Oslo-Paris-Martinique-Paris-Oslo

[FlightDeck]

Oslo-Paris-Martinique-Paris-Oslo

Reiserute:

• 30. mars 2015: Oslo (OSL)–Paris (CDG), Air France (HOP!), Embraer 190
  
• 30. mars 2015: Paris (ORY)–Fort-de-France (FDF) Air France, Boeing 777-300ER
  
• 6. april 2015: Fort-de-France (FDF)–Paris (ORY), Air France, Boeing 777-300ER
  
• 7. april 2015: Paris (CDG)–Oslo (OSL), Air France (HOP!), Embraer 190
  

I januar la Air France ut et salg på reiser til Martinique og Guadeloupe, to øyer jeg på det tidspunktet hadde usedvanlig lite kunnskap om. Men begge virket etter ikke veldig omfattende undersøkelser tilnærmet perfekte for en påsketur, spesielt når billetten bare kostet 4500 kr. t/r. Så fikk det heller være at reisen var i økonomiklasse, og uten at jeg på noen måte fikk nytte av mitt Star Alliance Gold-kort.

(Bildene i rapporten har litt ymse kvalitet fordi de er tatt med iPhone, og jeg har ikke prioritert å redigere dem. Sjekk gjerne min Instagram-profil @frequenttraveler for flere bilder fra Martinique)

[FlightDeck]

30. mars 2015, kl. 06.40:
Air France (HOP!)
AF1274 Oslo (OSL)–Paris (CDG)
Embraer 190
Economy

Klokken var om lag seks da vi ankom hovedflyplassen denne regntunge mandag morgenen. Vanligvis går jeg rett til skranken for å hive fra meg bagasjen - automater begynner det å bli lenge siden jeg har brukt. Selv om det ikke var kø i skranken, måtte vi la automaten gjøre jobben. Riktignok bare skrive ut ombordstigningskort på et tynt papirflak - bagasjetagen var det kun agenten som kunne håndtere. Aviator-agenten spurte om vi skulle til Paris, og ja-joda, men vi skulle jo også videre. Spurte etter bussbillett til turen mellom CDG- og Orly-flyplassene, men han visste ikke engang at det var to flyplasser i Paris. Ifølge Air France skal vi få bussbillett ved innsjekking, men det overrasket ikke veldig at Aviator ikke hadde den informasjonen.



Det var 6-7 minutters kø i sikkerhetskontrollen, og noe ironisk ble vi sendt til FastTrack-slusen som jeg vanligvis bruker. Videre ut til bussutgangen, og en morgentur gjennom flyplassen og ut til tuppen av den nye piren der regionalfly fra HOP!, Brussels Airlines og Austrian Airlines stod parkert. Vår maskin, F-HBLC, ble bygget i 2007 mens de to andre var betydelig eldre.



HOP! flyr tre ganger daglig mellom Oslo og Paris/CDG på vegne av Air France. HOP! er en allianse av tre regionale flyselskaper - Airlinair, Brit Air og Regional, og det er det siste selskapet som opererer Oslo-ruten. I tillegg til å ha 200 daglige avganger på vegne av Air France til 19 destinasjoner, har HOP! 330 egne avganger til 50 destinasjoner.



Det varte og rakk før vi kom oss i luften, men om lag en halv time etter rutetid var vi på vei mot Paris, en distanse på 1359 kilometer. Vi fikk servert en liten croissant og en espresso. Etter frokosten å dømme var vi altså allerede i Frankrike.



Embraer 190-flyet var fullsatt, men det ble en rolig og behagelig tur sørover. Overraskende nok fikk vi verken flytid eller noe annen informasjon fra cockpit underveis. Det ble åpenbart noen strafferunder før vi traff rullebanen, faktisk så tidlig som på de hvite stripene på starten av banen.



Deretter fulgte en 20 minutter lang kjøretur – mellom smått og stort av – frem til Teminal 2G, som er en mindre terminal for regionalfly.



Her er det ingen broer, og vi spaserer inn i en terminal som ikke akkurat gir deg følelsen av at du er på en flyplass med nesten 70 millioner årlige passasjerer. Dessverre har de ikke «regionalflyplasstempo» for bagasjen – som kom etter 30 minutter.

Deretter bar det videre med buss til Terminal 2F, og deretter leting etter bussen til Orly. Det var selvsagt elendig skiltet (kan også skyldes mitt eget surrete hode!) hvor bussen til Orly gikk fra, og da vi omsider fant det, var det heller ikke noe oppslag med rutetider. Det var bare å vente til bussen dukket opp, og det tok i alle fall så lang tid at vi rakk å kjøpe med oss en kaffe og litt niste mens vi ventet. Fordi vi ikke hadde fått bussbillett fra Aviator, måtte vi selv kjøpe våre egne billetter. Det koster 21 Euro per person.

