoon stilling :D

Etter 55 min fyrte kapteinen opp 1ern og taksa ut, toern kom også og en stappfull minigris (735) var i lufta.

Kapteinen dro på det han kunne, men sene kom vi til å bli uansett. Vi fikk servert en bitteliten sandwich med skinke eller kalkun med chips og en liten sjokoladebit. Nice! Ble en kaffe og et glass vann å drikke.

Landa timen sen på EWR i kanonvær. TPA maskinen min var selvsagt gått og jeg ble satt på neste. Der var det 8 ansatte på ID foran meg og ingen av oss kom med..... De andre storma mot gaten til den siste flighten som gikk til TPA denne dagen, jeg brukte min reiseerfaring og tenkte alternativ. Stoppa ved MCO gaten som faktisk gikk tre kvarter før TPA flighten og der fikk jeg sete med en gang av en flott lita snelle. Til og med midtgang! Jeg ringte også Hertz og ba dem flytte bookingen til MCO med avlevering TPA.
Slips og dress fortsatt inntakt fortsatt den best kledde mannen i COs jungel, det ble tid til dagens første øl inntatt i COs terminal 3. Den satt! Boarding begynte sent og vi kom avgårde tre kvarter sent. Flyet var en maxigris, en av de første som ble levert til CO. Den hadde LCD skjermer over seteradene og var veldig fresh. Igjen stappfullt. Jeg hadde oppnådd 15D, første klasse for ID pax! Raden bak nødutgangen.

Jeg hadde barnebarn og bestemor ved siden av meg. Barnebarn var ingeniør i et byggefirma og jabba ivrig. De dro igang National Treasure, noe som jeg syntes var litt rart med en flight som kapteinen anslo til 2:15.. Filmen varer nemlig minst like lenge.

Kapteinen? Han var fra Norge og het Per Hansen! Han dro på noe sinnsykt nedover og ba om diverse snarveien. Fikk igjen samme sandwich med tilbehør. Ble bare et glass vann igjen.

Decent ble kjemperask og vi landet faktisk rundt rutetid takket være Capt. Hansen! Filmen hadde jeg sett og bra var det fordi det var en god halvtime igjen av filmen da de måtte stenge ned underholdningssystemet

Tenkte jeg skulle hilse på Hr. Hansen før jeg forlot åstedet, men han hadde allerede lagt røyk da jeg kom frem til cockpit. Det bar derfor rett mot Hertz som hadde en sort Mustang Cab som ventet på meg.

Mellom 25-30 grader betydde at taket gikk av. Jeg ringte Dag og oppdaterte status. Merket da at det var noe seriøst galt med bilen. Voldsom vibrasjon i rattet og da jeg bremset, trakk bilen mot høyre.. Ringte Hertz roadside assistance og fortalte at bilen var kjørbar, men at jeg ville bytte dagen etter. Ingen Mustang i Lakeland destinasjonen, spilte jo ingen rolle. Ankom hotellet i Brandon utenfor Tampa timen etter avgang MCO. Dag var å hentet sønnen til kollegaen Nils på flyplassen, hotellet (La Quinta) var lokalisert midt i blinken: Hooters rett over gata. Jeg parkerte og bestilte meg 10 hot wings og en Blue Moon. Dag dukka opp 20 minutter senere. Sun & Fun var i gang!
 
Last edited:
Hehe Tommy. Hadde Dag glemt å fortelle deg om Dress code ?
Kan være beinhardt det der, spesielt i USA.
Men nå er nå en gang spillereglene slik når man benytter sitt privilegium, og da får man spille med;-)
 
Dresskodene er mye loesere naa enn de var. Paa de fleste selskapene er jeans OK saa lenge man ikke forventer oppgradering. Men paa turist er det greit saa lenge de er rene og hele. Det var moensteret Tommy 'stroek' paa. De saa hullete ut.
 
sun & fun er et arrangament som virkelig anbefales. Ble et mini Scanair treff da det viste seg at Speedbird og Co hadde situert seg i totalt motsatt retning av der vi var. I tillegg hadde våre gjester fra Norge kun planlagt en dag på Sun & Fun noe som er i minste laget. Kanskje litt bedre planlegging neste år?

Uansett, Dag og jeg hadde det panser - så lenge det varte. Ble introdusert til Nils, en god kompis av Dag som er 777 kaptein for CO, en annen 777 kaptein som var pensjonist, en aktiv rallyfører (757 kaptein) samt en stabel olje og flyselgere. I tillegg ble det litt av en middag på torsdag da vi ble invitert ut av en gruppe fra Texas som Nils kjente. Hvordan beskrive dem? Vel, milliardærer var de ihvertfall. De fløy inn i en Citation Excel, en av dem hadde sin egen flyplass (han tok forøverig regningen for hele aftenen). Igjen, letteste måten å beskrive dem er å se den Seinfeld episoden der George jobber for NY Yankees og får besøk av 3 mann fra Houston Astros. Ordene bastard og son of a bitch ble brukt ofte under hele middagen. Vanvittig underholdning.

