Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Intrakontinentale flyvninger med Lufthansa er ganske forutsigbare og lite varierte. Derfor var jeg lenge i tvil om i det hele tatt var nødvendig å skrive en tripreport fra turen jeg var på i november. Julen og fridagene førte meg likevel til tastaturet.

Tripreporten fra Visegrád-landene er min andre. Etter den første rapporten – El estreno – har jeg innsett at alle tripreporter ikke kan (eller bør) inneholde eksotiske reisemål. Denne rapporten blir derfor av mer gjenkjennelig karakter for de fleste, og med mange gode rapporter til inspirasjon her på forumet håper jeg å kunne legge frem en mer ryddig og – som sagt – forutsigbar rapport denne gangen.

Utflukten til Sentral-Europa har bakgrunn i et stipend finansiert av EU i forbindelse med PhD-studier av sentraleuropeisk politikk i kjølvannet av finanskrisen, noe som egentlig er ganske misvisende. Hensikten med turen var å få en dypere forståelse av den politiske situasjonen i landene, og som statsvitere på masternivå ble liten tid viet til å forske på finanskrisen. Utbyttet var likevel stort, både faglig og sosialt. To uker i Slovakias hovedstad Bratislava, inkludert dagstur til Budapest og egenarrangert ekspedisjon til Praha, gav mange inntrykk. Jeg vil gjøre et forsøk på å dele noen av dem her.

Turen ble bestilt i forbindelse med en av Lufthansas kampanjer, og for den nette sum av 1 135 kroner fikk jeg reise OSL-DUS-VIE, og hjem PRG-MUC-OSL, noe jeg synes var en god deal. Reisefølget valgte Norwegian, og endte opp på mellom 1300 og 1500 kroner avhengig av hjemreisedato, noe som understreker at det ikke alltid er billigst å velge billig. Hadde jeg spart signifikant mye på å reise med Norwegian, hadde jeg gjerne fløyet sammen med de andre, men når Lufthansa både tilbyr et bedre produkt og en bedre pris, er ikke valget vanskelig (reisen ble selvfølgelig dekket, men stipendet refunderer kun innen rimelighetens grenser).

8/11-2010: LH2951 (Lufthansa/Eurowings)
OSL-DUS
CRJ-700/D-ACSC

Avreisedagen ventet en behagelig morgenavgang klokken 09:35, noe jeg synes er en fin tid å reise på. Innsjekking ble naturligvis gjort online dagen før, og jeg gikk rett til SAS Bagdrop der en svært serviceinnstilt dame gav meg ombordstigningskort og fortalte at ny innsjekk måtte foretas i DUS. I ettertid har jeg fått vite at jeg kunne sjekke inn DUS-VIE gjennom Lufthansas sider, men det spilte liten rolle i dag.

Gate 39 var annonsert, og sikkerhetskontrollen var til tross for morgenrushet unnagjort på et blunk, selv om køen var lengre enn jeg har sett på lenge. Selv Fast-Track var ganske folketett.

Mens jeg ventet på ombordstigning tok jeg meg en tur over på andre siden. Der sto denne snaddermaskinen.



Ombordstigningen til LH2951 startet nokså tidlig, så alt lå til rette for avgang på rutetid. Flyet ble bygget i 2002 og levert til Maersk Air, og har senere fløyet for Duo Airways og Atlas Jet før det i 2007 ble levert til Eurowings.



Før avreise var jeg innstilt på å ta med et lite digitalkamera, en plan som gikk i vasken fordi jeg kvelden i forveien fant ut at det lå i en leilighet samboeren min disponerer et godt stykke unna. Det ble derfor til at jeg drasset med meg speilreflekskameraet, og med en smekkfull CRJ synes jeg det var litt kronglete å mase med å ta bilder hele tiden. Derfor er det ingen bilder fra kabinen under selve turen.

Jeg fan frem til 4A – det fremste setet bak gardinen. Avgang var omtrent på rutetid i strålende solskinn (noe det har vært hver gang jeg har satt meg i en CRJ på OSL). Vi takset helt ned i sørenden før take-off fra 01L. CRJ-take-offs er veldig fascinerende: De akselererer som raketter og oppnår høy fart på kort tid. Likevel synes jeg de bruker lang bane før de tar av.