[FlightDeck]

30. mars 2015, kl. 13.30:
Air France
AF842 Paris (ORY)–Fort-de-France (FDF)
Boeing 777-300ER
Economy



Vi kjørte fra CDG-flyplassen i nordøst til Orly-flyplassen i sør på om lag 50 minutter. I vestterminal på Orly fant vi raskt innsjekkingen, også denne nesten køfri, og vi kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen til et ganske avgrenset område med interkontinentale avganger.

Servicetilbudet begrenset seg til en kiosk, en kafé og en butikk, og i kiosken fikk vi tak i en fransk reiseguide til Martinique. Faktisk var det ikke mulig å oppdrive reiseguider til Martinique på engelsk, med unntak av at øya var omtalt i generelle reiseguider om Karibien.

Til å håndtere to-tre 777-maskiner samtidig, var dette området rimelig underdimensjonert. Stadige strømmer med franskmenn fylte opp lokalet, men kafeen bød i alle fall på flott utsikt mot flyene. Etter den begrensede frokosten hos Air France, var det godt å fylle opp med noe mer substansielt før avgang videre.



Vi kom oss etter hvert inn i den 468 seter store Boeing 777-300ER-maskinen, nærmere bestemt F-GSQP. Maskinen ble bygget i 2006 og er utstyrt med 14 seter i Business Class, 32 i Premium Economy og 422 i Economy. Vi hadde seter på rad 22 i den første av tre store Economy-kabiner. Med fullt fly og 3-4-3-konfigurasjon blir det trangt, og med tepper, hodetelefoner, sekker, jakker og alt folk (inkludert meg selv) drar på når de reiser blir det enda trangere.



Orly er den mest trafikkerte innenriksflyplassen i Frankrike, og den nest mest trafikkerte flyplassen etter CDG med i underkant av 30 millioner reisende i året.

I tillegg til innenriksruter, har Air France et knippe passe eksotiske interkontinentale ruter fra Orly: Sainte-Denis på Réunion i Indiahavet, Cayenne i Fransk Guinea i Sør-Amerika, Fort-de-France på Martinique i Karibien og Pointe-à-Pitre i Guadalope i Karibien. Cayenne flys med Airbus A340-300, mens de tre andre rutene flys med egne Boeing 777-300ER som kun opererer fra Orly. Jeg tror Air France har fem av disse flyene.





Flyet fikk vist frem litt av kraften sin da det helt fullsatt tok av fra Orly og satte kurs mot Martinique - 6859 kilometer unna.





Vi forlot fastlandet etter Nantes og fløy deretter over Biscayabukten.



Vi fikk først tilbud om valgfri drikke, og deretter fikk vi servert et treretters måltid med kylling som hovedrett. Sammen med måltidet fikk vi både en rødvin og en likør, sistnevnte er visst standard på flyvninger til Karibien. Maten smakte ikke så verst. Deretter fulgte en ny runde med drikke. Men det overrasket meg noe at det verken var vannflasker i setene da vi kom om bord eller tilbud om vann underveis på flyturen, med unntak av de ordinære serveringsrundene da «alle» likevel bestilte noe alkoholholdig.



Vi passerte Azorene, men ellers var det bare Atlanterhavet og oss. Den totale flytiden var beregnet til 8 timer og 50 minutter.



Underholdningssystemet virket helt identisk med forrige generasjon hos SAS, og også likt det Lufthansa har i mange fly. Det var altså ikke det nyeste på markedet, men det fungerer greit om man stort sett bare skal ha kartet oppe. Hos SAS har man fjernkontrollen i armlenet, hos Air France er det festet til setet foran. For øvrig skal Air France nå pusse opp disse flyene, med nye seter og nytt underholdningssystem.



Før ankomst fikk vi servert yoghurt, to kjeks og et slags pølsebrød sammen med kremost, kaffe og en appelsinjus.



Det var en spesiell følelse da vi endelig så noe annet enn hav. Vi fløy i lav høyde tvers over Martinique og ut over i havet igjen.



Deretter roterte flyet østover.



Det var en flott utsikt mot hovedstaden Fort-de-France under innflyvningen.



Etter drøye ni timer traff hjulene bakken på den 3000 meter lange rullebanen. Siden dette er en innenriksrute, var det ikke passkontroll – og alt gikk veldig effektivt.