På morran fredag fant jeg ut at jeg skulle sjekke situasjonen på flyene lørdag. Det hadde forandret seg totalt og var oversolgt omtrent på alle alternativer den dagen. Så slett ikke bra ut. Jeg måtte være hjemme tidlig på ettermiddagen lørdag så nå var det bare å kikke etter alternativer sent fredag..

Vi reiste ut til flyshowet og tassa rundt litt. Dag sjekket flere avganger og vi endte på en flight via IAH og deretter til Chicago med Milwaukee som back up.. Er ikke veldig langt unna nord Chicago, litt over en time å kjøre.

Kjørte innom hotellet og pakket sammen tingene mine raskt. Deretter bar det rett til TPA som lå 15-20 minutter unna hotellet. Litt trafikk samt litt omregning av leiebilkontrakten hos Hertz gjorde at det kun var tiden av veien for å rekke flighten som skulle gå i halv tre tia. Hertz krediterte nesten hele regningen, totalt kom det på 28 dollar fordi jeg måtte bytte bil.

Over 30 varmegrader ute og jeg var rimelig svett da jeg ankom gaten. TPA har forresten verdens tregeste sikkerhetskontroll og ikke noe priority line..

Traff en ganske stressa CO dame ved gaten som kunne fortelle at AA hadde rebooket en masse pax og til og med AA crewet hadde fått plass så her var det ikke noe mulighet.... Hun var ganske så uhøflig så jeg gadd ikke forstyrre henne med rebooking. Gikk heller til CLE gaten der det også var fullt, men en hyggelig ung herremann fant raskt et nytt alternativ. EWR igjen :rolleyes:

Ble en kjapp pizza bit mens jeg ventet på sete. EWR bød på et stort problem. Det siste Chicago flyet var hadde rute før mitt fly skulle lande, både MDW og ORD.. Helt utrolig at CO ikke har senere flighter til ORD på en fredag.. Så eneste alternativ var MKE som skulle gå 1910, min ankomst var 1835 på rute... Kunne bli tøft. En god del forsinkelser inn og ut av EWR - som vanlig, så flyet kom sent inn. En -300. Jeg fikk heldigvis plass, 15B denne gangen. At vi var sene kunne bety en overnatting på EWR noe jeg helst ville unngå. Vi boardet raskt, og taksa ut enda raskere, men fikk selvsagt en ground delay på 15 minutter. Det begynte å se mørkt ut..

Resten av rapporten kommer i morra!
 
Last edited:
Jeansmerket så absolutt tøfft ut - men nødvendigvis ikke ombord i fly på ID eller i begravelser.
 
Kan CO ansatte gi bort ID billetter nå, eller har Tommy fått jobb i CO?

Når du nevner Capt Hansen, minner dette meg om en (forhåpentligvis) annen Capt Hansen som fløy innenriks for Sudan Airways for 30 år siden. Han var litt for tørst til å fly i Europa. Han fløy ut kl 8 om morgenen og var tilbake kl 15 på ettermiddagen. Bodde på hotell, og satt i baren fra kl 15 til kl 23. Han var tørst!!!

Ellers fin rapport, Tommy!!

BF:cool2
 
Og der satt man på 15B med motorene shuttet ned, bestemor fra Skottland på A og en yo mtv raps kar på C... Heldigvis tok det ikke lange tiden før vi var i gang og takset til rullebanen. Ble raskt klarert for take off, men vi var langt etter rute.

Disse -300 hadde noen store, old school tv skjermer i midtgangen. De viste diverse komedie serier denne dagen. Jeg plugget inn QC3ene for å få med meg underholdningen. Det funket dårlig. Volumet var så lavt på medbragt headset at det ikke gikk an å høre.. :rolleyes: Helt håpløst.

De solgte noen rævva headset for 1 dollar. Jeg hoppa over underholdningen.

De kom raskt rundt med dagens lunsj som var samme turkey sandwichen vi fikk på vei ned med samme pose chips og samme sjokoladebiten. Tok en ingefærøl til lunsjen.

Som forventet, ble det full gass på første delen av flighten, men da vi nærmet oss EWR ble dette belønnet med sirkling. Damen som satt på A skulle til Glasgow, hennes fly gikk 1930, rutetid inn var 1835. Kapteinen kunne fortelle at vi skulle lande 1841, noe som ikke holdt stikk. Vi landet 1850 og var ved gaten rett før klokka sju. Meget lavt skydekke på EWR.
Heldigvis for den hyggelige bestemora fra Skottland var hennes gate rett ved siden av der vi parkerte, de hadde allerede ropt final boarding da vi endelig kom oss av flyet. Jeg spaserte rett bort til TV skjermene og fant fort ut at jeg ikke hadde noe grunn til å være stresset. Alt av regional jets var kraftig forsinket. Min avgang var utsatt til klokka 9, den tidligere MKE avgangen var heller ikke avgått, heller ikke Chicago eller MDW. Av en eller annen merkelig grunn går alle Chicago flightene fra Terminal A, så jeg spaserte heller bort til MKE gaten for å sjekke stemningen.