Overfarten var behagelig. Jeg fikk lest en artikkel, og inntok det noe kjedelige smørbrødet (denne gangen med käse) til et glass juice. Folka på business var stresset, ettersom de skulle rekke videreforbindelsen til MIA, som hadde avgang like etter vår ankomst.

Landingen gikk smertefritt på rutetid i DUS, der det var overskyet. Vi var raskt av banen, og takset deretter forbi en haug med CRJ-maskiner (blant annet en -900 jeg tidligere hadde fløyet mellom HAM og VIE) som sto parkert. Vi fikk buss inn til terminalen, der den én time og 30 minutter lange ventetiden gav rom for litt jobbing.

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

8/11-2010: LH3092 (Lufthansa)
DUS-VIE
B737-300/D-ABEP

Min flight nummer 100 sto for dør. Jeg hadde ikke tidligere fløyet Lufthansas 737-maskiner, og så frem til en ny erfaring. Da jeg sjekket inn ved gaten ba jeg om et sete langt foran, og fikk tildelt 4F.



Flyet som skulle ta meg på min lille jubileumstur ble bygget og levert til Lufthansa i 1992. Det var likevel veldig pent og rent, og var ikke slitt. Det kom litt overraskende på meg at jeg fikk hele rad fire for meg selv. Også raden foran var tom, mens de fleste satt litt bak i flyet. Jeg vil tippe at kabinfaktoren var på rundt 50-60 prosent.





Sjokolade ble servert da vi kom oss opp på cruise, og jeg unnet meg to Warsteiner i anledningen jubileet.



Det var tett trafikk over Europa, og jeg så flere andre maskiner i luften, blant annet en Swiss A320 som krysset rett bak oss.



Servicen om bord var det lite å si på. Effektivt, medium vennlighet og generelt forutsigbart.

I Wien var det tett tåke, og jeg så ikke bakken før kort tid før touch-down.



Det var en hektisk dag på Wiens lufthavn og mye folk i terminalbygget. Jeg kom meg likevel raskt gjennom folkemengden som nummer to ut av flyet, og fikk bagasjen som en av de første – akkurat i tide til å rekke 15:00-avgangen til Slovak-lines mot Bratislava, som gikk fra bussholdeplass 7.

Det var imidlertid ikke mange (her heller) som ville dele turen over grensa med meg:



Turen tok i underkant av 50 minutter, og det var tydelig når grensen til Slovakia var nådd. Det er noe som er veldig gjenkjennelig i postkommunistiske land…

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

Destinasjon: Bratislava
Land: Slovakia
Innbyggere: 430 000/ 5 500 000

Slovakia ble selvstendig 1. januar 1993 etter at forhandlingene mellom tsjekkerne og slovakene ikke nådde kompromiss i etterkant av Tsjekkoslovakias første valg. Det var uenighet om hastigheten på reformene etter Sovjetunionens fall som var det største spørsmålet. Dessuten var det flere som ville skilles fremfor å forbli ett land. Uten territorielle krav overfor hverandre og en føderal struktur som tilrettela institusjonelt for deling av landet, mener mange derfor at skillsmissen var uunngåelig. Den var fredfull splittelse, og landene har ikke hatt noen konflikter seg i mellom i ettertid. Selv om slovakene mest sannsynlig hadde vunnet økonomisk på å være avhengig av Tsjekkia, var ikke dette ønskelig. Landet var preget av tungindustri som en følge av et forsøk Sovjetunionen gjorde på å rette opp landets økonomi, men fremdeles lå Slovakia langt bak Tsjekkia rent økonomisk. Tsjekkia var derfor ikke lenger interessert i å bruke alle pengene sine på å hjelpe Slovakia, og Slovakia var ikke interessert i å være underlagt Praha, ettersom fremtiden som selvstendig stat med blikk vendt vestover la grunnlag for økonomisk vekst i landet.

I dag har landet kommet langt, og er blant de postkommunistiske landene som gjør det best økonomisk. Mye skyldes den geografiske posisjonen, men at landet selv fikk styre de økonomiske reformene etter Sovjets fall har nok også vært av betydning. Det bor omtrent 5 000 000 mennesker i Slovakia, hvorav flesteparten er fra landet, mens grenseområdene i sør preges av en ungarsk minoritet.