[FlightDeck]

Martinique

Martinique er ikke en egen stat, men et fransk oversjøisk departement og en del av EU. Euro er valuta, og innbyggerne har politiske og juridiske rettigheter som andre franskmenn. Øya grenser til Dominica i nord og St. Lucia i sør, og er 65 kilometer lang og 30 kilometer bred. Overbefolkning og arbeidsledighet har ført til betydelig utvandring til Frankrike, og et folketall som stadig synker. Det ligger nå på i underkant av 400 000.

Befolkningen er hovedsakelig av blandet afrikansk og europeisk opprinnelse, med det afrikanske elementet som fremherskende. Fransk er offisielt språk, men det daglige talespråket til de fleste er kreolsk. Det svært få som snakker engelsk utover turistfraser.

Det var geografitimen - tilbake til turen. Vi delte oppholdet i tre: først en natt i Fort-de-France, deretter tre netter i sør og til slutt tre netter lenger nord ved Atlanterhavskysten. Vi leide bil, og det var ganske enkelt og effekt å kjøre rundt på øya.



Starter med et utsiktsbilde fra hotellet Fort Savane i Fort-de-France. Det var herlig å kunne gå noen titalls meter rett til stranden og ta et bad i varmen, både rett etter ankomst og før frokost dagen etter.







Fort-de-France har en fin havnepromenade i direkte tilknytning til fortet og stranden. Det er mye liv i byen på dagen, men stille og stengt på kvelden.









Fort-de-France er verdt å få med seg, selv om jeg tipper at mange turister hopper over byen. Sentrum er kompakt med et virvar av smågater, markeder, småbutikker og noen få praktbygg - i tillegg er det mulig å komme seg opp på diverse høyder rundt byen. Med unntak av en miniversjon av Galleries Lafayette, er det ikke noen internasjonale kjeder her. Utenfor byen er det Carrefour og noen andre franske varehus.

[FlightDeck]

På Martinique spiser man først og fremst fisk, og kanskje litt curry. Standarden på restaurantene er omtrent slik som på bildet over uansett hvor du er – men fisken er fersk og fantastisk.

Jeg skal ikke gå i gang med en lang beretning om alle stedene vi besøkte ettersom det stort sett kan oppsummeres slik: I sør og langs det Karibiske hav er det fantastiske sandstrender, og mange koselige, slitte og sjarmerende fiskelandsbyer. I nord og langs atlanterhavskysten er kystlinjen bratt med mange klipper, og det er mer frodig og geografien er mer variert. Opplevde landsbyene her som mer forlatt og ikke like livlige, i tillegg er avstandene større.

Her er noen bilder fra en del av landsbyene og strendene vi besøkte:

[FlightDeck]

Øya er fjellrik og av vulkansk opprinnelse med vulkanen Montagne Pelée (1397 moh.) som høyeste topp (dekket av en sky på bildet over).



I 1902 hadde vulkanen et voldsomt utbrudd, som fullstendig ødela den daværende hovedstaden Saint-Pierre og tok livet av ca. 30 000 mennesker. Byen er som bildene viser bygget opp igjen, men man kan fortsatt se deler av de mange praktbyggene som smeltet sammen under utbruddet.





Det meste av forbruksvarer og industrivarer må importeres. Økonomien domineres av jordbruket, og de viktigste eksportvarer er bananer, sukker, rom og ananas. Industrien er lite utviklet og omfatter stort sett raffinering av sukker og fremstilling av rom. Størstedelen av det dyrkede arealet brukes til plantasjer med sukkerrør.



Det eneste internasjonale kjedehotellet på Martinique, så vidt jeg vet, er dette tidligere Le Méridien-hotellet (Hotel Kalenda) som åpnet på 1970-tallet. Jeg tror det stengte for syv-åtte år siden da Radisson skulle pusse det opp. Men som dere ser gikk det ikke helt etter planen. Martinique har ganske begrenset hotellkapasitet, men mange hyggelige gjestehus. Det eneste området som er noe turistifisert, er Trois-Illets.

[FlightDeck]

6. april 2015, kl. 21.15:
Air France
AF847 Fort-de-France (FDF)–Paris (ORY)
Boeing 777-300ER
Economy



Returen fra Martinique skulle gå med den andre av Air Frances to daglige avganger til Paris-Orly, kl. 21.15. I tillegg til Orly-ruten, flyr Air France med A320-maskiner fra Martinique til Miami, Pointe-à-Pitre og Port-au-Prince, og til vinteren skal de også ha en ukentlig avgang til Paris-CDG. Paris betjenes også av Air Caraïbes og Corsair med 1-2 daglige avganger hver, og XL Airways France med en mer begrenset tidtabell.

