Så var det hjemreisen da……
Når reisefølget forteller at de kom til Bremen fra Kastrup med en SAAB 2000 spisses ørene. Her har man jo sjansen til et nytt selskap, Ostfriesische Lufttransport GmbH (OLT) og en ny flytype. Man griper til telefonen, og ringer det unevnelige reisebyrået. Oppgir bekreftelsesnummeret til den hyggelige damen, og legger frem mitt ærend. Takket være android-appen som MrBacardi her har laget har jeg allerede funnet ut at det er en ankomst fra Kastrup klokken 22:25, altså en drøy time før jeg ellers ville ankommet.
Den hyggelige damen på reisebyrået forstår mitt ønske, men launcher en forklaring om at jeg har en Lufhansa billett, og det er ikke helt only only å endre den. Just do it, er mitt svar. Hun lover å ringe tilbake i løpet av fem minutter. Tre minutter etterpå ringer hun, alt i orden, hun sender bekreftelse via
SMS. Skriv nå ut billetten med en gang, er min bønn, mens jeg refererer til plunderet dagen før. Jada, det blir gjort as we speak. Jau skit!
DFS som vi altså skulle besøke, blir besøkt. Vi er ferdige omtrent ved lunsjtider, og bestemmer oss for å sjekke inn og dra til byen og se oss om der. Noen er litt øltørste også, solen skinner og alt er såre vel. Hvor lenge var Gandalf i paradis, spørges? Helt til insjekk ble forsøkt. Akkurat ja. Automater vil ikke vite av meg i dag heller. Går til skranken til OLT, nja, njei, dette går ikke.
Den hvite trollmannen blir svart i sinn. Og skinn også, muligens. Staven (les: telefonen) gripes, her skal det ordnes! Jess, der telefoneres. En annen dame svarer. Hun kan ikke finne noen booking på meg, hverken referansenummer eller etternavn gir det forventede svar. Så book meg på nytt da!
Nei, det kan jo bli dobbelbooking, og styr med det. DISLIGAF? Gandalf blir litt skarp i stemmen. Sjefsstemmen kommer frem, med andre ord. Hun får grei beskjed om at jeg ikke bryr meg katten (eller hunden, om du så foretrekker) om det blir dobbel- trippel- eller kvadruppel booking. Skaff meg en billett, jeg vil hjem! Oslo fraksjonen ser bestyrtet på meg, dette er en side av Gandalf som tydeligvis er ukjente for dem. Selv om vi alle har kjent hverandre i årevis. Den annen halvpart av telefonsamtalen spakner litt, og ja, jo, selvfølgelig, vi skal ordne og fikse og alt skal bli så vel atte. Men det er noen som er til lunsj, de kommer tilbake om ti minutter, kan hun ringe tilbake da?
Gandalf viser sitt sedvanlige storsinn. Kvarteret går, da ringer telefonen. En annen dame. Hun som jeg hadde i tale tidligere i morges. Jo, hun både husker og har funnet bestillingen, og alt skal være i orden nå. Den var selvfølgelig ikke skrevet ut. Tilbake til OLT som skriver ut boarding kort, og tar hånd om pilotkofferten som jeg ikke gidder å drasse på i byen.
Tar bybanen til sentrum, finner en plass på torget, kontraherer kjØLig drikke som i god ordning blir levert, og fortært. Mer kontraheres. Og mer igjen. Så er det på tide å dra utover til Flughafen Bremen igjen. Nå skal det skytes inn i edruskapens ånd at siden jeg hadde bilen på Flesland var min kjølige drikke alkoholfri.
SAAB 2000 står på agendaen. Buss ut, man hilses velkommen av Petra, som er alene i kabinen. Configen er 1+2, jeg har singel sete. Rett bak vingeroten. Setene er i mørk blått skinn, og komfortable å benytte seg av. Knyttnevetesten bestås med glans, man befinner seg vel. Safety demo er litt annerledes, OLT har ikke tape slik som WIF. Nei, Petra forteller først på tysk og engelsk hva hun skal demonstrere – så demonstrerer hun og forteller deretter på tysk og engelsk hva hun nettopp har demonstrert. Altså gjør hun dette tre ganger, setebelte, oksygenmaske og redningsvest. Innen hun er ferdig med alt dette er vi for lengst linet opp på rullebanen, så vi blir stående der og vente. Omsider er Petra ferdig med kabinsjekken og det er skaftene i veggen og away we go.
Kabinfaktoren er høy, jeg anslår på 90-tallet, men SAAB-en virket sprek nok den. Lydnivået er som i en Q400, men noe mer basso. Ikke ubehagelig, med andre ord. Petra serverer sandwich, kaffe og drikkevarer. Vi lander på skarpeste rutetid på Kastrup, igjen buss inn til terminalen. Våre veier skilles her, Oslo banden har avgang 20:00, jeg 21 = lounge time. Siste leggen er uneventful, hva kan man si om en MD80 som ikke allerede er sagt? Men gate A25 på Kastrup har jeg en mening om.
Hvem i hlvte er det som har designet den piren? Og hvem i hlvte var det som sa hipp hurra, dette blir bra og bestilte det? Jeg fikk en sakral følelse av å gå den lange veien utover der. Ikke at det er den verste følelsen man kan få, men jeg trodde meg å være i Bodø domkirke. Med de små firkantede vinduene spredd hulter til bulter opp ad vegger (men ikke nedad stolper). Tomt var det også. Man fikk ikke følelsen av å være på en flyplass, man ser jo for pokker ikke en damn dr*tt der? Vel, hjem kom man da, og det var hele vitsen.
Bremen virket på meg som en hyggelig by, det er jo tross alt en Hansa Stadt! Drar gjerne tilbake dit ved anledning, men jeg tror jeg booker reisen annet steds hen. Totalt sett leverte Lufthansa, OLT og
SAS topp produkt, OLT var en positiv overraskelse. Reisebyrået snakker vi ikke mer om.
Mvh,