Jeg ankom raskere enn forventet, og gikk av på Einsteinova, en gate som ligger på Wien-siden av Donau. Gamlebyen og sentrum for øvrig ligger på den andre siden, så jeg ble nødt til å ta en lokalbuss videre over Novy Most (nybrua). Derfra var det gangavstand til hotellet, men med tung bagasje var det ikke bare-bare å karre seg gjennom byen – som har veldig mye brosten på bakken.

Hotellet – eller pensjonatet – var bra. Jeg ble vist til rommet, som så slik ut:



Det var nokså tett program under store deler av oppholdet, men med både helgefri og flere ettermiddager (og veldig sene kvelder) til disposisjon ble det mer enn nok tid til å bli kjent med byen. Dette er slottet i Bratislava, som ligger på en høyde med god utsikt over byen:



Parlamentet ligger også på denne høyden, men er ikke så vakkert som slottet. Presidentpalasset lå på sin side plassert midt i bykjernen.

I gamlebyen var det veldig trivelig, og mange hyggelige restauranter og utesteder. Godt øl til en billig penge er heller ingen uting!













Novy Most – nybrua – med UFO Café på toppen:





Det var tett flytrafikk i luftrommet over oss. Jeg har ikke verdens beste linse, men fikk et par interessante:





Det er gode hotell- og restauranttilbud i byen. Radisson Blu og Park Inn ligger veldig sentralt i et fint strøk. Her en flott restaurant som i 2008 ble kåret til Slovakias beste. De hadde rimelig lunsj som anbefales på det sterkeste.



I helgen reiste vi til en liten landsby på grensen til Østerrike som heter Devin. Der har de et kjent slott som i sin tid ble ødelagt av Napoleon. Jeg likte meg godt på stedet.





Like før avreise fra Bratislava var vi så heldige å være tilstede på markeringen for fløyelsrevolusjonen (overgangen fra Sovjetdiktatur til demokrati – Tsjekkoslovakias selvstendighet), der selveste Lech Walesa talte. Her sammen med Slovakias statsminister.



Mange hadde møtt opp for å feire.



Totalt sett er jeg veldig fornøyd med Bratislava som destinasjon. Jeg reiser gjerne tilbake. Byen bar ikke så preg av å være turistifisert (med noen gater som unntak), og er billig å bo og spise i. Med fly til Wien har man også gode muligheter for å reise dit. Bratislavas flyplass er lite trafikkert, og i den grad det er noe trafikk er det snakk om Ryanair til for eksempel London, Milano og et par andre steder, samt CSA og LOT til henholdsvis Tsjekkia og Polen.

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

Destinasjon: Budapest
Land: Ungarn
Innbyggere: 1 700 000/9 900 000

For å komme seg fra Bratislava til Budapest er det mest hensiktsmessig å reise med tog. Billetten kunne kjøpes på forhånd på stasjonen, og kostet 16 Euro tur/retur (det kostet faktisk mer med en enkeltbillett enn en tur/retur-billett). Toget har avgang tre-fire ganger om dagen, og vi tok et med avgang klokken 09:54 og ankomst i Budapest i 12:30-tiden.



Toget kom fra Praha, og mange passasjerer skulle av. Det var mulig å reservere plasser for to Euro, men det var ikke nødvendig, fikk vi beskjed om, noe som stemte. Vi fant oss lett plasser, og var snart på skinnene sørover på kontinentet.

Ingenting å si verken på benplass eller konfort.


Det var liten tid i Budapest, men mellom to av programpostene fikk noen av oss sneket oss til en tur langs Donau og over en av broene i retning av Parlamentet, der vi hadde en avtale rundt tre kvarter senere.

Parlamentsbygget er av de mer spektakulære i Europa, og overgår i mine øyne selv Westminster.



Det er like flott inni:



Dessverre har Ungarn store økonomiske utfordringer. Landet har en enorm statsgjeld, og regjeringene har den siste tiden vært preget av korrupsjon og løyner om de økonomiske forholdene i landet. Ungarn var tidligere av de rikeste i Europa, og ved Sovjetunionens undergang var det mange som håpet på å styrke landets posisjon i europeisk kontekst. Det gikk motsatt vei. I dag, 20 år etter overgangen til demokrati og markedsøkonomi, merket jeg stor forskjell på Bratislava og Budapest. Fattigdommen var mer fremtredende i Ungarn, og byen fremsto som mer skitten. Før hadde det vært omvendt.