American er det eneste amerikanske selskapet som flyr til Martinique, og på ruten deres fra Miami bruker de utrolig nok noe så lite som en Embraer 175. Enda mer utrolig er det at Norwegian snart går i gang med nye ruter til Baltimore, Boston og New York. Det blir spennende å se hva slags effekt dette vil ha på turismen på Martinique. Det er også ruter med Cubana til Havana og med Air Canada og Air Transat til Montreal, ellers går det mye propelltrafikk til andre øyer med Air Antilles Express, Air Caraïbes og LIAT.



Uansett, tilbake til turen: Innsjekking og sikkerhetskontroll gikk effektivt på Aimé Césaire-flyplassen, og denne gangen fikk vi skrevet ut bussbillett til turen fra Orly til CDG.



Servicetilbudet på flyplassen er ganske begrenset, så tiden gikk noe sakte inntil vi kunne gå om bord i F-GSQS, en Boeing 777-300ER levert i 2007.



Også denne avgangen ble fullsatt, og også denne gangen føltes alt veldig trangt. Jeg hadde fått tilbud om oppgradering til Premium Economy for ca. 1500 kr. per person, men leste e-posten først et døgn etter at den var sendt (var jo på ferie!), og dermed var plassene allerede kjøpt av noen andre.



Vi kom avgårde på rutetid og det tok ikke mange minuttene før det bare var oss, Atlanterhavet og natten. Vi fikk også denne gangen et stort brett med mat - byggrynssalat, gnocchi, rødvin, likør, brød og terte.



Miksen av en seterygg som ikke kunne lenes langt nok tilbake, en setepute som var hard og nedsittet og en (som vanlig på slike ruter) varm kabin gjorde at jeg omtrent ikke fikk sove noe.



Men så lenge man ikke forventer at dette skal bli behagelig, men kanskje bare får lukket øynene og hørt på litt bra musikk i natten, går det jo greit. Hvorfor det skal være så sykt varmt i disse flyene, skjønner jeg dog ikke.



Frokosten var omtrent identisk som på utreisen. Vi ankom Europa i 11-tiden denne tirsdag formiddagen. Siden dette er en innenriksrute, var det ingen kontroll av pass. Det tok nesten en time før de enorme koffertmengdene strømmet ut på båndet.

[FlightDeck]

7. april 2015, kl. 19.20:
Air France (HOP!)
AF1274 Paris (CDG)–Oslo (OSL)
Embraer 190
Economy

Vi tok buss inn til Paris og Gare Montparnasse, låste bagasjen inn og fikk noen fantastiske timer i Jardin du Luxembourg.



Jeg er glad i effektive reiser, og det er sånn sett ikke ideelt å bytte flyplass i Paris. Heller ikke å ha en del ekstra timer til rådighet i Paris – etter en interkontinental flyvning. Men det gikk egentlig veldig bra, mye takket være vårværet og den spesielle stemningen jeg lett kommer i når jeg er i Paris.



Det ble buss ut til Paris-CDG og igjen buss ut til Terminal 2G. Igjen er det mye som irriterer med tanke på hvordan franskmennene organiserer infrastrukturen sin. Men jeg skal ikke dvele ved det.



Avgangene fra Paris-CDG til Oslo flys nesten uten unntak med Embraer 190. HOP! har ti eksemplarer av denne flytiden, og maskinen vi fløy med ble levert i 2007.



Etter nok en lang taksetur på CDG-flyplassen, satte vi kursen mot Oslo.



Også på denne avgangen ble kapasiteten på 100 seter maksimalt utnyttet.



Vi fikk servert et pølsebrød med tunfisk.



Mer minneverdig enn måltidet var solnedgangen som ble en fin avslutning på turen.

Oppsummering
Jeg reiser stort sett med Star Alliance, og er ganske godt vant etter mange år med SAS EuroBonus Gold-kort. Jeg var derfor litt spent på hvordan det ville bli å reise i økonomiklasse innen en annen allianse - og uten å ha orden i kortstokken. Men alt handler om forventninger – og så lenge destinasjonen overrasker så positivt, er det ikke så farlig at flyselskapet ikke gjør det. Det hadde vært verre om det var motsatt. Og når det er sagt - jeg flyr gjerne Air France til Karibien på denne måten igjen. Det er helt tipp topp. Selskaper som Air France, British Airways og KLM har dessuten ofte gode tilbud på slike "øyruter". Om du vil oppleve et Karibien uten cruiseskip og turistinfrastruktur, og om kan nøye deg med det shabby, men autentiske fremfor det luksuriøse - ja, da er Martinique et godt valg. Men ikke forvent deg en veldig spennende, eksotisk og utfordrende øy - Martinique er først og fremst «low key».