Damen der kunne fortelle at hennes flight var stappfull og at jeg kunne glemme å få plass der. Hun meldte også at hun hadde ombooket en masse pax fra min originale flight så der var det masse plass. Begge Chicago flightene var stappfulle og ifølge henne var det bortkastet å ta bussen til terminal A for å kjøre stand by på disse.. Oh, well..

Jeg fant meg heller et hjørne og fyrte igang PCen da klokka var 2030 ble jeg ropt opp til podiumet og fikk sete 12A på ERJ 145en som skulle ta meg til MKE. Damen i gaten lurte på hvem jeg kjente i CO og kunne fortelle at hun hadde ordnet meg nødutgang på denne flighten. Jeg svarte at jeg kjente en kar ifra Drammen og takket så mye for nødutgangsetet :D.

Boarding rett før klokka 2100, flyet var litt mer enn halvfullt. En seteren til høyre er jo ganske så behagelig på ERJ, særlig ved nødutgangen. Fant meg godt tilrette og vi takset raskt ut til rullebanen. 7 fly foran oss, tok vel ti minutter før vi var i lufta.

Soloflyvertinna var raskt ute med serveringen, jeg kjøpte en Heineken til 5 daler. Tørre pretzels var det vi fikk å bite i. Ankomst i MKE litt over kl 2230 lokal tid. Flyplassen var helt tom og jeg spaserte raskt til bilen min som sto klar på Gold Canopy hos Hertz. Det ble en splitter ny Subaru Impreza som skulle ta meg hjem til Chicago. Lite trafikk, var hjemme kvart på tolv.

Konklusjon: Dette var en lang opplevelse, men ID reiser må tas med et tonn tålmodighet og godt humør ellers blir det tungt. I dette tilfellet kostet billettene til Florida over 700 dollar disse dagene, så det var nok verdt det. Men med over en million UA poeng og diverse andre kontoer med hundretusener av poeng burde jeg nok i ettertid valgt å bruke poeng.

Men det var vel ingen som visste at AA som er størst på Florida fra Chicago kom til å kansellere over 3000 flighter AKKURAT den uken jeg skulle reise på ID? Hadde ikke det skjedd, hadde nok turen vært litt anderledes.

Rating av CO i seg selv:

Pluss
Gratis mat deler av dagen. Selv om det ikke er rare greia, er det bedre enn alle de andre her i USA.
Nye og freshe fly. Selv om CO ikke bruker mange nye fly til ORD er det vanvittig freshe sammenlignet med UAs søppel. Alt er på stell, alt funker. CO er USAs svar på LH!

Minus
Dårlig benplass i forhold til mange andre flyselskaper her i USA
Tynne seter
Ingen mulighet til å bruke egne headset på 737ene jeg reiste med.
Feil allianse
 
Last edited:
Her kommer bildene
 

Attachments

  • 2007 002.jpg
    2007 002.jpg
    124.2 KB · Views: 245
  • 2007 003.jpg
    2007 003.jpg
    108.4 KB · Views: 245
  • 2007 004.jpg
    2007 004.jpg
    165.7 KB · Views: 245
  • 2007 005.jpg
    2007 005.jpg
    152.4 KB · Views: 245
  • 2007 006.jpg
    2007 006.jpg
    88.3 KB · Views: 241
  • 2007 008.jpg
    2007 008.jpg
    107.1 KB · Views: 66
  • 2007 010.jpg
    2007 010.jpg
    132.4 KB · Views: 76
  • 2007 013.jpg
    2007 013.jpg
    182.2 KB · Views: 77
  • 2007 022.jpg
    2007 022.jpg
    135.5 KB · Views: 114
  • 2007 024.jpg
    2007 024.jpg
    128.4 KB · Views: 109
  • 2007 027.jpg
    2007 027.jpg
    116.3 KB · Views: 77
  • 2007 028.jpg
    2007 028.jpg
    121.2 KB · Views: 57
  • 2007 032.jpg
    2007 032.jpg
    137.6 KB · Views: 111
  • 2007 034.jpg
    2007 034.jpg
    136 KB · Views: 118
  • 2007 036.jpg
    2007 036.jpg
    119.6 KB · Views: 119
Bilde 1: AC på ORD
Bilde 2: Minigrisen jeg tok ORD-EWR
Bilde 3: Benplassen
Bilde 4: Maten du får servert "at meal times" med CO på innenriks USA
Bilde 5: Et par SAS A330 og et par Privatair
Bilde 6: Maxigrisen jeg tok EWR-MCO
Bilde 7: Hele folket i arbeid
Bilde 8: Endelig fremme!
Bilde 9: Dag, Martin og Speedbird på Sun & Fun. Fredrik var lost in space hele dagen
Bilde 10: En vakker dame og 3 nordmenn
Bilde 11: Thunderbirds på vei til show
Bilde 12: Enda en vakker dame
Bilde 13: CO777 kaptein Nils tar seg en pause i Exxon Mobil teltet
Bilde 14: Pausen ble forstyrret av denne bråkebøtta som parkerte rett foran teltet
Bilde 15: Dag leter etter ID billetter til Tommy i Exxon Mobil brakka
 
Back
Top