Det er kanskje også derfor ungarerne er det postkommunistiske folkeslaget som er minst fornøyde med demokratiet og i størst grad anser tiden før 1989 som bedre. Det har tross alt gått 20 år, og forbedringene har uteblitt. I tillegg til korrupsjon og regjeringsrot lå derfor mye til rette for at to antisystempartier klarte å mobilisere velgere ved årets valg. Det ene partiet er et høyreekstremt og nasjonalistisk parti som heter Jobbik.



Dere skjønner hva jeg mener hvis dere tar en titt på denne:

http://www.youtube.com/watch?v=CDiUs_7RRzQ

Byens arkitektur er flott, og gatene veldig spektakulære. Av det lille jeg fikk se av byen denne dagen, ble jeg fristet til å komme tilbake.



Hjemreisen til Bratislava var også med tog. Av de forintene vi hadde igjen kjøpte vi øl til togturen. Det ble riktig så hyggelig på toget, selv om enkelte av oss blundet litt på ferden nordover. Det hadde tross alt blitt inntatt en del alkohol under middagen litt tidligere også. Selv hadde jeg drukket både øl og whisky ved siden av en ungarsk kjøttalerken.



Det ble noen flere dager i Bratislava før vår lille ekspedisjon formelt ble oppløst, og den siste helgen sto for dør. Noen reiste hjem, andre til Wien. Selv valgte jeg å dra til Praha, ettersom det ikke er lenge siden jeg var i Wien og fordi jeg faktisk aldri hadde vært i Praha. Kanskje på tide?

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

Destinasjon: Praha
Land: Tsjekkia
Innbyggere: 1 200 000/10 200 000

Avreise var tidlig fredag morgen fra Bratislavas hovedtogstasjon. Toget jeg skulle reise med skulle helt til Hamburg. Litt av en tur. Selv hadde jeg fire og en halv time foran meg, og jeg var mer enn klar for søvn. Den siste kvelden i Bratislava hadde blitt heller fuktig, så det fristet ikke akkurat med en togtur. Jeg fikk imidlertid en toseter for meg selv om bord i det tyske togsettet, og kunne slett ikke klage.







Ved ankomst somlet jeg med å finne en uttaksautomat og dobbeltsjekket vekslingskursen. Unnet meg en taxi til hotellet, som jeg i etterkant fant ut at jeg hadde betalt dobbelt pris for. Det ante meg, men det var uansett ikke snakk om mye penger.

Hotellet, Best Western City Moran Hotel, lå i grei avstand fra gamlebyen i sørenden av sentrum. Velkomsten var ikke hjertelig – ingen holdt døren oppe for meg da jeg kom med all bagasjen, og mannen i resepsjonen gadd ikke å vise meg hvor jeg skulle gå for å finne frem til rommet. Ingen hjalp meg heller med bagasjen, selv om de så jeg hadde mye å dra på. Et dårlig førsteinntrykk, med andre ord.

Rommet var helt ok, men ingen høydare.



Jeg brukte ettermiddagen på å se meg litt om, men da regnet kom trakk jeg inn i butikkene og brukte tiden på litt shopping. Jeg synes det var turister over alt – også turistsjapper. Derfor fant jeg ut at jeg måtte komme meg ut av gamlebyen – bort fra turistfellene. Dette orket jeg rett og slett ikke.

Etter middag – som for øvrig var på en veldig god kinesisk restaurant med bra service – gikk jeg litt på måfå og havnet nede ved elven. Det var ikke så mye liv denne fredagskvelden. Kanskje var jeg på de gale stedene, men jeg var også sliten etter gårsdagen, og dro nokså tidlig tilbake til hotellet.

Dagen etter var været bedre, og jeg dro umiddelbart etter frokost over på den andre siden av elven, der det var langt hyggeligere å rusle rundt. Det var åpenbart et ambassadestrøk, likevel hyggelige gater med flere kafeer og puber.



Jeg bestemte meg for å ta en tur opp på høyden for å skaffe meg litt oversikt. Det ble en lang tur, men det var veldig pent der oppe.