[OttoL]

Flott rapport og pene bilder

[Bergern]

Tusen takk for meget informativ rapport!
Den øya tror jeg at må besøkes om ikke alt for lenge.

[Someone]

Takk for fin rapport. Selv om du tar en fransk innenriksflyvning så virker Martinique litt mer autentisk og rustikk enn noen av de mer "Disneypregede" øyene der

[Fnate]

Nydelig rapport.

Mat og drikkemessig må vel AF være blant de beste i eco?

[jb1]

Fin rapport.
Det var jo litt sløvt i Oslo at de ikke kunne skrive ut bussbillett til Orly eller ikke visste at det fantes en flyplass til i Paris, som er rimelig stor. Orly terminal Ouest hvor Air France og partnere flyr fra er bygget slik at områdene etter sikkerhetskontrollen er ganske lite. Flyene til franske øyene i Karibien virker å være stort sett smekk fulle og det blir fort trangt der. Frankrike har vel forøvrig noen av de lengste innenriksruter i verden med Réunion i det Indiske hav og Fransk Guyana i Syd-Amerika som inkorporerte deler av Frankrike.

Sist jeg var på Orly ble jeg også overrasket over hvor mange innenriksdestinasjoner som faktisk betjenes derfra, også i "la Metropôle" (Fastlands-Frankrike). Frankrike er jo kjent for sine bra tog, men det flys rutefly til mange steder.

Bittelitt pirk, AF har vel tre daglige til Oslo?

[FlightDeck]

Originally Posted by jb1

Bittelitt pirk, AF har vel tre daglige til Oslo?

Ja, det har du helt rett i! Takk for at du sa fra - har rettet det i rapporten.

[RJon]

Takk for en flott rapport!

[LNv22]

Takk for titten! Flott rapport!

[vbe86]

Originally Posted by FlightDeck

Klokken var om lag seks da vi ankom hovedflyplassen denne regntunge mandag morgenen. Vanligvis går jeg rett til skranken for å hive fra meg bagasjen - automater begynner det å bli lenge siden jeg har brukt. Selv om det ikke var kø i skranken, måtte vi la automaten gjøre jobben. Riktignok bare skrive ut ombordstigningskort på et tynt papirflak - bagasjetagen var det kun agenten som kunne håndtere. Aviator-agenten spurte om vi skulle til Paris, og ja-joda, men vi skulle jo også videre. Spurte etter bussbillett til turen mellom CDG- og Orly-flyplassene, men han visste ikke engang at det var to flyplasser i Paris. Ifølge Air France skal vi få bussbillett ved innsjekking, men det overrasket ikke veldig at Aviator ikke hadde den informasjonen.

Buss-billetter gjelder kun om man flyr mainline AF hele veien ifølge Air France personale i Oslo. Flyr man HOP! gjelder ikke dette. At agenten ikke kjenner til at det er mer enn en flyplass i Paris må jo bare være at han/hun har sovet i timen for dette kan jeg av egen erfaring si at det snakkes om i detalj på AFKL-kurset i Aviator.

[jb1]

Det er vel litt underlig om det kun er mainline om det er bestilt hos AF, de fleste kunder vet jo ikke om forskjellen på AF/Hop. De fikk jo billett på retur.

[FlightDeck]

Originally Posted by vbe86

Buss-billetter gjelder kun om man flyr mainline AF hele veien ifølge Air France personale i Oslo. Flyr man HOP! gjelder ikke dette.

Originally Posted by jb1

Det er vel litt underlig om det kun er mainline om det er bestilt hos AF, de fleste kunder vet jo ikke om forskjellen på AF/Hop. De fikk jo billett på retur.

Nå er det jo ikke mulig å bestille HOP! mellom Oslo og Paris, de flyr utelukkende for Air France, så for enhver passasjer er det i praksis Air France som flyr. Derfor blir det som jb1 skriver helt ulogisk å differensiere Air France- og HOP!-flyvninger - ja, det blir faktisk helt på nivå med "vannpolitikken" til SAS. Det står dessuten følgende på nettsiden deres:

Air France offers a free transfer service via Air France coaches in the following cases: ◾Your flight is departing to or from Fort-de-France, Pointe-à-Pitre, Saint-Denis (Reunion) or Cayenne

[jb1]

Jeg har kun byttet flyplass et par ganger i Paris og det er lenge siden, men tok AFs busser en gang eller to. Men jeg har vært innom Orly noen ganger de siste årene. Et spm til, fikk dere gratis buss inn til Paris sentrum på retur?