Da jeg kom ned igjen fant jeg en hyggelig kafé og spiste et helt ok måltid. Synes det var overpriset, og det forsterket egentlig bare inntrykket av Praha som turistfelle.

Jeg ruslet deretter over en av broene (den ene var så full av turister at jeg snudde og fant min egen bro) som ledet tilbake til gamlebyen. Sjekk alle turistene på denne broen.



I gamlebyen gikk jeg tilbake til en butikk og prøvde en jakke for andre gang. Heller ikke i dag hadde de min størrelse, så jeg lot være å kjøpe den.

Så var jeg egentlig fornøyd. Praha var vakker, men turistfellene på hvert gatehjørne ødelegger mye. Du betaler for mye for maten og du møter nordmenn eller store omvisningsgrupper over alt. Hadde jeg hatt litt lenger tid ville jeg dratt lenger ut av byen og fått et inntrykk av Tsjekkia og Praha slik det egentlig er. Jeg er glad jeg i det minste brukte mye tid på andre siden av elven, men jeg er skuffet over byen slik den har utviklet seg ellers.

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

20/11-2010: LH1693 (Lufthansa/City Line)
PRG-MUC
Avro RJ85/D-AVRJ

T-banen tok meg til et av endestoppene, hvor en buss tok meg videre til flyplassen. Det gikk raskt, og er den billigste måten å komme seg ut dit på. Da jeg ankom flyplassen ble jeg overrasket over størrelsen.





De siste skillingene gikk med til fornuftige saker:


Innsjekk var gjort via Lufthansas sider på forhånd, og 4A var sikret. I Lufthansas avromaskiner er det 3+3 seating, i motsetning til for eksempel Swiss, som har 2+3. Flyet som skulle ta meg til på rute 1693 til MUC denne ettermiddagen var bygget i 1996 og har kun fløyet for Lufthansa City Line. Jeg fikk raden for meg selv, og så frem til en kort tur i den morsomme maskinen. Men fy som disse bråker – det hadde jeg glemt. Benplassen var likevel god der fremme i kabinen. At jeg satt foran gardinen var også hyggelig – selv om den ikke var i bruk.



I dag tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle drikke noe annet enn Warsteiner, og bestilte et glass hvitvin til sjokoladen (forferdelig kombinasjon). Helt ok, men litt under gjennomsnittet vil jeg si.



Vi var i rute, og i måneskinnet kunne jeg se flere fly foran oss på vei ned mot MUC. Det lave skydekket gjenspeilet månens lys, så det var lett å følge med i mørket. Etter landing ble vi busset inn til terminalen.





20/11-2010: LH2456 (Lufthansa)
MUC-OSL
Airbus A319-100/D-AILK

Under det korte oppholdet i MUC spaserte jeg meg en liten tur og beundret ANAs 777, South Aftican Airways’ A340 og ikke minst flere av Lufthansas A340-600-maskiner som sto parkert på rekke og rad. Jeg rakk en kakao ved gate, og vi ble etter hvert busset ut til D-AILK, en Airbus A319, som skulle ta meg tilbake på norsk jord.

Alle kom seg om bord. Jeg hadde valgt sete 11A, ettersom de fremre setene var blokkert ved innsjekk. Helt ok for min del, bortsett fra at jeg ikke fikk avis da besetningen delte ut dette.

Jeg ble så litt forundret over at vi ikke startet opp. Alle var for lengst om bord, og vi var over scheduled departure. Kapteinen annonserte så at det ikke gikk å skru av flyets Air Condition-anlegg, noe som må gjøres for å få motoren i gang. De trengte derfor teknikere, og det ble anslått at de ville være på plass innen ti minutter, og at selve ”operasjonen” ville ta rundt en halv time.



Personalet var raske med å dele ut sjokolade og drikke til passasjerene, og med ledig midtsete klaget jeg ikke. Jeg håpet bare vi slapp å bytte fly. Det gjorde vi, og en time etter opprinnelig avgangstid var vi i farta. Det hadde blitt fylt mer fuel, ettersom kapteinen ønsket å fly fortere til Oslo enn vanlig. Det synes jeg hørtes rart ut – jeg trodde man alltid fløy så fort det var mulig.

Smørbrød og øl ble servert i kjent Lufthasa-stil. Jeg var sliten og kunne tenke meg en blund. Det tok imidlertid veldig lang tid før de slukket belysningen i kabinen, noe som irriterte meg. Jeg minnes tiden jeg bodde i England, og ofte brukte Norwegians kveldsflyvninger til Bergen. De var alltid raske med å skru av lyset og holde det av, noe som gav behagelige flyturer. Det burde Lufthansa (og andre selskap) også praktisere – det er ikke nødvendig med full belysning bare fordi de deler ut en tørr sandwich.

Landing i Oslo ble kun 35 minutter etter rutetid, så vi hadde i det minste tatt igjen litt. Her var det også snødd siden sist.

Jeg gikk raskt gjennom tax-free-en, og heldigvis – også denne gangen – var det ingen tollere som ville sjekke kofferten min. Flytoget tok meg til byen, og det føltes bedre enn på lenge å legge seg i sin egen seng.





Konklusjon
Lufthansa er forutsigbart, men leverer et veldig akseptabelt produkt. Selskapet er profesjonelt, effektivt og leverer mye for pengene.

Av stedene jeg besøkte er det Bratislava som har gitt best inntrykk. Det er nok urettferdig overfor de andre, ettersom jeg har tilbrakt langt mer tid i denne byen. Jeg reiser imidlertid gjerne tilbake til Budapest.

Praha fremstår for meg som en felle. Det kryr av turister, dermed har også prisnivået i byen økt betraktelig. Det er vakre bygninger og egentlig en ganske flott by som burde besøkes, men jeg hadde ikke satt av for mye tid i bykjernen. Den tsjekkiske landsbygda har helt sikkert mye mer å by på enn hva Praha har.

I 1991 møttes Tsjekkoslovakia, Ungarn og Polen for å diskutere europeisk integrasjon i Visegrád (derav navnet Visegrád-landene). Integrasjonen har kommet langt, kanskje aller lengst i Tsjekkia. Som det mest utviklede landet i regionen og en lang historie som økonomisk sentrum er det heller ikke overraskende. Alle landene har kommet langt, men Ungarn står overfor betydelige utfordringer i tiden som kommer. Rent politisk er landet i en spesiell situasjon akkurat nå, men de generelle utviklingstrekkene i regionen tilsier at alle landene går mot en vesteuropeisk struktur på det politiske systemet. Hvorvidt dette vil påvirke den europeiske integrasjonen og fostre vekst i landene er – til tross for at 20 år har gått siden overgangen til demokrati – høyst usikkert. Det er kanskje nettopp dette som gjør regionen spennende både som studieobjekt og reisemål.

God jul til alle!

Re: Pokračovanie: 3/4 Visegrád-landene 2010

Flott og detaljert rapport. Likte også "geografi og historie" delen i den

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Veldig bra skrevet og flott rapport

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Spennende rapport. Takk for det. Skulle til Budapest denne helga her, men pga cæret i Europa ble jeg heller stuck i FRA slik at vi aldri kom oss til Budapest. Det var synd, men får heller ta det ved en annen anledning.

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Flott og utfyllende rapport. Så synd at du ble litt skuffet over Praha. Besøkte både Praha og Budapest i August i fjor og Praha var den byen som sjarmerte meg mest. Opplevde prisnivået i Praha som ganske lavt (typisk treretters med øl på OK+ restaurant til ca 250 kr) og mye flott arkitektur. Turistfellene er selvfølgelig mange, det har jo utviklet seg til å bli en yndling for europeiske weekendturister... Ser du droppet Karlsbroen Der er det så mye folk at du ser bare hodene til andre turister og ikke særlig mye av selve broen, og sannsynligvis ett av de stedene i Europa med størst risiko for å bli rundstjålet av lommetyver Uansett, hva man beklageligvis ofte opplever i postkommunistiske land er at servicenivået er lavt blant ansatte i servicebransjen. Under kommunistæraen vanket det aldri belønning for å yte service, skulle man få noe ekstra var det bare å karre til seg med begge hender... Men igjen, super rapport!

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Knall lesning det her. Informativt og lærerikt.

Du er ikke aleine om å ha betalt dobbelt for taxi i Praha. De er nærmest en egen rase i Praha disse taxi sjåførene føler jeg. Alltid stappfullt med turister, så at litt av sjarmen forsvinner er jeg enig med deg i. Er tilogmed mye folk der i januar, om enn ikke så mye som vår, sommer og høst. Og som nevnt over her er det fort gjort å bli tømt for lommeboken.
Det har jeg selv nesten erfart. Prisnivået syns jeg forøvrig er temmelig greit. Det er jo tross alt en av de store turist byene på kontinentet.

Bratislava frister å ta en tur til. Har ikke vært i Wien heller så der burde det jo absolutt være muligheter for en kombinasjonstur. Takk igjen for T/R. Og god jul..

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Meget informativ og lærerik rapport, også mange fine detaljer og observasjoner. Leser gjerne flere slik, men vet det er mye jobb å skrive slik. Takk for at du tok deg tid til å skrive.

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Tusen takk for velskrevet og svært informativ rapport, med flotte bilder! For en statsviter og flyentusiast som meg, må dette være det nærmeste man kommer en perfekt rapport! Lufthansa gir deg mye for pengene - og selvsagt velger man dem fremfor å haike med Kjos til Praha. Synd jeg ikke fikk blitt med til Bratislava, men blir med til Toulouse i februar!

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Takk for utmerket rapport ! Et bra supplement til "rapport" over lunsjbordet . Det var også svært interessant å lese om forskjellene mellom landene som jeg slett ikke var klar over. I norske medier leser jo man nesten aldri om disse landene. :angry:

Oppfatningene om byer er svært subjektive, er min erfaring. Selv synes jeg ikke Budapest var all verden, mens Praha er en by jeg allerede har besøkt to ganger. Synes den byen har en helt spesiell stemning, tross turistene. Det var også lett å finne rimelige steder med bare lokale folk. Og byen er jo, i motseting til Budapest, helt intakt og uten kopier etter 2. verdenskrig.

Spørs om det ikke blir noen turer nedover i vår.... Lufthansa er stort sett førstevalget. :drink

Re: Pokračovanie: Tre av fire Visegrád-land 2010

Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Bra dere likte tilleggsinformasjon samt bildene jeg har lagt ved.

Ezp1 said:

Opplevde prisnivået i Praha som ganske lavt (typisk treretters med øl på OK+ restaurant til ca 250 kr) og mye flott arkitektur.

(...)

Uansett, hva man beklageligvis ofte opplever i postkommunistiske land er at servicenivået er lavt blant ansatte i servicebransjen. Under kommunistæraen vanket det aldri belønning for å yte service, skulle man få noe ekstra var det bare å karre til seg med begge hender.

Click to expand...

Når jeg er kritisk til prisnivået er det ikke for å sammenlikne med vesteuropeiske storbyer eller Norge. Jeg vet at man bare et steinkast utenfor Praha får middager til mellom 50 og 100 kroner med drikke til maten. Opplevde dette også i Bratislava, og ikke minst på de mer avsidesliggende restaurantene. Det gjør man også sikkert i Praha, men jeg opplevde at de lå litt bedre gjemt her enn de andre stedene jeg besøkte på turen. Ellers er jeg helt enig i at det er en vakker by, jeg er ikke skuffet i den forstand, og jeg reiser gjerne tilbake hvis anledningen kommer.

Enig hva angår servicenivå. Restaurantene er ofte fine, men maten kommer mange ganger i puljer, folk er lite vennlige (dette har tatt seg opp) og det er sjeldent noe ekstra som tilbys.

AirbusTrond said:

Oppfatningene om byer er svært subjektive, er min erfaring. Selv synes jeg ikke Budapest var all verden, mens Praha er en by jeg allerede har besøkt to ganger. Synes den byen har en helt spesiell stemning, tross turistene. Det var også lett å finne rimelige steder med bare lokale folk. Og byen er jo, i motseting til Budapest, helt intakt og uten kopier etter 2. verdenskrig. k

Click to expand...

Enig i at byen er flott. Hadde jeg hatt mer tid hadde nok også jeg funnet de mer lokale restaurantene. Men som jeg skrev; kritikken er litt uberettiget - jeg var i Praha i to dager, og i Bratislava i en og en halv uke.